Ikke hva, men hvorfor
Hvorfor gjør vi det vi gjør? Er det fordi vi vil, eller fordi vi føler vi må? I dag skal vi se nærmere på synd kontra tro, og via Skriften bevise at hvorfor er viktigere enn hva.
Dagens vers finner vi i Rom. 14: 23, og i 1978/85 utgaven av den Norske Bibelen står det slik: "Alt som ikke skjer i tro, er synd."
Bakteppet for Paulus påstand er interessant, og beskrives godt i hans innledning i vers 1-3 samme kapittel.
"Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. Én har tro til å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker. Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som lar være å spise, skal ikke dømme den som gjør det. Gud har jo tatt imot ham."
Paulus påstand, mildt sagt oppsiktsvekkende i hans loviske samtid, er at kvaliteten på gjerningen ikke er det viktige, men det er hvorfor man gjør det man gjør som betyr noe. Det er altså ikke hva man gjør som kvalifiserer til merkelappen synd, men hvorfor man gjør det.
I eksempel etter eksempel forteller Paulus at det ikke er kvaliteten på gjerningene som er viktige, men hva som er opprinnelsen til dem. Vi har allerede lest i vers 1-3 at han bruker mat som eksempel, og i vers 5 er det helligdager:
"Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like. Men enhver skal være fullt overbevist om sitt syn."
Paulus fjerner oppmerksomheten fra HVA og fokuserer kun på HVORFOR, og kommer med en konklusjon i vers 14: "I troen på Herren Jesus vet jeg, ja, er fullt viss på at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent."
Det handler altså ikke om hva man gjør, men hvorfor man gjør det.
Som dere sikkert kjenner til var Paulus, tidligere Saulus, en ivrig skriftlærd og også forfølger av de kristne. Han levde etter bokstaven, og hans rettesnor var loven alle dens gjør/gjør ikke. Hans agenda var kvaliteten på gjerningene, og loven regulerte i detalj temaene mat og helligdager, noe som jeg regner med er årsaken til at han bruker nettopp dette som eksempel.
Jeg kan forestille meg at mange av tilhørerne undret seg over dette radikalt nye budskapet fra den tidligere motstanderen av Jesu lære, der han så totalt tar fokus bort fra kvaliteten på gjerningene og over på den bakenforliggende årsaken.
I vers 19-23 kommer han med en avsluttende oppfordring:
"Så la oss gjøre det vi kan for å bevare freden og bygge opp fellesskapet. Ødelegg ikke Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det blir noe ondt for den som spiser og kjenner det som et fall. Derfor er det riktig ikke å spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre andre ting som fører din bror til fall. Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke fører dom over seg selv med det han velger. Men den som er i tvil når han spiser, han er dømt, fordi han ikke gjør det i tro."
Legg merke til at Paulus igjen bruker mat som eksempel, som i datiden vakte betydelig større oppmerksomhet enn det vil gjøre i dag. For jødene hadde en rekke lover som strengt regulerte hva de kunne og ikke kunne spise, og det at Paulus sier at man kan spise hva man vil så lenge du selv er komfortabel med det, er intet mindre enn oppsiktsvekkende.
Jeg tror at Paulus bevisst valgte mat og høytider som tema, fordi han visste det ville gi ham den nødvendige oppmerksomhet. I dag er ikke dette like oppsiktsvekkende, så for å forstå eksplosiviteten i det han sier må vi prøve å lese dette gjennom Paulus sine briller. Han felte i praksis en dødsdom over seg selv for det var ikke så mange år siden Jesus ble korsfestet for samme type budskap, og kristne ble fremdeles forfulgt og drept for sin tro.
Så om man lukker øynene og lever seg inn i den historiske konteksten, så får man en litt bedre forståelse av hva Paulus sier. Og det bereder også grunnen til hva jeg ønsker du skal se, og det er hva synd er. For siste setning som Paulus kommer med er "Alt som ikke skjer i tro, er synd."
Han har i flere eksempler forkynt at det ikke er selve handlingen, men opprinnelsen til den som er viktig. Paulus setter en kontrast mellom tro og synd, men hva mener han egentlig?
Da må vi se på hva tro betyr. og vi går til Strongs og ser at tro er oversatt av ordet pistis. Tro forklares helt krystallklart å alltid være en gave fra Gud, og aldri noe vi kan produsere. Tro er alltid mottatt av Gud, og aldri generert av oss. (ref. Strongs)
Ved å ta denne forklaringen inn i vers 23 forstår vi at det Paulus faktisk sier er at alt vi gjør, om det ikke er produsert av Gud i oss, så er det per definisjon synd. Om vi spiser grønnsaker eller kjøtt, holder den eller den dagen som hellig, om vi gir penger til de fattige, går på møter, ber og synger, leser og studerer, uansett hva vi gjør;
- om det ikke er født av Gud, produsert av Gud i og gjennom oss, så er det SYND!
Et vers du kan ta med deg på veien som gir ytterligere mening til dette er i Ef. 2:8-10: "For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem."
Synd er altså troens kontrast, og det forteller oss noe meget viktig. Nemlig at vi mennesker ledes av én av totalt to kilder, nemlig sannheten eller løgnen. Det eksisterer ikke flere kilder eller "kanaler" om du vil, og vi er som en radio med kun to radiokanaler. Enten spiller vi den ene, eller så spiller vi den andre.
Til deg som til nå har trodd at synd er det samme som en dårlig eller ond gjerning, så la oss gå igjen til Strongs og se på hva ordet synd er oversatt fra.
Synd er oversatt av det greske ordet hamartía, et feminint substantiv derivert av to ord:
A- ikke
MEROS - en del av
som gir betydningen at synd = ikke en del av "noe". Og dette "noe" som synd ikke er en del av, er Gud. Synd beskriver altså ikke kvaliteten på en gjerning, om du spiser kjøtt eller bare grønnsaker, om du betaler tienden eller ikke, gir penger til de fattige eller ikke, men at gjerningen din er produsert av løgnen.
Spennende nok bruker Strongs Rom. 14:23 som eksempel for å beskrive synd, og sier:
"synden kjennetegnes ved at gjerningen ikke er produsert, gitt kraft av Gud og hans iboende overbevisning, men er selv-generert og dermed ikke er en del av Gud."
Konklusjon.
Paulus sitt budskap om synd kan forenkles til overskriften, og det handler om HVORFOR - ikke HVA. Alt vi mennesker gjør er produsert av én av to kilder, løgn eller sannhet, og er gjerningen produsert av Gud i oss er det tro (produsert av tro), men er den produsert av løgnen i oss kalles den synd.
Innholdet i gjerningen, om vi spiser kjøtt eller grønnsaker er irrelevant, men det er hva som har produsert gjerningen som gjør at den kalles enten tro eller synd. Så sier det seg selv at vold, utroskap, tyveri, drap og gjerninger av samme slag ikke er produsert av Gud i oss og dermed skal ha merkelappen synd. Men som Paulus bekrefter så er det mange tilsynelatende gode gjerninger som også er synd, altså ikke produsert av Gud, og som skjer åpenlyst i mange av dagens menigheter og til og med applauderes som gode.
Det er for eksempel at man gir penger for å få penger, man gir penger for å få en raskere helbredelse, man ber "sent og tidlig" for å få en tjeneste i kristen virksomhet, og man underordner seg lederskapet i frykt for Guds represalier, og alt annet man gjør på den sataniske plattformen straff og belønning. Paulus sier litt om dette i 2. Kor. 13:3:
"Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet."
Dette samsvarer med det han sier i Rom. 14:14.17: "I troen på Herren Jesus vet jeg, ja, er fullt viss på at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent. Og hvis du sårer din bror med det du spiser, handler du ikke i kjærlighet. Den som Kristus døde for, må du ikke føre i fortapelse med det du spiser. La ikke det gode dere eier, bli utsatt for spott. For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd."
Det handler om motivet bak handlingen, om opprinnelsen er av Gud eller satans løgn. Alle våre handlinger er enten produsert av sannheten eller løgnen, og er enten tro eller synd. Dette er konsekvensen av det vi kaller syndefallet der løgnen fikk sitt inntog i våre sinn, og vi deretter fikk to kanaler å velge i.
Vi spiller alle av og til på den ene kanalen, av og til den andre. Ingen er konsekvent på riktig kanal, men vi er alle sammen på en vandring. La Paulus ord oppmuntre deg, skill mellom handling og stilling, fokuser på han som bor i deg, lytt til hans stemme, og vit at det handler ikke om hva du gjør, men hvorfor.
Du er elsket, og har alltid vært perfekt i Guds øyne. Du trenger ikke å fortjene Guds favør ved dine handlinger, og om du prøver kaller Bibelen slike gjerninger for synd. Det var dette Jesus kom for å avsløre, syndens grep i våre sinn der vi trodde at Guds forhold til oss var basert på våre prestasjoner.
Lev i tro ved å gjøre det du kjenner i ditt indre, og la deg forvandle ved sinnets fornyelse (Rom. 12:2)
Strongs
Pistis
Faith (pistis) is always a gift from God, and never something that can be produced by people. Faith (pistis) is always received from God, and never generated by us."
Hamartia
hamartia (a feminine noun derived from 1 /A "not" and 3313 /méros, "a part, share of") – properly, no-share ("no part of"); loss (forfeiture) because not hitting the target; sin (missing the mark).
266 /hamartía ("sin, forfeiture because missing the mark") is the brand of sin that emphasizes its self-originated (self-empowered) nature – i.e. it is not originated or empowered by God (i.e. not of faith, His inworked persuasion, cf. Ro 14:23).