Kan vi ledes av hjertespråket?

Som kristen er det en rekke Bibel, tradisjon, kultur, fornuft, og også følelsesbaserte parameter man skal balansere om man skal klare å leve kristenlivet slik Gud har tenkt det. Det å ledes av hjertespråket havner ikke sjeldent helt nederst ned på listen, da en slik følelsestyrt ledelse regnes av mange for å være lite treffsikker, og vil i tillegg variere fra person til person.

"Du lager deg din egen Gud" har jeg hørt mer enn en gang.

Det som de fleste holder som øverste autoritet er, ikke overraskende, Bibelen. Årsaken er at den av de aller fleste påstås å være enkel å forholde seg til, og at budskapet ikke tilsløres av mer svevende faktorer som følelser og personlige preferanser. I Bibelen står det svart på hvitt hvem og hvordan Gud er, hva som kreves og forventes av oss under alle forhold, og også hva konsekvensen blir om vi ikke forholder oss til Bibelens klare budskap.

"Les som det står, og gjør som det står, ikke et ord av skriften forgår!" brukes for å forsterke tilliten til Bibelens ufeilbarlighet og budskap. Bibel og hjerte blir ofte hverandres kontraster, der følelsene drar deg i en retning og Bibelen i en annen. Derav uttrykket: "Du må ikke blande følelser inn i Evangeliet!"

Jesus levde i et samfunn der Skrift og hjerte var kontraster, og der normalen var å ledes av Skriften alene. Det å ledes av hjertespråket var mildt sagt oppsiktsvekkende, og selv hans disipler klarte ikke helt å forstå dette fullt ut som vi ser vi av hans samtale med Tomas og Filip i Joh. 14:12-11:

"Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld."

Jesus ble ledet av Gud alene!

I og med at Gud er kjærlighet får det den konsekvens at Jesus levde sitt liv ledet av kjærligheten, og den kommunisert fra Gud til Jesus via hans følelsesapparat.

1. Joh. 4:7-9: "Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham."

Jeg tolker Bibelen til at den oppmuntrer oss til å ikke lenger ledes av bokstaven, men av kjærlighet. Det er slik jeg tolker Paulus budskap i 2. Kor. 3:5-6:

"Det er Gud som har satt oss i stand til det, han som gjorde oss til tjenere for en ny pakt, som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende."

Jesus sa akkurat det samme til sine disipler i den siste tiden før korset, i Joh. 16:12-14:

"Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere."

Gud har skapt oss med følelser, og det er via dette sanseapparatet vi er ment å ledes ved. Fallet i Edens Hage mener jeg er et bilde på konsekvensene når et menneske i stedet leder seg selv via de fem sansene - av det vi kaller fornuften.

Kjærlighet er ikke bare en følelse, men den er også den mektigste kraft i Universet og skaperen av alle ting. For det er Gud som er kjærlighet, dets opphav og vesen, og jeg ønsker å gi deg tilliten tilbake til dine personlige følelser. Jesus ble ledet av følelser, for han visste at det var Gud som talte via dem. Denne lydigheten, og ikke minst tilliten til sine egne følelser, ledet til en av Bibelens mest kjente historier; da Jesus mettet fem tusen.

Matt. 14-13-14: "Da Jesus hørte dette, drog han derfra i båt over til et ensomt sted, hvor han kunne være for seg selv. Men folk fikk vite om det, og fra byene kom de etter ham til fots. Da han nå steg i land, fikk han se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem og helbredet de syke blant dem."

Noen tenker at det å ledes av kjærlighet er for usikkert og personlig, og vil føre til et utvannet og uklart Evangelium som spriker i alle retninger, men i 1. Kor. 13:3 kan vi lese hva Paulus sa om forholdet mellom å ledes av bokstav kontra kjærlighet:

"Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet."

Kjærligheten er universell, og alle mennesker forstår kjærlighets-språket. Man blir født med et mottakerapparat for kjærlighet på innsiden, og vi som har barn husker godt da det eneste språket vi kunne kommuniser med var kjærlighet. Ord var overflødig.

Slik er kjærligheten; den kommuniseres best uten ord. For ord kan misforstås, men ikke kjærligheten. Den er alltid klar og tydelig, trenger ikke å tolkes, kan ikke forfalskes, men den ekte utgaven kjennes igjen av alle mennesker.

Kjærligheten spiller på våre gudgitte følelses-strenger, og leder oss via sitt krystallklare og inkluderende budskap. Ulikt bokstaven er ikke kjærligheten innom våre sinn og forurenses av fornuft og religiøse tolkninger, men leder deg trygt og sikkert gjennom alle livets faser, og i alle livets omstendigheter.

Til sist skal vi lese litt om hva Paulus, inspirert av kjærligheten og kommunisert fra Gud via hans følelser, har å si om kjærlighetens spesifikke kvaliteter og evne til å lede deg.

1. Kor. 13: 4-7: "Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt."

Gud har skapt oss til å ledes av kjærlighet, og mottakerapparatet sitter ikke i hodet, men i følelseslivet. Som Jesus skal vi ledes av hva vi føler i våre hjerter, og ikke hva vi tror om bokstaven. Gud er kjærlighet, og som Hans barn er vi skapt til å være kjærlighet, ledet av kjærlighet.

Kristenlivet handler om følelser, og jeg mener at man ikke må blande det med verken fornuft eller realisme. Det heter jo: "for så høyt har Gud elsket" og ikke: "for så høyt har Gud tolket."

Gud er kjærlighet, og for å kommuniser med oss han Han utstyrt oss med et apparat vi kaller følelser. Dette er Guds personlige hotline til hvert enkelt menneske, og når du føler så sjekk nummeret. Det er Gud som ringer.

Kanskje på tide på ta telefonen?