Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Ikke hva, men hvorfor


Hvorfor gjør vi det vi gjør? Er det fordi vi vil, eller fordi vi føler vi må? I dag skal vi se nærmere på synd kontra tro, og via Skriften bevise at hvorfor er viktigere enn hva.

Dagens vers finner vi i Rom. 14: 23, og i 1978/85 utgaven av den Norske Bibelen står det slik: "Alt som ikke skjer i tro, er synd."

Bakteppet for Paulus påstand er interessant, og beskrives godt i hans innledning i vers 1-3 samme kapittel.

"Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. Én har tro til å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker. Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som lar være å spise, skal ikke dømme den som gjør det. Gud har jo tatt imot ham."

Paulus påstand, mildt sagt oppsiktsvekkende i hans loviske samtid, er at kvaliteten på gjerningen ikke er det viktige, men det er hvorfor man gjør det man gjør som betyr noe. Det er altså ikke hva man gjør som kvalifiserer til merkelappen synd, men hvorfor man gjør det.

I eksempel etter eksempel forteller Paulus at det ikke er kvaliteten på gjerningene som er viktige, men hva som er opprinnelsen til dem. Vi har allerede lest i vers 1-3 at han bruker mat som eksempel, og i vers 5 er det helligdager:

"Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like. Men enhver skal være fullt overbevist om sitt syn."

Paulus fjerner oppmerksomheten fra HVA og fokuserer kun på HVORFOR, og kommer med en konklusjon i vers 14: "I troen på Herren Jesus vet jeg, ja, er fullt viss på at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent."

Det handler altså ikke om hva man gjør, men hvorfor man gjør det.

Som dere sikkert kjenner til var Paulus, tidligere Saulus, en ivrig skriftlærd og også forfølger av de kristne. Han levde etter bokstaven, og hans rettesnor var loven alle dens gjør/gjør ikke. Hans agenda var kvaliteten på gjerningene, og loven regulerte i detalj temaene mat og helligdager, noe som jeg regner med er årsaken til at han bruker nettopp dette som eksempel.

Jeg kan forestille meg at mange av tilhørerne undret seg over dette radikalt nye budskapet fra den tidligere motstanderen av Jesu lære, der han så totalt tar fokus bort fra kvaliteten på gjerningene og over på