Lyset skinner i mørket
Du har sikkert både hørt og lest det mange ganger; at lyset skinner i mørket. Men hva er egentlig lyset, og hvilket mørke skinner det i? La oss aller ført lese Joh. 1:1-5 så vi kan se verset i en litt større sammenheng.
"I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det."
Johannes forteller oss at Ordet (logos) har vært fra evighet av, at Ordet var hos Gud og at Ordet er Gud. Betegnelsen Ordet betyr ikke Bibelen som noen feilaktig tror, men Jesus.
Strongs: "Kristus, han som uttrykker Guds tanker gjennom Ånden"
Når vi forstår at Ordet betyr Jesus - ikke Bibelen - ser vi av sammenhengen at Jesus er lyset, og at lyset er en kontrast til mørket. Lys (phós) er altså et annet ord på Jesus og betyr:
"manifestasjonen av Guds selv-oppholdende liv; guddommelig åpenbaring som åpenbarer og gir del i Livet, gjennom Kristus."
Mørket (skotia) betyr: "åndelig uklarhet som blokkerer for Guds lys"
Lyset åpenbarer at Jesus er Gud som Johannes bekrefter i vers 18: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er."
Åpenbaringen om at Gud er akkurat som Jesus skjer i menneskets sinn, og derfor passer det å kalle Jesus for det lyset som skal fortrenge mørket som oppstod i Edens Hage. Mørket bestod av løgner om Gud i menneskets sinn som blokkerte for åpenbaringen om at Gud elsker oss uavhengig av våre prestasjoner, og mørket var og er således et produkt av det vi kaller syndefallet.
Hvem er ansvarlig for å ta imot lyset, og på den måten drive ut mørket av sitt sinn? Er det mennesket selv? For hvor mange er det ikke som leser vers 5: "Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det," og tenker at det er menneskets ansvar å ta imot Jesus så mørket kan fordrives, men hvis du ikke tar imot lyset så forblir du i mørket og utenfor Guds fellesskap?
Da har jeg gode nyheter til deg, for "mørket tok ikke imot det" er ikke en veldig god oversettelse da den etter min oppfatning plasserer ansvaret for frelse og sinnets fornyelse til mennesket. En mye bedre oversettelse mener jeg er: "lyset klarte ikke å overvinne mørket." som plasserer ansvaret hos lyset!
Ordet «overvinne» er oversatt av katalambanó og betyr: "å gripe godt tak i, arrestere, fange." For det er ikke vårt ansvar å jage ut mørket av våre sinn, men det er lysets ansvar. Dette bekreftes når vi leser vers 5 på engelsk:
"and the Light in the darkness shines, and the darkness it not overcame."
Det er altså lysets oppgave – Jesus ved den hellige Ånd – å åpenbare hvem Gud er og på den måten jage ut mørket/løgnen om Gud. Dette bekreftes i disse bibelversene:
Rom. 12:2: "la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje."
2. Kor. 10:4-5: "For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."
Konklusjon min blir derfor.
Siden lyset allerede skinner i mørket, mennesker som ennå ikke er det vi kaller kristne, så betyr det at Jesus bor i alle mennesker. Det bekrefter Paulus i Ef. 1:22-23: "Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle" pluss en rekke andre steder i Bibelen.
Det betyr at alle mennesker er Guds barn, inkludert de som ikke vet at de er det og som kanskje ikke en gang kjenner til navnet Jesus. Alle mennesker er Guds barn fordi: LYSTE SKINNER I MØRKET – KRISTUS BOR I ALLE!
Det er altså ikke vårt ansvar å "ta imot lyset" eller å "overvinne mørket" men det er Guds ansvar. Det er lyset fra Gud, åpenbaringen om at Gud er hundre prosent som Jesus, fullkommen god og med en kjærlighet til menneskene som er hundre prosent uten betingelser, som til sist vil drive mørket/løgnen ut av det aller siste mennesket på jorden.
Avslutter med et vers som jeg personlig mener bekrefter dette:
Rom. 2:4: "Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?"
Omvendelse (metanoia) betyr ikke å forbedre sine handlinger, ta seg sammen, men:
"å forandre mening, tenke annerledes, en endring i sinnet"
Mennesket trenger å få ut mørket/løgnen av sinnet og derfor må vi evangelisere og misjonere "som aldri før," men hvor fantastisk er det ikke å vite at Jesu lys allerede skinner i hjertene til de vi kaller ufrelste? Han er allerede der, i deres hjerter og sinn. Det er altså ikke vi som har ansvaret med "å frelse dem" før de dør, ellers får vi som noen sier blod på hendene.
Nei, det er Guds ansvar ved DHÅ å åpenbare Sønnen i menneskers hjerter, og Han er fullt ut kapabel til oppgaven. Men om de ikke får drevet ut mørket av sitt sinn før de dør, så dør de allikevel som et Guds barn, et barn av lyset.
Strongs
lógos
("word") is preeminently used of Christ (Jn 1:1), expressing the thoughts of the Father through the Spirit.
phṓs
(a neuter noun) – properly, light (especially in terms of its results, what it manifests); in the NT, the manifestation of God's self-existent life; divine illumination to reveal and impart life, through Christ.
skotía
(a feminine noun) – darkness, a brand of moral, spiritual obscurity (i.e. which blocks the light of God when faith is lacking).
katalambánō
(from 2596 /katá, "down, according to," which intensifies 2983 /lambánō, "aggressively take") – properly, take hold of exactly, with decisive initiative (eager self-interest); to grasp something in a forceful (firm) manner; (figuratively) to apprehend (comprehend), "making it one's own."
I seize tight hold of, arrest, catch, capture, appropriate, (b) I overtake, (c) mid. aor: I perceived, comprehended.