Tilgivelse

Luk. 23:34: "Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør."

Les verset en gang til og legg merke til hvem som tilgir. Ja, du leser riktig, det er Gud som tilgir menneskeheten gjennom, eller kanskje mer presist fra innsiden av Kristus.

Det er altså ikke Jesus som tilgir menneskeheten, men Gud i Kristus. Jesus er det verktøyet Gud bruker, men ikke den aktive part i tilgivelsen.

Det betyr altså ikke noe hva Jesus som menneske føler, tenker, eller mener om tilgivelsen, for det er Gud i ham som ufortjent og av nåde deler ut Sin tilgivelse til ALLE mennesker gjennom Sønnen, det brukne karet.

Ingen fortjente å bli tilgitt, ingen ba om det, ingen omvendte seg, angret eller gråt, men allikevel ble hele menneskehetene kollektivt tilgitt på denne kvelden på Golgata. Det var som et himmelsk kyss fra vår felles Far som demonsterte hva betingelseløs kjærlighet er i praksis.

Hva betyr dette for oss?

Det betyr at tilgivelse ikke er en oppgave vi skal gjøre for Gud, men at det er en handling Gud gjør gjennom oss. Tilgivelse er altså ikke et ufravikelig "kristent" krav, bud eller regel som skiller de mest kristne fra de mindre kristne - de sløve fra de brennende, de stolte fra de ydmyke. For tilgivelse er en gave fra Gud til menneskeheten der vi er de eneste kanalene Han har å dele dette ut.

Jesus sa; "Far, tilgi dem!"

Han sa ikke;

"Far, jeg tilgir dem!"

Tilgivelse er altså ikke noe vi deler ut fra oss selv til de som behandler oss urettferdig, men den er en Guds gave til menneskene via deg og meg. Faktum er at vi var tilgitt FØR verden ble skapt, eller enda mer presist sagt;

Fra Guds side har vi aldri vært u-tilgitt!

For Gud er ubetinget kjærlighet, og som sola varmer oss uten at vi må oppfylle visse betingelser først, elsker Gud oss helt uten betingelser. I og med at det er ingen betingelser vi kan bryte, eksisterer det heller ikke fra Guds side et behov for tilgivelse.

Det er som å kjøre på Autobahn i Tyskland der det ikke er fartsgrenser. Du kan ikke bli bøtelagt for å bryte en fartsgrense som ikke finnes, ikke sant?

Selve begrepet tilgivelse er "funnet opp" av mennesker som trodde løgnen om at Guds forhold til oss var regulert av betingelser og fartsregler, men i Guds vokabular eksisterer ikke ordet, begrepet eller konseptet tilgivelse.

Så når Gud i Kristus tilgir menneskeheten er det for å argumentere på bortebane, snakke til oss i vårt språk og tankegang, og ikke for reellt å tilgi oss våre syndige gjerninger. For Guds forhold til oss har nemlig aldri vært basert på hva vi gjør - kun på hvem vi er.

Det vi kaller "vår sak med Gud" har faktisk aldri vært i uorden - vi bare trodde det!

Så til deg som sliter med å tilgi, du kan senke skuldrene helt. Det er nemlig ikke din oppgave! Du skal ikke vurdere graden av den uretten som er begått mot deg, og om det er mulig for ditt følelsesliv å dele ut et frikort kalt tilgivelse.

Det du skal gjøre er å se at du aldri har vært i en posisjon der du selv har vært u-tilgitt av Gud, men at Han alltid, under alle forhold, uansett hva du har tenkt, gjort og sagt har vært elsket som du er.

Det er denne ubetingede kjærligheten du skal speile, dele videre og gi til andre. Det er Guds karakter og hjerte du skal være et speilbilde av og demonstrere for verden.

Ikke del ut din egen tilgivelse, del ut Guds tilgivelse - den ubetingede kjærligheten som ikke krever en respons fra vår side for å fungere men som er over deg uavhengig av dine prestasjoner.

Din tilgivelse i betydningen en gave du deler ut fordi du er så ydmyk og selvutslettende kan du bare kaste på søpla for å si det rett ut. Det er ikke hva tilgivelse handler om. Men se deg selv som ubetinget elsket av Gud og del dette videre - det er hva tilgivelse egentlig er.

Si heller; "Gud, takk for at vi alle sammen er skap tilgitt, og at du alltid har elsket oss uten betingelser uavhengig av våre prestasjoner."

Så selv om du føler du "henger på et kors," forlatt og hånet, så vit at Gud er både i deg og med deg. Han gir deg styrke til å komme igjennom enhver situasjon, og hvis du lar Han tale gjennom deg vil ordene du sier "av seg selv" være varme, tilgivende, nådige og barmhjertige - akkurat som Gud er.

Men.... om du prøver å tilgi fra egne ressurser blir det annerledes. Det blir feil uansett resultat. For lykkes du i å tilgi vil du føle deg stolt - mislykkes du vil du føle deg fordømt.

Derfor, la heller Gud tilgi gjennom deg for tilgivelse er en gave - ikke en oppgave.