Hvorfor bli frelst hvis det ikke finnes et helvete?

Ja hvorfor gidde egentlig? Jeg har fått spørsmålet/påstanden mange ganger av kristne mennesker som er helt sikre på at om det ikke finnes et helvete så vil de færreste velge å bli kristne. Bakgrunnen er at fordi jeg påstår at det ikke finnes et helvete, så er jeg dermed skyld i å avfolke himmelen og befolke helvete.

Jeg lurer mennesker til å ikke bli kristne og sender dem i praksis rett til helvete, er deres påstand.

Denne min forbrytelse må selvsagt straffes, og på Facebook dømmes jeg alt fra alt til å druknes med en kvernstein rundt halsen, til å måtte tilbringe evigheten på det varmeste stedet i helvete, og som på toppen av alt byr på den aller verste torturen.

Mange tror altså at frelse trenger helvete som helt nødvendig kontrast: "for hva skal man eller frelses fra?" spør de retorisk. Jeg tror ikke vi frelses fra noe annet enn løgnen om Gud i våre sinn, og at Guds kjærlighet er større enn at den trenger evig pine som alternativ.

Frelse er få evig liv der uttrykket "evig liv" ikke primært beskriver lengden, men kvaliteten i å leve i et intimt felleskap med Gud med alle de velsignelser og goder dette medfører. Det evige livet er å være bevisst sin posisjon , status, og rettigheter som sønn eller datter av Gud.

Joh. 17:3: "Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus."

Grunntekstordet for "kjenne" (ginosko) beskriver et så tett og intimt kjennskap/fellesskap at det på hebraisk også brukes om samleie.

Frelse er derfor å bli bevisst at man er et Guds barn, og leve i et intimt felleskap med Gud. Dette samlivet og fellesskapet er av en slik karakter at det i Bibelen sammenliknes med et ekteskap.

Mange som tror på helvete spør retorisk: "Hvorfor bli frelst hvis det ikke finnes et helvete?"

Mitt svar er: "Hvorfor leve sammen med ektefelle og barn hvis det ikke er en straff for å forlate dem?"

Spørsmålet er for dumt til å svare seriøst på, ikke sant? For ingen av oss har vel valgt å gifte seg for å unngå straff, men på grunn av kjærlighet? Skulle da livet med Jesus være mindre tiltrekkende, slik at vi må trues til det med evig pine som alternativ?

Setter vi så lite pris på Jesus at uten et helvete som kontrast så gidder vi rett og slett ikke å ha med han å gjøre? Er det den Jesus vi forkynner?

Jeg kan bare svare for meg selv, og det er at om det så ikke var et liv etter døden ville jeg allikevel ha levd sammen med Jesus. Jeg ikke bare elsker Jesus, men til og med liker ham!

Hvorfor ble du gift med din "bedre halvdel" i første omgang? Var det fordi det ventet et bål på utsiden av kirka der du skulle brennes om du sa nei? Var det ditt motiv?

Jeg vet hva svaret ditt er, og at du ikke trengte å skremmes til å gifte deg med din ektefelle. Men tenk at mange tror faktisk at uten at helvete er alternativet vil ikke mennesker følge Jesus?

Kanskje det er på høy tid at vi avvikler helvete fra kristen forkynnelse, og i stedet for å prøve å skremme mennesker med helvete viser vi dem heller kjærlighet uten betingelser slik Jesus gjorde? For Jesus er mer enn nok i selg selv, og hvis noe er tydelig i Bibelen er det at mennesker fulgte etter ham av kjærlighet - ikke av frykt for straff.