© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

March 24, 2020

March 22, 2020

March 17, 2020

March 15, 2020

March 14, 2020

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Nåde på kreditt?

June 11, 2017

 

Jeg husker en forkynner en gang brukte utrykket ”nåde på kreditt” for å forklare at den gamle pakten også var en nådepakt. Han sa at de som levde før korset selvsagt ikke skulle ha dårligere betingelser for frelse enn de etter korset, ellers ville jo Gud ha gjort forskjell på folk? Vi mennesker gjør ofte det, men ikke Gud. Han er den samme rettferdige og nådige i går, i dag, og til evig tid. (Hebreerne 13:8)

 

Romerne 2:11: ”For Gud gjør ikke forskjell på folk.”

 

Men stemmer det egentlig at Gud gav nåde på kreditt i betydningen at nåden ikke kom i aktiv funksjon før korset? La oss se litt på dette, og vi leser fra 1 Mosebok 1:27-28: ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: ”Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!”

 

Her ser vi klart og tydelig at Gud skaper oss lik Ham selv, velsigner oss FØR vi er skapt, og gir oss autoritet og råderett over hele skaperverket. Det er åpenbart at vi ikke kan ha fortjent dette da vi ennå ikke er skapt, men at som jordiske foreldre gjør klart barnerommet drevet av ren og uselvisk kjærlighet, gjør også Gud klart vårt barnerom – jorden med alt det den rommer og består av.

 

Dette er selve utgangspunktet for hvordan Gud ser på oss, og som bekreftes i Efeserne 1:4: ”I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt.”

 

Guds nåde har altså vært fra evighet av!

 

Så kjenner vi alle historien i Edens Hage, og hvordan satan klarte å lokke Adam og Eva til å spise av kunnskapens tre. De trodde løgnen fra satan som hevdet at: ”Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.” (3 Mosebok 3:5)

 

Fristelsen ble for stor, og de spiste for å få forstand så de kunne bli mer lik Gud. De ville ikke fjerne seg fra Gud, men nærme seg! De falt for løgnen som i påstod at de ikke var lik Gud, men at de ved å få kunnskap om godt og ondt kunne bli det.

 

På denne plattformen som påstår at vi ved våre gjerninger og kunnskap kan, bør, og må, bli mer lik den Gud vi i følge Bibelen er skapt lik, hviler løgnen fra Edens Hage. Denne løgnen klarer også i dag å holde en kunstig avstand mellom Gud og Hans barn - menneskene. Løgnen setter nåden ut av funksjon ved å blande prestasjoner inn i det nådebaserte og rent relasjonelle forholdet Gud har til oss.

 

Guds reaksjon på syndefallet er ikke straff, men nåde, som vi kan lese i 1 Mosebok 3:22-23: ”Herren Gud sa: ”Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!” Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av.”

 

Bortvisningen var ingen straff, for Gud straffer ingen mennesker. Det var av nåde vi ble vist ut, for ellers ville mennesket ha levd evig under løgnen fra satan og vært uten håp om å igjen komme inni det opprinnelige relasjonelle forholdet til Gud vår alles Far.

 

Men hvorfor plasserte Gud dette treet i Hagen? Jeg tenker at det måtte stå der med sin innebygde konsekvens, for som Gud har vi også en fri vilje. Men uten reelle valgmuligheter vil fri vilje kun være et tomt begrep, og mennesket ville i praksis da ha vært roboter og ikke selvstendig tenkende skapninger.

 

Den frie viljen er selve bunnplanka og plattformen som kjærligheten hviler på, og derfor måtte Gud plassere et tre i hagen med en konsekvens knyttet til seg. For kjærlighet uten valgmulighet er ikke kjærlighet, men tvang. Gud kan ikke, og vil ikke tvinge noen inn i relasjonen med Ham.

 

Gud er nåde fra begynnelsen av, og Han vil aldri skifte karakter. Han var den samme før vi ble skapt, mens vi ble skapt, og etter vi ble skapt. I Hans øyne og hjerte har vi alltid vært Hans barn, og Han har alltid vært vår Far. Gud har selvsagt aldri trodd løgnen om seg selv, men har alltid elsket oss totalt uavhengig av våre prestasjoner.

 

Som sola avgir lys og varme fordi den er en sol, avgir Gud nåde og ubetinget kjærlighet fordi Han er Kjærlighet. Ingen unnslipper Hans nåde, som ingen kommer unna lyset. Du kan gjemme deg, eller til og med være blind, men din opplevelse av mørke endrer ikke solas egenskaper. Slik er det også med mennesker som er ”blinde” for Guds evige nåde.

 

Deres opplevelse av mørke definerer ikke Gud!

 

”Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke.” (1 Johannes 1:5)

 

Selv døden opphever ikke Guds nåde til oss, og hvem av oss har vel ikke i begravelsen til en god venn eller familiemedlem kjent en voldsom "eksplosjon" av kjærlighet i ditt indre? Jeg tror det er Gud i oss som forårsaker dette, og at Guds kjærlighet etterjager oss også i døden.

 

Jeg tro ikke at Guds nåde på noe tidspunkt vil forsvinne, men at Gud er den samme til evig tid. Løgnen ble avslørt på korset, og når vi så blodet som rant for mennesker som til og med aktivt tok livet av Jesus, da fikk vi se hvem Gud i sannhet er – en livgivende, nådig og kjærlig Gud.

 

I Hebreerne 9:15 står det at Jesu offer på korset ble til forløsning for de synder som ble begått også i den gamle Pakt. Det betyr faktisk at nåden som ble demonstrert på korset også ble gitt til døde mennesker! For mennesket hadde jo eksistert i mer enn 4000 år, og følgelig var majoriteten av de som fikk denne nåden for lengst døde!

 

Hebreerne 9:15: ”Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt.”

 

Amplified: ”which redeems them from the sins committed under the obsolete first covenant.”

 

Det er derfor ikke riktig å kalle nåden i den game pakt for nåde på kreditt. I deres sinn var det kanskje slik, men ikke i Guds sinn. Han var jo den samme nådige og ubetinget kjærlige Pappaen Han alltid hadde vært, men menneskene så det ikke slik. De trodde løgnen som sa de måtte fortjene Guds favør, og at de ved sine feiltrinn hele tiden opparbeidet seg en gjeld til Gud.

 

Jeg tror selv ikke døden representerer en stopp på Guds nåde til oss, og at selv om vi med vår frie vilje velger fortapelsen, så vil Han etterjage oss med kjærlighet og nåde. Jeg tror IKKE på autofrelse, og at alle automatisk vil bli frelst. Vi har alle en fri vilje, og både kan og må velge å akseptere felleskapet med Jesus - det evige livet. (Johannes 17:3)

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload