Rom. 8:38-39: "For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." Hvor mange ganger har du ikke lest dette verset, eller hørt det lest opp av forkynnere og talere? Det er et sterkt oppmuntrende vers som sier noe om hvor mye Gud elsker oss, og hvordan vi

De fleste jøder trodde ikke at Jesus var Messias, frelser-kongen, men de ventet på hans komme. Paulus var en av dem, og ventetiden fylte han med egne lovgjerninger for å kjøpe seg favør hos Gud. "Dere har hørt om hvordan jeg fór fram den gang jeg levde som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. Jeg gikk lenger i min jødedom enn de fleste jevnaldrende i mitt folk og var enda mer brennende for tradisjonene fra fedrene." (Gal. 1:13-14) Hvilket sj

La oss se litt på grunntekstordet for "i, inne i, på innsiden av" som Bibelen blant annet bruker for å beskrive vår plassering i Kristus. Grunntekstordet er greske en, og når vi studere alt som det anerkjente Strongs bruker når dette ordet oversettes er det hevet over enhver tvil at ordet betyr: i, inne i, på innsiden (av). Men av en eller annen grunn er ikke Bibelen konsekvent i oversettelsen, og hva som er årsaken kan man jo lure på. Min tolkning er at om ordet for "i Krist

I Apg. 17:28 står det; "For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere sier: "For vi er hans slekt." Hvem er vi? Er det de troende, de vi kaller frelst? Er det de som er Guds slekt, og de ikke-troende er det ikke? For om det var slik at både troende og ikke-troende, eller frelste og ufrelste er Guds slekt, vel da må vel noen og enhver av oss revurdere Evangeliet, eller hur? Det er Paulus som er sitert, men for å se hvem han sier dette til må

1. Joh. 4:17-18: "Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for vi er slik som han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt." Gud er kjærlighet (1 Joh. 4:8) og i dette verset beskrives Guds mål med oss, Han som ER kjærlighet ref. 1. Joh. 4:8. Men hva er egentlig Guds mål med oss? Hva betyr dette? H

Rom. 12:2: "Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne." Spørsmålet i overskriften er om du er villig til å se på dine doktriner og sannheter i et nytt lys. For det er der "slaget står" - om du er villig. Oppfordringen er klar nok, - LA DERE FORVANDLE - og i dag skal vi se litt grundigere på dette velkjente verset og smelle av

Hvis du ikke vet at evig er oversatt fra adjektivet aionios som får verdi av det objektet det beskriver, eller at straff er oversatt fra gartner-uttrykket kolasis som beskriver en positiv beskjæring av et tre til treets beste, vil du ikke klare å se storheten i Evangeliet. Uten tilstrekkelig kunnskap vil du feilaktig tro at aionios kolasis betyr evigvarende straff, og gå glipp av at det faktisk betyr: "-en midlertidig, tidsbegrenset og positiv korrigering til den det gjelder

Ef. 2:8: "For av nåde er dere frelst, ved tro." Mange sier at vi er frelst av nåde, altså som en gave, men at man i tillegg må velge å tro det. Vi kaller det ofte for å ta noe imot i tro. Verset er i følge deres tolkning todelt der nåden en gave, troen vår oppgave. Troen tolkes til å være noe vi både kan og ikke minst MÅ produsere selv, og at evnen til å tro ligger innbakt i vår frie vilje. "Du må velge å tro!" sies det. "Joda, frelsen er av nåde, men så er det opp til deg om

Joh. 10:14-16: "Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene." "Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde." I disse kjente versene sier Jesus til jødene at Han er den gode hyrde. Bildebruken er tidsriktig, og hyrde (poimḗn) betyr iflg Strongs; "- en hyrde (pastor på latin), i over

Det er noe spesielt med forholdet mellom Jesus og steiner. De står i en sterk kontrast gjennom hele Bibelen, uten at jeg vil påstå jeg ser noe annet enn kun et lite glimt av noe spennende. Vi vet at loven ble skrevet på steintavler, og at det første som skjedde når menneskene ble konfrontert med disse lovene hugget i stein var at over tre tusen mennesker døde. Tilsvarende ble over tre tusen lagt til menigheten på pinsedagen. Dette er sterke bilder som sier noe om resultatet a