Jamen Jesus sa det jo?

Jesus kom for å vise oss Faderen, og i Johannes 1:18 står det: ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.”

Utallige er de historier som viser og beviser Hans ubetingede kjærlighet og nåde, og gjennom Jesus liv får vi demonstrert Guds hjerte. Han er det stikk motsatte av hva jødene trodde, nemlig en Gud de måtte tilfredsstille via deres egne gjerninger.

Gud var akkurat som Jesus - ren og ubetinget kjærlighet. (1 Johannes 4:8) Det helt sentrale i Jesus liv er korset, der det står i midten av menneskehetens historie og bekrefter Guds ubetingede kjærlighet til oss. I Lukas 23:34 sier Jesus disse kjente ordene, ikke bare til dem som hørte Ham der og da, men til alle mennesker på jorden: ”Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.” Det var Gud, den Hellige Ånd, og Jesus – den treenige Gud – som via disse ord bekreftet at Guds kjærlighet til oss alltid har vært uten betingelser. I dette øyeblikket ble alle mennesker som har levd, fra den første Adam og til det siste mennesket som vil bli født, bekreftet at de i Guds hjerte og sinn alltid har vært tilgitt og elsket. Til og med de som aktivt tok livet av Jesus var inkludert, og selv om det for oss er litt mye å ta inn over oss, så viser dette oss storheten i Guds nåde og kjærlighet. Tilgivelsen som ble bekreftet på korset strakk seg også bakover i tid, og det bekreftes i Hebreerne 9:15: ”Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt.” De som var der på Golgata var selvsagt også inkludert i denne ubetingede tilgivelsen, og det er en måte kanskje det aller vanskeligste å forstå? Tenk at de soldatene som hånte, torturerte, og korsfestet Jesus, ble tilgitt? For ikke ba de om tilgivelse, ikke omvendte de seg, og hadde de blitt gitt muligheten til det så hadde de med stor sannsynlighet avvist den, men allikevel så inkluderes også disse menneskene i Guds kollektive tilgivelse? Dette rokker med vår forståelse av premissene for tilgivelse, da vi ofte tenker med den gamle Pakts briller på der konseptet ”straff og belønning” var det som gjaldt. Der måtte tilgivelse fortjenes via omvendelse og bønn, og det var følgelig ikke av nåde alene. Den som hadde forbrutt seg mot Guds bud ble ikke tilgitt før synderen hadde betalt straffen, og oppfylt kravene for å motta sin da fortjente tilgivelse. Men her demonstrer altså Gud noe helt annet, og tilgir selv de som tar livet av Hans sønn? Men Jesus sa jo selv ordene: "Tilgi dem!" og da har vi ikke noe annet valg enn å tro det. Men hva med oss da? Det er jo greit nok at tilgivelsen gjaldt der og da samt bakover i tid som vi leste i Hebreerne 9:15, men hva med fremover i tid? Noen hevder nemlig at tilgivelse ikke gjelder fremover i tid, men hør.

Hvis tilgivelsen ikke dekket fremtidige synder ville ingen etter Jesus død på korset kunne blitt frelst, og vi som ble født over 2000 år etterpå hadde vært født fortapt og uten håp om redning! Noen tror også at tilgivelsen gjelder fram til den enkeltes frelses-tidspunkt, men etter frelsen bygges opp et nytt synderegister som via gammeltestamentlige omvendelser og bønn må løftes fram for Gud og kontinuerlig tilgis. Hvis ikke så vil du gå fortapt på det som har fått betegnelsen "ubekjent synd". Denne livsstilen fører mennesker inn i trelldom og frykt, og de som lever på denne måten er rett og slett blinde for herligheten i den nye Pakten. De forstår ikke fullt ut hva som skjedde på korset, og lever i frykt for å ikke strekke til! (1 Johannes 4:17-18) De fleste vil si seg enige i at vi må forholde oss til Bibelen, og at den er fasiten, så la oss derfor se hva den sier i Hebreerne 9:26: ”Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å utslette synden ved sitt offer.” Legg merke til at det står: ”en gang for alle!”

Ved ett offer er synden er utslettet for alle mennesker i fortid, nåtid og fremtid, og ingen mennesker vil derfor gå fortapt på grunn av synd - kun ved å ikke ta i mot Jesus! Hebreerne 10:10 sier: ”I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.”

Romerne 5:18-19: ”Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet.” Alle mennesker er tilgitt i Kristus, ufortjent og av nåde. Men så kommer det som uroen noen, og det er hva Jesus sa før korset som her i Markus 11:25-26: ”Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt. Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi det dere har forbrutt.” Jesus sier jo her det motsatte av Paulus? Hvem skal vi tro på, for begge kan jo ikke ha rett. Paulus sier i Efeserne 4:32: ”Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus.” I følge han så er tilgivelsen en gave i Kristus, ufortjent og av nåde, men i følge Jesus er tilgivelse en oppgave og noe vi må fortjene? Svaret og løsningen på ”gåten” er at det eksisterer 2 Pakter i Bibelen – en ny og en gammel. Den gamle Pakten hadde gyldighet før korset, og den nye fikk sin gyldighet etter korset som vi ser i Hebreerne 9:15: ”Så er da Kristus mellommann for en ny pakt.” I denne nye Pakten etter korset er loven oppfylt i Kristus, og ”Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig for Gud.” (Romerne 10:4) Alle krav som ble stilt til mennesket før korset, om det var av loven eller direkte fra Jesus sin munn, er alle som en oppfylt av Ham selv på Golgata.

Denne oppfyllelsen på våre vegne er selve frelses-grunnlaget, for om vi måtte oppfylle hele eller deler av disse kravene ville vi alle ha feilet.

For kun Jesus var i stand til det, som vi ser i Romerne 3:21-24: ”Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av loven. Om den vitner loven og profetene. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.” Det er altså ingen konflikt mellom Paulus og Jesus, men der Paulus kun forkynte den nye Pakten, forkynte Jesus fra begge Paktene! Av og til talte han i den gamle Paktens språk og Gudsbilde, andre ganger i den nye Pakten. Vi trenger å få åpenbart forskjellen ved den Hellige Ånd så vi ikke tror at begge syn gjelder samtidig!

I 2 Korinter 3:9-11 beskriver Paulus de 2 Paktene slik: ”For hadde fordømmelsens tjeneste sin herlighet, hvor mye rikere på herlighet må da ikke rettferdighetens tjeneste være? Ja, det som den gang var omgitt av herlighet, har nå helt mistet sin herlighet. For nå er det kommet en herlighet som er så mye, mye større. For hvis det som tok slutt, var herlig, hvor mye herligere er da ikke det som består?” Jeg vet at det ennå er mange som er blinde for hva som faktisk skjedde på korset. De har et slør foran øynene som hindrer dem i å forstå at det Jesus sa FØR korset ble oppfylt PÅ korset, og at det derfor ikke har gyldighet i dag. Dette sløret må bort før de kan gripe nåden med sitt hjerte, og forstå at Gud er betingelsesløs kjærlighet.

2 Korinter 3:16: ”Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort.” Hvis man ikke vender seg om fra loven og til nåden, fra Moses og til Jesus, blir livet en blanding av lov og nåde og et liv basert på ”straff og belønning tankegangen” Det blir litt lov og litt nåde, en surdeig av de to Paktene og et prestasjonsbasert liv. Jeg vil oppfordre deg til å lese Hebreerbrevet og Romerbrevet, og be den Hellige Ånd om å fjerne sløret foran øynene dine så du kan få se herligheten i den nye Pakten.

Du er tilgitt av nåde, og har i praksis aldri vært "utilgitt" fra Guds side. Som den bortkomne sønn har du alltid vært Guds barn, og aldri mistet din posisjon som sønn (eller datter ) i huset hos din Far. Men for å få nytte av denne evige tilgivelsen som har vært der fra evighetens begynnelse, ref Efeserne 1:4: "I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil." må du si JA og akseptere gaven.

Du er skapt med en fri vilje, og kan faktisk velge å gå fortapt på det som Arild Edvardsen kalte "betalt regning." Ta derfor imot din ufortjente tilgivelse ved kun å si ja til Jesus, og gjør som den bortkomne sønnen. Vend blikket hjemover, forlat strevet, og kom hjem til hvilen, nåde, og den ubetingede kjærligheten. Kom hjem til Gud din Far, og ikke lenger prøv å fortjene det ufortjente, din tilgivelse. Det er din gave, IKKE din oppgave.