Flere foreldre?

Kan vi være barn av flere foreldre?

Svaret sier seg selv, og alle vet at vi er barn kun av våre biologiske foreldre.

Men så har vi i språket uttrykk som barn av sin samtid, barn av rock,n roll, barn av miljøbevegelsen etc. Her er "barn" billedlig ment, og peker på at vi, som barn av våre biologiske foreldre, i sterk grad påvirkes og ledes i en bestemt retning av en ideologi, musikkform, politisk retning eller annet.

Så vi kan faktisk være barn av flere enn våre jordiske foreldre, om vi bare forstår sammenhengen dette står i.

Slik er det også i Bibelen, der uttrykkene Guds barn og djevelens barn peker på om vi ledes av sannheten eller løgnen. Noen misforstår og tror at Guds barn er det samme som å være frelst, men det stemmer ikke.

Jesus kalte for eksempel de jødene som var kommet til tro på ham for djevelens barn. e.

Joh. 8:31: "Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham:." Vers 44: "Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker."

Av sammenhengen forstår vi at Jesus ikke mente at de hadde djevelen til far, men han pekte på at de trengte sinnets fornyelse. Årsaken var at de fremdeles hadde loviske løgner fra jødedommen i deres sinn og tanker. De var således i stor grad, på tross av sin frelse, ledet av løgnen. Mange av deres tanker, ord og gjerninger var født av løgnen, og derfor passet de merkelappen; djevelens barn.

Det er kun Jesus som hadde et sinn som var helt synkronisert med Gud, og han er den eneste som har gått på jorden som ikke trengte sinnets fornyelse. Jesus var derfor alltid Guds barn i betydningen at han aldri gjorde noe som ikke var født av Gud.

Joh. 14:6-11: "Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham."Da sier Filip: "Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss." Jesus svarer: "Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld."

Joh. 5:19: "Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen."

Vi kan ikke si det samme om oss. For av og til tenker, sier og gjør vi noe som ikke er født av sannheten, men av løgnen. Mange ganger vet vi ikke bedre, mens andre ganger vet vi veldig godt at det vi gjør er feil. Men vi gjør det allikevel....

Av og til er vi, enten vi liker å høre det eller ei, et verktøy i djevelen (løgnens) hånd, og merkelappen "djevelens barn" er derfor både fortjent og retorisk riktig. Men dette må ikke misforstås til at det har å gjøre med vår evige tilhørighet til Gud. Begrepet peker kun på om opprinnelsen til det vi tenkte, sa eller gjorde var av Gud eller satan, sannheten eller løgnen.

Så inntil våre sinn er hundre prosent fornyet og det ikke lenger eksisterer noe løgn i oss, vil vi derfor alle noen ganger kle merkelappen djevelens barn.

De gode nyhetene er at sinnets fornyelse er en gave av Gud, og ikke en oppgave vi må gjøre for Gud. Den dramatiske forvandlingen som skjer med et menneske der sinnet fornyes ved at løgnene kastes ut, er således hundre prosent prestasjonsfri fra vår side. Det er Gud ved den hellige Ånd som gjøre arbeidet, og det helt uten vår deltakelse.

Sannheten er at vi faktisk jobber mot sinnets fornyelse, for vi tror jo løgnene i våre sinn er sanne! For de holder til i våre sinn forkledd som sannheter og doktriner, og den eneste grunnen til at de er der i første omgang er at vi er overbevist om at de er sanne og født av Gud. Hadde vi visst at de var løgner født av satan hadde vi jo selv kastet de ut, eller hur?

Alle mennesker har løgner i sitt sinn, mye eller lite, og når vi handler på en løgn (gir for å få feks.) handler vi på vegne av løgnens far, djevelen. I slike tilfeller er vi djevelens barn.

Men det er som sagt et retorisk begrep som ikke skal tas bokstavelig, og som forteller om opprinnelsen til handlingen, ikke om vår opprinnelse. For alle mennesker er skapt av Gud, og vår evige skjebne ble besluttet allerede før Gud skapet jorden, som vi kan lese i Ef. 1:4:

"I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt."

Vi er altså Guds barn i kraft av utvelgelsen, men kan være djevelens barn i kraft av våre handlinger. Med den kunnskapen slipper du å reagere som de troende jødene da de fikk høre av Jesus at de i kraft av sine lovgjerninger hadde djevelen til far.

Joh. 8:57: "Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot templet."