Dømt til renhet

2. Tim. 4:1-4: "For Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg, så sant som han kommer og oppretter sitt rike: Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem! For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter."

Hva ligger i begrepet "å dømme"? Mange tenker nok at det å bli dømt er negativt for den som dømmes, men det tror jeg er fordi mange er påvirket av "dem og oss" tanken der ikke alle blir med i Guds fellesskap. Noen må i følge denne ubibelske doktrinen dømmes til evig død eller pine basert på deres manglende evne og/eller vilje til å oppfylle Guds betingelser for å bli Hans barn.

Men kan det hende det er noe som er "lost in translation" - noe vi har mistet i oversettelsen - og at det rådende aksepterte "mainstream" synet på Gud gjør at vi mistolker Evangeliet?

Alt er vel mulig, så la oss med et åpent sinn se litt på dette sammen.

Dømme er oversatt fra ordet krínō og betyr;

"å skille, dømme, komme til valg (avgjørelse, dom) ved å avgjøre en dom - enten positiv (en dom til fordel for) eller negativ (som avviser eller fordømmer)."

Dommen kan altså være negativ eller positiv. Det er det første som er verd å merke seg.

Et annet poeng som er viktig er at ordet krínō opprinnelig betød "skille" som feks å skille kornet fra agnene.

Kan det være at vi har lest dagens tekst med en feil lovisk tanke i bunn? Kanskje det som skal dømmes negativt og skilles ut fra oss er løgnen om Gud, men at vi skal dømmes positivt ved at løgnen en gang for alle blir vasket ut av våre sinn?

Kanskje dette er det samme bildet som brukes i Luk. 3:16-17?

"Da tok han til orde og sa til dem alle: "Jeg døper dere med vann. Men det kommer én som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild. Han står med kasteskuflen i hånden for å rense kornet på treskeplassen og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner."

Agnene - LØGNEN - brenner opp, mens kornet - VI - står renset tilbake!

Det siste jeg vil ta opp i denne refleksjonen er innholdet i setningen: "De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter."

Sannheten er oversatt fra alétheia og betyr:

"sannhet, men ikke bare sannhet som talt. Sannhet av ide, virkelighet, oppriktighet, sannhet i moralsk sfære, guddommelig sannhet åpenbart for mennesket, rettferdighet."

Det menneskene vender seg bort fra er altså sannheten i den moralske sfære, den guddommelige sannheten åpenbart til mennesket! Og hvem sa en gang at han var sannheten? Du har helt rett, det er selvsagt Jesus som sa at: "Jeg er veien, sannheten og livet."

Jesus gav oss det sanne bildet av Gud, og demonstrerte at Guds kjærlighet ikke kan fortjenes da den er uten betingelser som vi må oppfylle. Hans bilde av Gud stod i sterk kontrast til de skriftlærdes gudsbilde, der de hevdet at det var ikke bare en, men mange betingelser man måtte oppfylle for å fortjene Guds favør.

Så det de vendte seg bort fra var i praksis nåden og den ubetingede kjærligheten Jesus ikke bare forkynte, men levde i praksis.

Men hva er det så de vender de tilbake til? Hva er det som klør i øret? Jo det er myter, sier verset, og myter stammer fra ordet mýthos og betyr:

"en myte, en falsk anklage som utgir seg for å være sannheten; noe som er oppdiktet (fabel) som erstatter det som egentlig er sant."

Mitt forslag til oversettelse av;

"De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter" er "De skal legge betingelser på Guds betingelsesløse kjærlighet"!

Et annet vers sier dette om myter og lovisk tankegods;

Kol. 2:6-8: "Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham. Vær rotfestet i ham og bygd på ham! Stå faste i troen etter det dere har lært, rike på takk til Gud! Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus."

Mytene de vender tilbake til er loven!

Om vi leser videre i Kolosserbrevet ser vi dette helt tydelig:

"Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset.Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.

Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat. Alt dette er bare et skyggebilde av det som skulle komme, men legemet er Kristi legeme.

La ikke seierskransen bli røvet fra dere av disse som gir seg av med det de kaller selvfornektelse, og med engledyrkelse, og holder seg til syner de har hatt. Med sine rent menneskelige tanker gjør de seg til uten grunn og holder ikke fast på ham som er hodet. Men fra ham utgår hele legemets vekst slik Gud vil den skal være, og legemet støttes og holdes sammen av alle ledd og bånd.

Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: «Ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne. Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur."

Hva betyr det at Jesus skal dømme levende og døde? Min oppfatning er at alle mennesker er Guds elskede barn i kraft av relasjonen alene, og at Guds kjærlighet mot oss er hundre prosent uten betingelser. Det betyr slik jeg ser det at dommen er udelt positiv for mennesket, og negativ kun for løgnen og dets følger og konsekvenser.

Det er løgnen i våre sinn som skal renses ut, og selv om vi dør i en fortapt tilstand - uten å leve i dette intime fellesskapet med Gud - vil vi i etterlivet møte Guds ubetingede kjærlighet og bli helbredet, restaurert og inkludert i Guds familie.

Vi er dømt til renhet!

Strongs

krínō

to separate (distinguish), i.e. judge; come to a choice (decision, judgment) by making a judgment – either positive (a verdict in favor of) or negative (which rejects or condemns).

(krinō) originally meant "separate." So Homer, of Ceres separating the grain from the chaff (Iliad, v, 501). Thence, 'to distinguish, to pick out, to be of opinion, to judge' " (WS, 418).]

alétheia

"truth, but not merely truth as spoken; truth of idea, reality, sincerity, truth in the moral sphere, divine truth revealed to man, straightforwardness."

mýthos

a myth; a false account, yet posing to be the truth; a fabrication (fable) which subverts (replaces) what is actually true.