Jesus kjenner alle

Jesus kjenner alle mennesker, og vi var alle sammen kjent av ham før verden ble skapt. Jeg sier ikke at jeg forstår dybdene i at vi var kjent av Jesus ikke bare før vi ble skapt, men til og med før verden ble skapt, men én ting vet jeg, og det er at Jesus elsker oss minst like mye som en mamma elsker sin baby som fremdeles er i magen.

For jeg er selv en pappa og var vitne til at Hennie, min flotte kone, utviklet et personlig kjærlighetsforhold til babyen i magen som var helt spesielt. Hun snakket med den ufødte babyen som om hun kjente den allerede, og utviste en omsorg og kjærlighet som var helt enestående og på en måte fullstendig overnaturlig.

Hun elsket den ufødte babyen på en måte som jeg tror Gud elsket oss lenge før Han hadde skapt oss, og kjente babyen på et nivå jeg fremdeles ikke helt forstår. Hennie voktet over babyens ve og vel som kunne gjøre enhver bjørnebinne grønn av misunnelse, og jeg og alle rundt oss forstod hvem som nå var på førsteplass. Det var ikke meg, for å si det sånn.

Jeg bruker denne litt personlige innledningen for å via enkle bilder si litt om hvordan Jesus til og med før verden ble skapt kunne elske oss og kjenne oss på det aller mest personlige. Som Hennies kjærlighet til våre i dag fire barn har vedvart, og om mulig forsterket seg, slik er det også med Jesu forhold til oss. Han elsker oss like mye som han alltid har gjort, og selv om noen av oss IKKE hører hans røst så er vi like fullt en del av flokken - en del av familien.

Om så ett av våre barn skulle flytte langt bort, ja og til og med havne i problemer, så finnes det ikke noe mer utenkelig i denne verden enn at Hennie (og selvsagt også meg) skulle ekskludere barnet vårt fra familien. Noe mer, unnskyld uttrykket, sinnsyk tanke finnes ikke. Nei både jeg og Hennie hadde gjort hva som helst for å redde barnet vårt, finne det og få det trygt hjem til familien.

Hvorfor? Fordi det er vårt barn som vi kjente og elsket til og med FØR det be født, og vi elsker barnet om mulig enda mer nå. På samme måte, og sikkert enda mer intenst og dypt kjenner Jesus oss.

Joh. 10:14-16: "Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde."

Ordet kjenne kommer fra greske ginoskó og betyr:

"kjennskap på et så personlig, dypt, og intimt nivå at det på Hebraisk også brukes om samleie."

Det samme ordet brukes for å beskrive kvaliteten på det evige livet i Joh. 17:3: "Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus."

Så på samme måte som Gud og Jesus kjenner hverandre og er ett, kjenner også Jesus oss og er ett med oss. Ingen er utelatt, og ingen blir noen gang utelatt. Selv de sauene som ikke ennå hører Jesu røst hører til flokken og skal en dag ledes av Jesus, og hele menneskeheten skal bli én flokk.

Joh. 10:27-30: "Mine sauer hører min røst, (inkludert de som ennå ikke hører til denne flokken ref vers 16) jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd. Jeg og Faderen er ett."

Evangeliet er inkluderende - religionen er ekskluderende.

Der Jesus alltid fant måter på å finne og inkludere den bortkomne, finner religionen måter å ekskludere og holde ute de bortkomne.