© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

December 12, 2019

December 5, 2019

December 1, 2019

November 30, 2019

November 28, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Finn èn feil!

March 30, 2019

 

Rom. 11:7-12: "Det Israel strever etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet, slik det står skrevet:
Gud har gitt dem en sløvet ånd,
øyne som ikke ser og ører som ikke hører,
helt til denne dag.


Og David sier:
La deres bord bli en snare og felle,
så de snubler og får sin straff.
La det bli mørkt for øynene på dem,
så de ikke kan se,
og la deres rygg være bøyd for alltid.


å spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, ved at de falt kom frelsen til de andre folk, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?"

I disse versene er det en selvmotsigelse. Vi leser her om jøder som har fått en sløvet ånd, som er blitt forherdet, og som en følge/konsekvens av dette snubler og faller.

I vers 10 står det svart på hvitt at deres rygg skal være bøyd for ALLTID! Og alltid betyr vel alltid, som i for evig?

Men i vers 11 og 12 kommer det et motstridende budskap for her står det, like svart på hvitt, at jødene "til slutt" skal komme med i FULLT TALL. Alle skal altså bli med, også de som (det ser ut til) skal straffes for alltid?

Så hva er rett? Skal noen straffes for alltid og derfor aldri bli med, eller skal alle bli med til slutt?

Merkelig....

La oss se om grunnteksten kan gi oss et svar på dette dilemmaet, og vi går til det ordet som er oversatt alltid i vers 10. Det kommer fra grunntekstordet pás og betyr alle - ikke alltid!

Det gir jo vers 10 en helt annen mening, da ordet ikke handler om tid, men om antall.

Ryggene skal altså ikke være bøyd for alltid med fokus på tiden, men ryggen skal være bøyd på alle de jøder som er forherdet i sine sinn. Dette er jo en meget viktig forskjell.

Det vil si at straffen er tidsbegrenset, og som vi ser av innholdet i Rom. 11 så er denne korrigerende, restaurerende, og helbredende behandlingen til det beste for de som blir gjenstand for den. Det er jo ikke rare straffen for å si det sånn?

Ikke bare de kommer de med sine bøyde rygger med til slutt, men se hva vers 11 sier om konsekvensene av deres fall: 

"ved at de falt kom frelsen til de andre folk."

Vers 12 konkluderer: "Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?"

Dette er jo en merkelig straff? Den fører jo bare til det gode? Både de som straffes og de som ikke straffes  blir med i Guds familie - det er ingen forskjell.

Straffen er jo da faktisk dobbelt god! Kan det hende at ordet som er oversatt straff betyr noe annet på grunnteksten?

Ordet straff i vers 9 er oversatt av ordet antapodoma og betyr iflg Strongs;

 

en gave, noe man får i retur, kompensasjon ("en tilbakebetaling"); en rettferdig gjengjeldelse.


Jeg vet ikke hva du ser i denne beskrivelsen av teologene og språk-ekspertene i Strongs, , men jeg ser i hvert fall ikke noe som minner om straff? Slik jeg leser dette så tolker jeg dette til at deres fall får en rettferdig og tidsbegrenset konsekvens - ikke en evigvarende straff. 

Det fungerer ikke som en straff, for det ser vi i tillegg klart og tydelig av sammenhengen.

 

For det første så ser vi at de jødene som opplever disse uheldige, og sikkert ubehagelige konsekvensene, unnslipper dem etter en tid og blir med de andre jødene inn i Guds fellesskap.

For det andre fører også deres fall til frelse for andre.

Min konklusjon;

Jeg ser flere og flere steder i Bibelen at Gud er bare god, og at Han aldri straffer noen for straffens/hevnens skyld slik vi mennesker praktiserer det. Men hver gang man opplever en rettferdig konsekvens av ens handling, så vil disse alltid være restaurerende, helbredende, og ikke minst tidsbegrensede.

Til deg som elsker Bibelen, så IKKE tro alt du leser ved første gjennomlesning. Det kan faktisk være at de som har oversatt den utgaven du har i hendene er farget av et "opplest og vedtatt" Gudsbilde.

Husk da at det er Jesus som er det eneste riktige bilde av Gud, og om du leser noe som du ikke får til å stemme med ubetinget kjærlighet; vel sjekk litt nøyere. Det kan hende du finner at en oversetter har tatt seng en frihet, slik som jeg mistenker det er gjort her.

 

Strongs

 

 pás

(each, every") means "all" in the sense of "each (every) part that applies." The emphasis of the total picture then is on "one piece at a time." 365 (ananeóō) then focuses on the part(s) making up the whole – viewing the whole in terms of the individual parts.

 

antapodoma 

a gift in return (for another), a return, requital, a neuter noun derived from 467 /antapodídōmi) – recompense ("a pay-back"); a just retribution.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload