Skiller synd deg fra Gud?

Svaret på spørsmålet i overskriften er ganske enkelt nei, og et vers som forklarer og støtter det finner vi i Heb. 10:14

"For med et eneste offer har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne."

Vi er altså fullkomne på grunn av Jesu prestasjon alene, uavhengig av våre prestasjoner, og da er det UMULIG at det kan eksistere noe eller noen som kan skille deg fra Gud.

Rom. 8:38-39: "For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."

Men det virker jo som om noen lever på avstand fra Gud?

Svaret på dette er todelt.

Del 1

Gud er alt i alle, og ingenting kan eksistere uten å være i Gud. Han er selve Skaperen og opphavet til alt som eksisterer og er til, og Han alene er den som opprettholder livet og holder alt det skapte i perfekt orden og symmetri.

Det er rett og slett ikke mulig at NOE kan eksistere uten at det er i Gud, som Paulus så klart presiserer her i Kol. 1:16-17:

"For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham."

Del 2

Vi mennesker har evnen til å tenke og resonere og er i stand til å tenke tanker om egen framtid. Vi har et sinn (sjel), og Gud har gitt oss alle en mental kapasitet ingen andre skapninger har. Men om sinnet IKKE fornyes ved den Hellige Ånds åpenbaringer vil vi etter hvert begynne å la oss lede av våre fem sanser i stedet for den Hellige Ånd.

Vi blir intellekt-styrte i stedet for Ånd-styrte , og begynne å lytte til løgnen (fornuften?) som sier at Guds favør må fortjenes via våre gjerninger. Resultatet blir at vi ubevisst, som en slags selvpålagt straff, velger å holde oss mentalt borte fra det intime fellesskapet med Gud. Vi føler oss uverdige og syndige, men siden vi tror det er våre gjerninger som ekskluderer oss vil vi samtidig oppleve at det er rettferdig.

Men fra Guds side er vi alltid Hans barn, og vi var det før vi syndet, mens vi syndet, og etter vi syndet. Romerbrevet 8 bekrefter at det er INGENTING som har makt til å skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus, og det inkluderer selvsagt også dine feiltrinn. For Gud elsker deg uavhengig av dine prestasjoner, og Hans forhold til deg er relasjonsbasert - IKKE prestasjonsbasert.

Selv om vi skulle leve som den bortkomne sønnen er vi fremdeles Guds sønner og døtre, og vi vil alltid være det. Som vi ikke kan velge våre jordiske foreldre, kan vi heller ikke velge vårt guddommelige opphav. Det var Gud som valgte DEG til å bli Hans barn og Han spurte deg ikke først om du ville, eller om du følte du fortjente å bli utvalgt.

Han rett og slett bare valgte akkurat DEG, og det til og med FØR verden ble skapt!

Konklusjonen slik jeg ser det er som følger;

Synd skiller deg ikke fra Gud, men det som skaper dette innbilte skillet er løgnen som PÅSTÅR at synd skiller deg fra Gud.

Adskillelsen er således ikke reell, men eksisterer kun i ditt sinn. For i Guds sinn (og hjerte) har du alltid vært Hans elskede barn, og du og hele menneskeheten vil alltid være det.

Ef. 1:4: "I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt."