Med liten skrift

Finnes det betingelser vi må oppfylle, enten helt eller delvis? Er det i det hele tatt noe igjen for oss å gjøre, eller gjorde Jesus alt? Har vi fått med oss alt i Evangeliet, også det med liten skrift? Dette er viktige spørsmål som jeg vil si litt om i denne leksjonen, for mange sliter med følelsen av å ikke leve godt nok for Gud. Finnes det betingelser for frelsen og felleskapet med Gud? Noen tror faktisk det, men ved å tro på det så åpner man opp for å godta flere betingelser underveis. Men det eksisterer ingen betingelser for å bli frelst, og Bibelen sier i Efeserne 2:8-9: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.”

Troen er en gave, ikke en oppgave eller betingelse, og i Romerne 12:3 kan vi lese: ”Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.” Klarere enn dette kan det vel egentlig ikke sies, men jeg følger opp med hva Johannes skriver i Johannes 1:12: ”Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.”

Frelsen er altså totalt uten betingelser fra vår side, men for Jesus var det ikke slik. For Han måtte oppfylle loven, leve uten synd, og til slutt dø på et kors. Ikke for seg selv, men for oss. Han gikk den smale veien for alle mennesker, og åpnet en ny vei helt uten betingelser for oss. Denne brede veien Han åpnet var Ham selv!

"Jeg er veien, sannheten og livet." (Johannes 14:6)

"Og der skal det være en kongsvei, Den hellige vei skal den kalles. Ingen uren skal ferdes på den, den skal være en pilegrimsvei for Guds folk; selv ikke dårer skal gå seg vill." (Jesaja 35:8)

Siden vi har en fri vilje kan vi velge å si nei til frelsens gave, og noen kaller det for en betingelse. ”Du må gi ditt liv til Jesus, du må si ja, det er det som er betingelsen!” påstår noen. Men det er å snu det på hodet, for det var Jesus som gav sitt liv for oss. Vi er på mottakersiden, og Jesus er alene på giversiden. Det å kunne velge å si ja eller nei er ingen betingelse, det er å kunne bestemme selv!

Frelsen er ikke å gi ditt liv til Jesus, men å ta imot det livet Han gav for deg. Frelsen er ikke en byttehandel der betingelsen er at du ofrer Ham ditt liv først, og ved det på en måte kjøper deg frelse. Nei, frelsen er gratis og betingelsesløs, men prestasjons-tankegangen og systemet med straff og belønning ligger oss så nært at vi ofte hører fra talerstolen: ”Er du her som vil gi sitt liv til Jesus?” Det indikerer at det er en betingelse, at det krever noe av deg, og at frelsen på et vis må fortjenes. Men felleskapet med Gud må ikke, og kan ikke fortjenes, men det er ufortjent og av nåde.

Frelse er relasjon - ikke prestasjon! Frelsen er tilveiebrakt for alle mennesker, og det er som å gå opp kirkegulvet i ditt eget bryllup. Jesus er brudgommen, og Gud er presten. Jesus har allerede sagt ja til å gifte seg med deg, og Gud står klar til å velsigne ekteskapet. Alt er forberedt til minste detalj, og kirken er full av innbudte gjester. Lokalet der festen skal holdes er pyntet, og gavebordet flyter over. Det eneste som gjenstår er ditt svar. Kan dette at du faktisk kan si nei og løpe fra hele bryllupet sies å være en betingelse som du må oppfylle? Det håper jeg du forstår er feil, slik at det kristne livet begynner med en visshet om at frelsen var hundre prosent av nåde.

Det faktum at du kan velge er ikke en betingelse, men et utrykk for Guds kjærlighet til deg. Fravær av fri vilje vil jo i praksis bety tvangsekteskap? Men slik er ikke Gud, for Han elsker deg så høyt at Han aldri verken vil eller kan tvinge deg til å velge det du ikke vil. Fri vilje er faktisk en forutsetning for at kjærlighet i det hele tatt kan eksistere, og som du vet så er Gud kjærlighet! (1 Johannes 4:8) Men nåden da, kan det være noen betingelser der? Noen mener faktisk også det, og ser på nåden som å sykle med støttehjul. Det er greit en liten periode i starten, men du må lære deg å sykle uten etter hvert. Andre sammenlikner nåden som et sikkerhetsnett, en sikring som gjør at du ikke slår deg ihjel når du faller, men som du etter hvert bør lære deg å leve uten. Noen tenker seg at nåden er noe man bruker mer av når man er svak, og mindre av når man er sterk, og som modne kristne i stor grad klarer seg uten. Nåden reduseres til noe som har betingelser knyttet til seg, som for eksempel at man ikke bør bruke mer enn anbefalt mengde, og at man ved overforbruk kan gå tom. Det siste vil få evige negative konsekvenser, hevdes det. Hvem har vel ikke hørt dette fra en eller flere forkynnere.

"Du må ikke synde bevisst på nåden, for da vil den til slutt gå tom!" I Romerne 5:15 står det: ”Men det er likevel annerledes med Guds nådes gave enn med Adams fall. På grunn av den enes fall måtte mange mennesker dø. Men Guds nåde er uendelig mye større: Den er en gave, og den gis til de mange i rikt mål på grunn av det ene menneske Jesu Kristi nåde.”

Guds nåde er en gave, og en gave fullstendig uten betingelser for vår del. Nåden var derimot ikke uten betingelser for Jesus, for det kostet Ham livet å tilby den til oss. Vi var alle fortapt i vår fåfengte jakt på å oppfylle alle betingelsene vi trodde måtte til for å bli godtatt av Gud: ”men der synden var stor, ble nåden enda større. Og som synden har hersket der døden var, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.” (vers 20-21) Men hva med lydighet da? Det må da være en betingelse? For vi må jo være lydige underveis, ellers å vil vi vel på et tidspunkt kunne miste frelsen, eller i hvert fall velsignelsene? Mange er veldig opptatt av egen lydighet, og mener at den er en betingelse og et krav. Er de lydige til nivå 8 på en skala fra 1-10, så lever de i følge denne logikken bedre for Gud enn de som bare er på nivå 4. Men se hva Romerne 5:18-19 sier om dette: ”Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet.”

Det handler ikke om din lydighet, men om Jesu lydighet! Men trofasthet da? Heller ikke det er en betingelse, som vi kan lese i 2 Timoteus 2:13: "Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.”

Men hva med alt jeg har gjort av gode gjerninger, gitt til de fattige, og ikke minst gjort i menigheten? Er ikke det i det minste en betingelse? ”Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.” (1 Korinter 13:3) Min venn, det er ingen betingelser for oss å oppfylle, og ingenting vi kan fortjene. Alt ble oppfylt av Jesus, og alt er av nåde. Det er Hans liv i oss det handler om, og hva Han gjør gjennom oss. Drivkraften er nåden, ellers blir det kun døde lov-gjerninger. Vi lever ikke selv en gang, (Galaterne 2:20) men Han lever sitt liv gjennom oss. Det kristne livet er betingelsesløst for vår del, og hvor stort dette er tror jeg først vi forstår når vi står der i Himmelen. Først da tror jeg vi helt og fullt vil forstå at alt i sannhet var av nåde, og at ingenting var av oss selv. Først da tror jeg vi vil se at alle våre forsøk på å fortjene noe fra Gud, oppfylle våre ulike selvpålagte betingelser, var totalt uten verdi. Alle våre forsøk på å gjøre rett under begrunnelsen at vi skal stå til ansvar for Gud, de var fåfengte. Det var høy, halm, og står mye av det vi gjorde, og hadde ingen evig verdi. Det er kun Ham i oss som betyr noe, og i oss selv kan vi ikke bidra med noe. Alt må tas i mot som en gave, ufortjent og betingelsesløst.

Hvis det er mulig, så tror jeg at alle mennesker vil felle en liten tåre når vi i Himmelen for første gang forstår og ser den hele og fulle rekkevidden av Guds betingelsesløse kjærlighet og nåde!