Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Guds hjerte


Min første bønn til Gud var; "Vis meg ditt hjerte, og jeg vil fortelle hele verden hvem du egentlig er!" I dette innlegget vil jeg forsøke å vise deg litt av hva jeg til nå ved Guds nåde har fått se.

De fleste av oss kjenner til Jesu hjertelag, hans nåde, og betingelsesløse kjærlighet til alle mennesker. Spesielt synderen lå hans hjerte nært, og mange av oss finner stor trøst i å lese historiene der Jesus deler ut nåde til de som minst av alt, basert på menneskelige kriterier, fortjener det. Kanskje grunnen er at vi kjenner oss litt igjen i alle dem som samfunnet ikke finner gode nok, men som på tross av dette finner håp og nåde hos Jesus?

Jesus ble kalt synderes venn, og ble anklaget fordi han gikk sammen med de som datidens bokstavtro foraktelig kalte for storetere og vindrikkere. Han var radikalt annerledes enn de religiøse, som med utøvelsen av sin gjerningsbaserte religion var som et speil som viste deg alle kvisene du hadde i ansiktet, men tilbød ingen kur til å bi frisk. De trykte deg ned, der Jesus løftet deg opp!

Hvem har vel ikke funnet trøst i å lese om hvordan faren, et bilde på Gud, gav nåde til den fortapte sønnen? Han som frivillig forlot sin fars hus, felleskapet med Gud, og som sløste bort hele farsarven på fest og fyll. Han endte opp i intet mindre enn en grisebinge, og var tvunget til å spise sammen med grisene. Husk at for en jøde, som var de Jesus fortalte denne historien til, var grisen et urent dyr. Så den fortapte sønnen var ikke bare "i bunnen av bøtta", men om mulig enda lavere stilt.

Jødene forventet at den hjemmeværende og pliktoppfyllende sønnen skulle få sin fortjente belønning, noe han fikk i deres jødiske versjon av samme historien, og at den fortapte sønnen var rettferdig, og ikke minst selvforskyldt fortapt for alltid. Men Jesus endret slutten på lignelsen, og begge sønnene fikk den samme ufortjente velsignelsen.

Nåden fra Gud var loven overlegen!

Bibelen er full av liknende historier der Jesus deler ut nåde i stedet for straff, som til kvinnen grepet i ekteskapsbrudd. Jødene testet Jesus i dette tilfellet, for de visste veldig godt at loven var klar og tydelig. Kvinnen måtte dø! Men igjen ser vi Jesu hjertelag, nåde, og ubetingede kjærlighet i praksis. Kvinnen finner nåde og går fri!

Jeg simpelthen elsker disse vakre og nådige fortellingen om Jesus der han demonstrerer ubetinget kjærlighet, for de forteller meg hvordan Guds hjerte egentlig er. Men så finnes det historier som ved første øyekast kan se ut som om han ikke er full av nåde allikevel, men tvert imot er nådeløs? Som da han sier i Matteus 25:45-46:

"Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg. Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv."

Her virker det som om Jesus faktisk deler ut en gjerningsbasert dom? Hvordan henger dette sammen med alle de andre historiene om Jesus, der han delte ut nåde til de verste av de verste? Bare tenk på røveren på korset. Hva han hadde gjort vet vi ikke, men vi vet at dette var en straff kun for de aller verste forbryterne. Men hva gjør Jesus? Jo, han gir ham nåde PÅ TROSS av hans ugjerninger!

Så hvordan kan Jesus da plutselig dele mennesker inn i kategorien, bestått - ikke bestått, verdig - uverdig, basert på deres gjerninger? Dette er jo lovens nådeløse språk?

Men Jesus, som gav sitt liv for alle mennesker, som tilgav sine egne mordere mens han hang på korset, og som delte ut nåde der andre var nådeløse, har IKKE endret seg. "Hans nåde/miskunnhet varer til evig tid – han er den samme til evig tid" leser vi i Hebreerne 13:8 og Salme 100:5, så det må være en annen forklaring.

Ellers er jo faktisk Bibelen i strid med seg selv!