Er Gud din torpedo?
Bibelens røde tråd er å elske alle mennesker inkludert sine fiender, gjengjelde ondt med godt, og å aldri ta hevn om du blir utsatt for en urett. Å være en kristen handler om å leve etter en høyere standard når det kommer til kjærlighet, nåde og barmhjertighet, men i dagens vers skal vi se på et vers som tilsynelatende påstår at Gud er vår torpedo og tar hevn på våre vegne. Kan det virkelig stemme?
I Rom.12:10 oppfordres vi til å; "Elske hverandre inderlig som søsken, sette de andre høyere enn dere selv."
Oppfordringen fra Paulus fortsetter i vers 13-17: "Vær med å hjelpe kristne som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke. Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. Vis enighet, streb ikke etter det som er høyt, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke. Gjengjeld ikke ondt med ondt, legg vinn på å gjøre det som er rett for alle mennesker."
Det hele kulminerer i vers 21, der Paulus konkluderer med å si: "La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!"
Tonen i kapittelet er tydelig - vi oppfordres om å være gode selv mot de som ikke er gode mot oss. Dette er da også plattformen som kristenlivet bygger på, denne idéen om at vi fra vår side alltid skal være gode, nådige og barmhjertige, og elske alle mennesker - også de som ikke fortjener det.
Det var jo dette Jesus så tydelig og klart demonstrerte i sitt liv, nemlig at han elsket alle mennesker uavhengig av deres gjerninger og prestasjoner. Derfor er det Paulus sier overhodet ikke revolusjonært for oss, men tvert imot er dette slik vi er vant til å tenke som kristne. Som Jesus skal også vi, ufortjent og av nåde, utvise kjærlighet, nåde og barmhjertighet til alle.
MEN, for det er nemlig et stort men i det Paulus sier. For om vi leser vers 19 - midt i hans innstendige oppfordringer om at vi skal elske både venner og fiender, og ikke skal ta hevn eller straffe urett begått mot verken oss eller andre - så sier han:
"Ta ikke hevn, mine venner, men overlat straffen til Gud. For det står skrevet: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren."
Hva er det Paulus mener? Vi skal altså ikke gjengjelde ondt med ondt, men det skal Gud gjøre? Er Gud vår torpedo?
Dette er jo som "på byen" der en av dine venner kommer i trøbbel, og du sier: "jeg tar han, gå bare du og sett deg." I neste øyeblikk ligger bråkmakeren på gulvet og blør neseblod, og du har hevnet kameraten din.
Er Paulus budskap at vi skal elske våre fiender slik Jesus viste oss, men at Gud skal "ta dem" for oss? Det kan da ikke stemme, for hva da med dette verset i Joh. 1:18:
"Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er."
Jesus viste oss jo hvem Gud er, noe han selv bekreftet i Joh. 14: 9-11: "Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld."
Nei, Paulus må mene noe annet enn man ved første gjennomlesning får med seg, for Jesus hevnet seg ikke mot mennesker som gjorde ham urett, og da gjør ikke Gud det heller. For hør; om Gud ikke er hundre prosent som Jesus, så var Jesus en bedrager og vår tro er uten innhold.
Men Gud ER som Jesus, for som det står i Joh. 1:18 så ikke bare viste Jesus oss hvem Gud er, men Jesus ER Gud. De to er ett, og alt Jesus sa og gjorde reflekterte Gud ett hundre prosent!
Så derfor må Paulus sine ord i vers 19: "Ta ikke hevn, mine venner, men overlat straffen til Gud. For det står skrevet: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren." bety noe annet, og la oss se litt på det.
Det første Paulus sier er i tråd med det Jesus viste oss, nemlig "ta ikke hevn." Hevn er oversatt av ordet ekdikountes, og har betydningene:
"et forsvar, hevn, rettferdiggjørelse, hevn, (b) full (fullstendig) straff."
ekdíkēsis er avledet av to ord;
- ek, "ut fra og til" og - díkē, "rettferdighet, dommer") - korrekt, dom som fullstendig utfører kjerneverdiene (standardene) til den bestemte dommeren, dvs. at det er dommerens indre person og karakter som avgjør utfallet.
HEVN i dette tilfellet betyr altså at man "påfører" et menneske noe som hundre prosent reflekterer de indre verdiene til den som påfører det. Derfor tror jeg at Paulus sier at vi ikke skal hevne urett begått mot oss, for da vil hevnen reflektere våre menneskelige verdier. De verdiene er ikke hundre prosent like Guds verdier, de er ikke konstante, men varierer i ulike deler av verden, i de ulike tidsperiodene, og til og med i oss selv da vi endrer oss fra år til år, fra ung til voksen, voksen til gammel.
Den eneste konstante og upåvirkelige faktoren er Gud, og derfor sier Paulus at vi skal overlate hevnen til Gud.
Guds "type" hevn kjenner vi via Jesu liv, og noe sterkere bilde enn korset finner vi ikke. For da sa Jesus: "tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!"
Guds "hevn" er rettferdiggjørelse og universell forsoning!
Paulus sier ikke at vi skal gjengjelde ondt med godt, men at Gud derimot skal gjengjelde ondt med ondt. Nei, han sier at årsaken til at vi ikke skal hevne våre fiender er at Gud vil at alle mennesker skal dømmes helt likt. For hadde vi vært våre brødres dommere, hadde straffene variert fra det ekstremt nådige til det ekstremt ubarmhjertige.
Men Gud er alltid den samme, og hans dommer er slik Jesus demonstrerte da ha tilgav sine egne torturister og mordere på korset.
Men noe skal dømmes skyldig, det har du helt rett i. Og det som skal dømmes og gjøres til intet er LØGNEN. Menneskeheten skal frikjennes, men løgnen skal dømmes skyldig og utslettes.
Konklusjon.
Det er kun Gud som er i stand til å dømme verden, da vi alle sammen har rester av det sataniske systemet straff og belønning i våre sinn. På grunn av syndens natur, systemet straff og belønning i våre sinn, vil vi føle trang til å straffe det onde og belønne det gode.
Men Gud sier "gjengjeld ondt med godt" for "straffen hører Herren til." For Guds straff er ikke som vår, men hans straff rammer kun det som forledet mennesket, nemlig løgnen i våre sinn.
Det siste verset du får i dag viser hvordan Gud renser oss, og brenner opp det som har tilslørt og forgiftet våre sinn - løgnen om Gud - i dette verset billedlig forklart som skallet (agnene) rundt hvetekornet. Vi (hvetekornet )skal alle samles i låven, som er et bilde på Guds evige rike.
Matt. 3:12: "Han har kasteskuflen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner."