Utvikling

Som bildet viser så er det meningen at vi skal forandre oss etter som livet skrider fram. Ingen av oss burde være den samme år etter år, men det er meningen noe skal skje og at noe skal endres til det bedre.

Kristenlivet handler om nettopp det, en forandring. Eller skulle jeg heller si en FORVANDLING. For det er det ordet Bibelen bruker i Rom. 12:2: "la dere forvandle ved at sinnet fornyes." Forvandle kommer fra metomorfose og er det samme ordet som brukes om den totale forvandlingen en jordbunden larve gjennomgår på veien til det vakreste Gud har skapt (etter min oppfatning); en sommerfugl som er fri til å fly hvor den vil.

Du er skapt til å gjennomgå den samme prosessen (metomorfose) som en larve - å forvandles! Meningen med det jordiske livet er å hele tiden være på vei, være i utvikling, være i prosess mot å bli som vår Herre og Mester, Jesus Kristus.

Kristenlivet handler IKKE om å finne riktig teologi, rett tolkning, den balanserte sannheten, for så å campe der resten av livet. For det er hva mange gjør, og de tror det handler om å finne den rette troen og det riktige gudsbildet.

Det er en del av det, det sier jeg ikke imot, men det HANDLER ikke om det. For livet handler om forvandling der du skal BLI kjærlighet slik Jesus ER kjærlighet. Du er det karet som Jesu ubetingede kjærlighet skal skinne ut av, og være hans representant på jorden.

Ingen av oss kommet utenom at fruktene i livet er viktige, både for oss selv og for omverdenen. Som Jesus var et hundre prosent speilbilde av Gud, skal også vi være det. Men ingen av oss er der ennå, ingen har nådd målet, men vi bør kunne si om oss selv at vi er på vei.

Bare husk at forvandlingen skjer innenfra og ut og er en gave - ikke en oppgave. Religionen påstår det er din oppgave å FORANDRE deg selv, men Gud sier at det er Hans gave til deg. "La deg forvandle" forteller oss at forvandlingen er noe Gud gjør, og din oppgave er kun å tillate at det skjer.

Det gjør du ved å ydmyke deg for egen kunnskap, og å innse at du ennå ikke vet og ser alt, og billedlig talt legger deg selv på Guds alter og lar Han få gjøre med deg det vi ikke makter selv; å forvandle oss til å bli Ham lik.

Hva løper du etter?

Mange løper etter tjenesten, gavene, posisjoner, helbredelser, overflod materielt og åndelig, og har ved det et selvsentrert syn på livet. Det handler om dem og hva de kan klare (i Jesu Navn selvsagt). Dette fokus på selvet forvandler ingen, men ved å være opptatt av seg selv og ens udekkede behov vil man selv bli i sentrum av eget liv, og Jesus reduseres til en "rik onkel" som kan dekke DINE behov.

Men vi er kalt til å være som Jesus, og det er Han vi skal "løpe" etter for å si det sånn. Alt handler om Ham, og vi har faktisk ingenting vi mangler i livet om vi bare så hvilke rikdommer det er i Kristus. For vi er jo i Ham der alt finnes, og ergo mangler vi ingenting.

Jeg husker godt helt i starten av kristenlivet at jeg ba til Gud om å få dekket mine økonomiske behov. Det var alltid mer dager enn penger igjen av måneden, og jeg trengte et mirakel. Som så mange andre trodde jeg at;

1. Jeg hadde udekte behov

2. Det var en oppskrift jeg kunne følge for å få det jeg trengte

Så jeg gav, og ba, ba og gav, men ingenting skjedde. Jeg ble bare fattigere og mer desillusjonert. Så plutselig en dag mens jeg ba til Gud: "Gud, jeg vet jeg gjør det riktige, jeg gir og jeg ber, men ingenting skjer. Hva er galt?" så jeg et syn. Det var like virkelig som det synlige, men allikevel forstod jeg at det skjedde på innsiden.

Jeg så meg selv stå midt imellom Jesus og det jeg trengte som penger til husleie, bensin, forsikring, og en sykkel til den lille jenta mi. Behovene mine var pakket inn i gavepapir og umiddelbart kjente jeg at jeg ville gå mot dem. Men så var det noe med Jesus, øynene hans og hele hans vesen, som tiltrakk meg mer.

Hva skulle jeg velge?

Jeg gikk mot Jesus, og kjente på en følelse jeg ikke visste jeg hadde. Det var bare helt utrolig. Men så ut av det blå kom tanken; hva med mine behov? Jeg snudde meg og så på pakkene. De måtte jeg jo ikke glemme, så jeg begynte å gå mot dem. Da jeg snudde meg for å se etter Jesus la jeg merke til at Han liksom forsvant litt vekk.

En sorg fylte hele meg og jeg snudde meg og gikk mot Jesus igjen, og gleden kom tilbake. Men så kom den ubehagelig følelsen av å ha udekkede behov, å mangle noe, og igjen snudde jeg meg for å sjekke om pakkene var forsvunnet eller fremdeles lå der.

De lå på samme plassen og jeg tenkte: "Kanskje jeg kan løpe og hente de først, og så løpe mot Jesus?" Som tenkt så gjort, men da forsvant både pakker og Jesus bare lenger vekk. Jo mer jeg løp bort fra Jesus og mot pakkene, jo lenger bort forsvant både pakker og Jesus.

Jeg stoppet opp og tenkte.

Hva skulle jeg velge? Jesus eller pakkene der innholdet var de pengene jeg så sårt trengte? Valget ble tatt, og det ble Jesus. Jeg tenkte at uansett hvordan det går i livet, om jeg blir rik eller fattig, bare jeg har Jesus så er alt bra. For det var noe med Mesteren jeg ikke kunne være foruten.

Så jeg forlot pakkene for godt, og gikk mot Jesus. Da løp han meg i møte, vi omfavnet hverandre, og så skjedde det noe merkelig. En etter en kom pakkene liksom flygende over meg, pakket seg selv opp, dekket mine behov og DHÅ siterte 5. Mos. 28:2: "Og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg."

Det var ikke enten eller, men BÅDE OG!

Denne leksen, eller skal jeg si leksjonen lærte meg noe som har fulgt meg siden. Det handler ikke om at Jesus skal dekke dine behov, men at han ER alt du trenger. Så lenge du har Jesus vil alle behov blekne, og hans nærvær og nærhet er mer enn nok for deg. Da vil det handle om hva du kan gjøre for andre, mer enn hva Jesus kan gjøre for deg. Da vil han leve sitt liv i deg, for deg og gjennom deg, og du vil forvandles til å bli som han er.

1. Joh. 5:17: "for vi er slik som han er, midt i denne verden."

Faktisk er det slik at hos Jesus bryr du deg ikke lenger om du er rik eller fattig, populær eller upopulær, for i Ham er du komplett. Han er alt i deg, og alt for deg, og det er i ham du finner din tilfredstillelse.

"Men hva med mine behov da?" Som sagt vil de ikke lenger være et tema i Jesu nærhet for der vil du ikke tenke og resonere som tidligere, men la meg gi deg dette verset som et svar på ditt spørsmål og se om ikke DHÅ vil åpenbare noe fantastisk for deg.

Matt. 6:33: "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg."

Så ikke løp etter popularitet, etter tjeneste og posisjoner, mer salvelse, ny salvelse, større og bedre tjenester, mer innsikt og visdom, eller mer av hva det enn måtte være. LØP heller etter Jesus, for han ER alt du søker. Søk etter å være i ham og hos ham, og ikke la deg manipulere av løgnen og religionen til å leve selvsentrert og i en løgnaktig mangel.

Han vil forvandle deg til å nå ditt potensiale, og på den måten er Jesus ikke et forbilde for oss, men et bilde PÅ OSS. Han viste oss hva et menneskes potensiale er om man lever fra innsiden og ut.

Jesus sa selv i;

Joh. 5:19-20: "Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen. For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør."

Joh. 5:30: "For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg."

Joh. 14:0-11: "Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. 11 Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld."

Vi har alle et valg, og det er å enten fremme oss selv, få suksess i kristenlivet via kristne metoder som bønn, faste, pengegaver etc, men om motivet er DEG SELV gagner det deg ingenting.

1. Kor. 13:3: "Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet."

Hva er kristenlivet?

Mitt svar er at livet handler om forvandling. Det er en gradvis prestasjonsfri forvandling der vi alle likedannes med Jesus, og blir ham lik. "Men er vi ikke lik Jesus da?" Joda, i Guds øyne er det vår stilling og posisjon, men om du spør ektefellen, barna din, vennene og naboen vil de kanskje IKKE mistenke deg for å være Jesus riktig ennå?

VI har en stilling der vi av nåde er som Jesus, men en vandring der målet er bli som ham også på utsiden, altså i tanker, ord og gjerning.

VI ER KALT TIL FORVANDLING!