Det er gratis

Overgangen var total. Gud var ikke den eneste som gav, for nå var det min tur. Jesus kom med en prislapp, og hvis jeg ikke betalte fikk jeg ikke gaven som var evig liv i et paradis. Jeg hadde vært frelst i bare noen uker, men nå var den friheten jeg i min uforstand hadde levd i over for godt. Det var payback-time! Menigheten som krevde at jeg måtte gi både av meg selv og av mine penger, var Jehovas vitner. Det kostet å komme til paradiset, og det var ikke for alle hevdet de! Det var de færreste som ville klare det, for det var ikke småtteri man måtte gi.

Man måtte "betale" ved å ikke feire høytidene, fødselsdager, og faktisk heller ikke nasjonaldagen. I tillegg måtte man selvsagt betale 10 prosent av inntekten før skatt. Det skulle da bare mangle så mye godt Gud ville gi oss der framme, ble det sagt. Og for ikke å glemme så måtte man gå på absolutt alle møter og bibelstudier, og da mener jeg ALLE. På toppen av det hele så var vi ikke frelst en gang, i følge menighetens eldste. For det var en status vi fikk der fremme forutsatt at vi hadde prestert godt nok her på jorden, men det var ingen automatikk i alle i menigheten bestod testen. For kravene til betaling var mange, og bare det å holde styr på dem var en utfordring i seg selv. 6 år klarte jeg under et slikt regime, men da var det slutt. Jeg gav opp, og de 2 neste årene unner jeg ingen å gå igjennom. Evig død for meg og min lille familie var det som ventet, og når du tror på det av hele ditt hjerte sier det seg selv at livet ikke blir enkelt. Jeg prøvde å holde ut, men det var tøft. Tenk at jeg i min villfarelse hadde trodd at det var Gud som gav Jesus for oss, og at det var nok? I dag er jeg som mange av mine faste lesere vet ute av dette fengselet, og lever i friheten og Guds nåde. Gud sendte meg en disippel som satte meg foran ham, og ved å være – ikke snakke om – men VÆRE betingelsesløs kjærlighet fikk jeg livet tilbake. Det var ikke sant det jeg hadde trodd at frelsen kostet meg noe, men det var nåde alt sammen.

Menneskeheten er på mottakersiden, og Gud er alene på giversiden. Det er nok fordi jeg har opplevd dette kravet om betaling som Jehovas vitner hevdet Gud krevde av oss, at jeg reagerer spesielt når jeg ser mennesker streve under dette. For jeg vet hva det koster mentalt å leve med et bilde av en Gud som krever det du ikke klarer å levere, og hva det vil si å ikke klare å leve opp til Guds forventninger. Det koster ikke å være frelst, men det lønner seg!

Dette utsagnet får faktisk mange til å reagere negativt, og årsaken er at prestasjons-tankegangen sitter så fast i oss. Den løgnen som Lucifer fortale til Adam og Eva i Edens Hage om at de via sine gjerninger måtte fortjene Guds favør, den lever dessverre i beste velgående midt i blant oss. Dette kaller Bibelen for synden og dødens lov, og den fikk liv da de første menneskene spiste av kunnskapens tre. ”Hvem vi gi sitt liv til Jesus?” spør predikanten, og holder liv i forestillingen om at Gud krever noe av oss. Men det er altså ikke vi som gir våre liv til Ham, men det er Han som gav sitt liv for oss. Hvis inngangen til det kristne livet starter med at den nyfrelste gis en forestilling om at frelsen har en prislapp utover det Jesus gjorde, blir det litt enklere for fienden å kreve ytterligere betaling underveis.

For du har jo allerede akseptert og betalt første avdrag! Jeg husker godt de første årene i en fri menighet, og hvor rart det var å se at også her levde løgnen om at det kostet å leve som en kristen. Mens jeg nøt friheten i Kristus, så så jeg med sorg i mitt hjerte hvordan mange strevde med et forvrengt Gudsbilde. De gikk fram i etter-møtene og innvidde seg til Gud på nytt og på nytt, de gråt og ba Gud om tilgivelse og renselse fra både bevisste og ubevisste synder, og de betalte så godt de kunne for det som Gud hadde gitt dem for ingenting. De forstod ikke at Gud var den eneste som var på giversiden, og livet ble for så alt for mange en prestasjon FOR Gud i stedet for en relasjon MED Gud. Jeg kaller det burdisme med alle sine ulike ”du burde/burde ikke!” I følge burdismen er det å være frelst en oppgave, og ikke et liv. ”Husk at frelsen kan mistes!” påstår burdismen. ”Mange lever som frafalne, men i sin sløvhet vet de det ikke engang selv!” forkynnes det. Burdismens verste utrykket er vel kanskje dette: ”Enten må du brenne for Jesus, ellers vil du brenne i helvete – men brenne skal du!” Jeg kjenner personlig mange av disse burdistene, og vet at de er gode mennesker som mener det godt. Deres motiv er at så mange som mulig skal bli frelst, og de har ikke sitt eget beste for øye. De setter de andre foran seg selv, men det er bare det at de ser ikke konsekvensene av Jesu verk på Golgata. Av den grunn lever de i en miks av gammel og ny pakt, og det er litt Jesus og litt dem selv – litt nåde og litt lov. Ta en pust i bakken og spør deg selv: "Hvem betalte?" Ikke bare for frelsen, men for hele ditt liv. Var det Gud i Kristus alene, eller må du også betale noe? Ser du deg selv som innsatt i Guds rike, eller som ansatt på hel eller deltid? Jeg kan ikke svare for deg, men det kan bare du. Jeg kan ikke annet enn å gi videre det Gud i sin nåde har vist meg, og hva Bibelen sier:

Romerne 8:32: ”Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?”

2 Korinter 5:17-18: ”Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste.” Jeg husker jeg spurte Gud om visdom når jeg så for ”ørtende” gang så de samme menneskene gå frem i etter-møtet, og nok en gang gav livet sitt helt og fullt til Gud på predikantens oppfordring: ”Er det noen kristne i salen som vil ofre alt for Herren i denne siste tiden?”

Gud svarte meg med et bilde av et reality show på TV som het Extreme Makover, der fattige mennesker som bodde i ei rønne fikk et helt nytt hus som mer liknet på et slott enn et ordinært hus. Jeg så dem stod bak en stor buss der de ikke ennå kunne se det nye huset, og jeg hørte programlederen si: ”Busdriver, move that bus! - Sjåfør, fjern bussen!” Når de fikk se det slottet de fikk i kontrast til den rønnen de forlot, da forstod jeg hva Gud mente. Det er det som skjer når vi ”ofrer alt til Gud”. Vi forlater rønna og mottar et slott!

”Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.” (Johannes 1:29)

Mine venner, kristenlivet er gratis og av nåde, og det er ingenting for deg å betale. Alt er betalt, og til og med overbetalt!