Jesu budskap om frelse

I dag skal jeg skrive kanskje det viktigste stykket noen gang, så om du en gang bør ta deg tid til å studere hva jeg skriver og står for så er det nå. For om du får med deg Jesu budskap om frelse vil ditt Gudsforhold ALDRI mer bli det samme.

Ditt forhold til dine medmennesker vil heller aldri mer bli det samme, men du vil bli som Jesus – ubetinget kjærlighet til alle mennesker UAVHENGIG av hvem de er, hva de tror, hva de gjør, og hva de har gjort.

La oss ta dette i enkle etapper, og det første jeg vil si noe om er noe mer eller mindre hele den kristne verden er enig i, som er;

1. GUDS NÅDE ER STØRRE ENN DIN SYND!

Dette er selve plattformen vi må enes om, for uten den vil du aldri klare å gripe Jesu budskap om frelse. Storheten i nåden må lande i ditt sinn og ligge der som en uangripelig og ufravikelig plattform, for hvis du begynner å tenke at det finnes synder som IKKE dekkes av nåden vil du aldri forstå Evangeliet.

Jeg tar med et bibelvers for å vise/bevise min påstand, og det er Rom. 5:20: «Men der synden var stor, ble nåden enda større.»

Neste del av byggverket er noe som igjen majoriteten av kristenheten er enig om, og det er at;

1. FRA GUDS SIDE ER ALLE FRELST

Gud elsker alle mennesker, og Jesu blod renser fra all synd. Dette betyr at fra Guds side er alt FULLBRAKT og det er ikke noe mer Han kan gjøre med vår sak og posisjon. Nåden er tilstrekkelig, og Gud har til overmål allerede forsonet verden med seg selv. Jeg liker å sitere Arild Edvardsen som ofte sa: «hele verden er full av frelste mennesker, men som ennå ikke vet det!»

Det han sannsynligvis mente var at FRA GUDS SIDE var hele menneskeheten reddet fra sin synd, og at Gud ikke trengte å gjøre noe mer enn det som skjedde på korset. Menneskene var i realiteten allerede frelst!

Også her tar jeg med et vers for å underbygge min påstand, og denne gangen er det fra Joh. 3:17: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»

La oss konkludere litt.

Vi har nå et byggverk du sannsynligvis som en gjennomsnittlig kristen kan være enig i, og det er at;

- Nåden er større enn din (og min) synd

- Fra Guds side er alle mennesker frelst

Vi har altså en situasjon der Gud elsker alle mennesker, og Hans ufortjente nåde er større enn all synd. Bibelen sier også at det er Guds VILJE at alle skal bli frelst, og blodet som rant på korset beviser denne viljen til fulle.

Så Gud har gjort alt, og til og med mer enn alt for at vi ALLE skal leve sammen med Ham i evigheten, noe de aller fleste (kanskje alle?) kristne er enige i. Men så kommer vi til det MEGET viktige punktet der «du og jeg» kanskje skiller lag, og det er på HVA ER FRELSE?

Her er to mulige løsninger.

1. Frelse er å BLI et Guds barn

2. Frelse er å se at du ER et Guds barn, og alltid har VÆRT det

Mange tenker at svar nummer 1 er riktig, og at selv om nåden dekker ALL synd, at Gud har betalt for ALL synd, at Guds vilje er at ALLE skal bli frelst, at det er FULLBRAKT, så MANGLER det allikevel noe? For enkelte tror at du i tillegg må ta imot denne frelses-gaven ved å høre Evangeliet forkynt, akseptere det, omvende deg i den uriktige betydningen «ta deg sammen,» og deretter si det høyt (bekjenne det).

Du må i tillegg gjøre DITT BIDRAG ellers blir du IKKE et Guds barn. Det var altså allikelve ikke NOK det Jesus gjorde!

Men jeg er helt sikker på at dette er totalt feil og misforstått, og at frelse er å se at du er, og alltid har vært et Guds barn.

La oss tenke litt sammen;

Vi er jo enige om at Guds nåde dekker all synd, og at Guds vilje bevist på korset er at vi alle skal leve sammen med Ham i evigheten. Skulle da Gud begrense antallet som kommer til himmelen der de som av ulike årsaker ikke sier ja mens de lever, eller er i en så komplisert og uutholdelig livssituasjon at de ikke klarer å tro en på en god Gud IKKE blir med?

Er det ikke FULLBRAKT allikevel? Trenges virkelig ditt bidrag på toppen av det Gud har gjort og vil?

Løsningen på dette er å forstå ordet FRELSE, og det er her selve sakens kjerne ligger. For om frelse betyr å få åpenbart at du er og alltid har vært et Guds barn, vel da gir plutselig Bibelen mening.

Da kan vi være enige om alle vers som sier at du må tro det, ta imot det osv, men det betyr IKKE at om du mangler dette så ekskludere du deg selv fra å bli et Guds barn, nei du bare går glipp av dine privilegerer som Guds barn her i livet.

Du vil leve som en tigger der du kunne leve som en konge. (ref den fortapte sønnen)

Men i det neste livet vil du bli frelst og se hvem du er, og sannsynligvis felle en tåre for hva du gikk glipp av på jorden?

Konklusjon:

Jesu budskap om frelse er selve grunnfjellet i Evangeliet, og alle uttrykk som å gå fra mørke til lys, fra gammel til ny skapning etc handler IKKE om å bli en du ikke er, men å se hvem du alltid har vært.

For som vi er enige om;

Guds nåde dekker all synd, blodet beviste dette, Guds vilje er at alle skal bli frelst, Gud har forsonet verden med seg selv, fra Guds side er alle frelst, Gud elsker alle, og det er FULLBRAKT!

Er det da så dramatisk å tro at det Jesus gjorde er tilstrekkelig, ja til og med mer enn nok, og at alle mennesker som en konsekvens at Hans verk får leve evig i Himmelen? Mener du seriøst at evig tortur for de mange er mer logisk og såkalt teologisk korrekt, enn evig liv for alle?

Nei, nei og atter nei. Det er så uendelig mye mer logisk at alle blir med, og at vi alle sammen er Guds barn i kraft av relasjonen. Jesu universelle frelsesbudskap fikk ham drept på et kors, og Paulus, den eneste som IKKE møtte Jesus i live, var den som fikk oppdraget i å fortelle verden at GUD ER I ALLE MENNESKER.

Paulus kalte dette universelle kjærlighetsbudskapet konsekvent for hemmeligheten, noe det i sannhet var, og fremdeles ennå er for veldig mange.

Kol. 1:25-27: «å fullføre tjenesten med Guds ord, den hemmelighet som har vært skjult fra evighet av og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvilken rikdom av herlighet denne hemmelighet betyr for folkeslagene: Kristus i (en – i, inne i) dere, håpet om herlighet!»

Jesu budskap om frelse krever at du forstår hva frelse er.

Er det å bli en du ikke er, eller er det å se hvem du faktisk er? Du får be den Hellige Ånd om rettledning, men rent både "teo" og "logisk" er du på tynn is om du tror at frelse er å bli et Guds barn. Da nuller du ut Guds fullbrakte verk, Hans vilje og ubetingede kjærlighet til sitt skaperverk, og må kaste omtrent hele det nye Testamentet på søpla.

Men om du som meg ser at frelse er å bli åpenbart hvem du er og alltid har vært, ja da stemmer plutselig Bibelens mange budskap om å tro det, ta det imot, akseptere det osv.

Frelse – å se hvem du er, ikke å bli en annen.