Kristus i oss
Luk. 18:15-26: "De bar også spedbarna til Jesus for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, ville de vise dem bort. Men Jesus kalte dem til seg og sa: "La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til."
Enkelte (mange?) tror at frelse beskriver det øyeblikket du går fra å være utenfor Guds familie, til å komme innenfor. "Det er opp til deg hva du velger" sier vi. "Hva velger du? Livet eller døden?"
Påstanden er at alle mennesker er urene og uverdige syndere, står uten ære fremfor Gud vanhellige og skitne som de er, og at Gud selvsagt ikke kan ha fellesskap med oss. Vi er født som feilvare! Så derfor må vi renses og gjøres hellige ved å "vaskes i Jesu blod" og først da vil Gud klare å elske oss (noen sier at først da vil Han makte å se på oss uten å hate oss), og ønske oss velkommen inn i Hans familie av hellige barn.
Men hva med barna da? Er de virkelig født med som skitne små syndere, og først når de er store nok til å forstå forskjellen på rett og galt få muligheten til å velge å bli et Guds barn? Ifølge Jesus er de ikke født til fortapelse, men som Guds barn med tilhørighet i Guds Rike, og inkludert i Guds universelle familie.
Så for at teorien om at vi må velge Jesus for å bli et Guds barn skal stemme, må altså Kristus bo i alle barn når de blir født, for så å flytte ut igjen ved en bestemt alder. Deretter må man på nytt velge Jesus for at Han skal flytte inn igjen.
Slik tror jeg ikke at det er lagt opp. Jeg tror at Kristus bor i alle mennesker hele livet, og at vi ble skapt i Ham til og med FØR verden ble skapt som det står i Ef. 1:4:
"I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt."
Til deg som tenker at dette verset i Efeserbrevet kun gjelder de som brevet er adressert til, de troende i Efesos, gjør Gud til en frelsende Gud kun for dem. Alle andre mennesker vil da faktisk være uten håp, og dø uten mulighet til å kunne leve evig sammen med resten av Guds familie. Himmelen vil da bestå av en liten gruppe mennesker på kanskje noen få hundre, mens "helvete" vil befolkes av 99,9999% av menneskeheten; mer enn hundre milliarder!
Heldigvis tror ikke mange på dette, men sier at budskapet i Ef. 1:4 gjelder alle troende, både de som levde i Efesos, og de som lever nå. Men det er ikke spesielt mye bedre, for det gjør Gud til en Kalvinist der noen av Hans barn er utvalgt til frelse, andre til fortapelse. Da kan du slik jeg tenker fjerne begrepene nåde og kjærlighet fra Bibelen, for om dette er sant har Gud utvalg majoriteten av Hans barn til å gå fortapt. En helt uhyrlig tanke som gjør Gud til et monster, mer enn en kjærlig Far.
Så oss i Ef. 1:4 må derfor bety hele menneskeheten, for ellers bløffet Jesus da han sa at han var Guds sønn. Han elsket jo alle mennesker, og inkluderte alle i Guds kjærlighet! Så hvis ikke alle mennesker er Guds barn i kraft av Hans utvelgelse FØR verden ble skapt, eksisterer det slik jeg ser det ingen Gud, og menneskeheten er uten håp for evigheten.
Eneste løsning er derfor at alle mennesker som har levd, lever, og vil leve i fremtiden er individuelt utvalgt av Gud til å leve i Hans familie for evig. Da gir det Jesus sier til disiplene i Lukas 18 plutselig en logisk mening:
"La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til."
For du tror vel ikke at det Jesus sa KUN hadde gyldighet kun til de få barna Han refererte til? Altså kun til mottakerne av budskapet, som er den logikken noen bruker om budskapet i det første Efeserbrevet? (utvelgelsen i Kristus gjelder kun mottakerne av brevet) Nei selvsagt tror vi ikke det, men vi tror at Jesu ord om at barna hører til i Guds rike var universelt inkluderende, og at Jesus bor i alle barn som har levd, lever, og som vil leve i fremtiden. Vi tror at Gud elsker ALLE barn, for noe annet vil jo være utenkelig, ikke sant?
Kristus er alt i alle, og han vil alltid være det!