Evig liv er en person

Mennesket er skapt til å leve evig i en intim og nær relasjon til sin skaper, til Gud og Far. Men fordi Gud skapt oss med en fri vilje har vi derfor muligheten, og ikke minst evnen til selv å velge hva vi vil. Noen velger dessverre bort fellesskapet med Gud, og det er mennesket altså i stand til. Men det er noe vi ikke kan velge bort, og det er lengden på livet vårt. Det slutter nemlig ikke når selve det jordiske livet opphører, men det fortsetter videre i all evighet. Dette faktum er ikke noe vi ved vår frie vilje kan velge bort, for evigheten er nedlagt i alle mennesker – frelst eller ikke. Vi er alle sammen skapt av Gud vår Far til å leve evig slik som Han, og døden representerer ikke noe annet enn avslutningen på det jordiske livet med de naturlige negative begrensninger som aldring, stridigheter, krig, konflikter, tårer, sorg og smerte. Det evige livet - hvis man tenker kun på lengden - er ikke eksklusivt for de kristne, men alle mennesker lever evig. Husk at Gud skapte mennesket i sitt bilde, og som et speilbilde av seg selv. Det betyr at mennesket er en evighets-vandrer, og at døden slik vi opplever den på jorden ikke er endestasjonen, men starten på noe nytt. Så hva mer ligger i det evige livet enn lengden? La meg gi deg et eksempel først. Hva om du hadde en sønn eller datter som ble tatt fra deg, og plassert i fengsel i et land langt borte med en rettferdig dødsstraff over seg basert på landets lover? Prøv og kjenn litt på den sorgen og savnet det vil utløse hos deg. Men så blir du plutselig gitt muligheten til og ikke bare få din sønn eller datter frikjent, men også til å få barnet ditt hjem igjen. Du hadde selvsagt ikke bare valgt å få barnet ut av fengselet, og at det alene hadde stilt savnet ditt? Selvsagt ikke, for sorgen og savnet hadde ikke blitt borte før barnet ditt var trygt hjemme hos deg, der din sønn eller datter naturlig hører hjemme. Du og jeg var den sønnen eller datteren som satt fengslet i et land langt borte med en rettferdig dødsstraff hengende over oss – vel og merke basert på de lovene som gjaldt i landet - og Gud var den som satt der med savnet og sorgen. Guds løsning var å sende oss det evige livet, som er Hans sønn Jesus Kristus. Dette kan vi lese om i 1 Johannes 1:2: «Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss.» Jesus kom ikke primært for å betale oss fri så vi unnslapp fengselet, men hovedhensikten var få bringe oss hjem igjen! Han kom for å åpne veien hjem til vår familie, og til det intime og varme fellesskapet vi alle er skapt til å leve i. Det som skjedde på korset var at den tre-enige Gud – Gud, Jesus og den Hellige Ånd – demonstrerte sin betingelsesløse kjærlighet for hele menneskeheten. Det evige livet er et nært og intimt fellesskap med Jesus. Guds gave til deg og meg bestod ikke kun i en betaling for synd, da det var kun noe som stod i veien for det som var det egentlige målet. Målet var å stille savnet ved å få deg tilbake til den familien du hører hjemme. ​ Det evige livet er så uendelig mye mer enn lengden på livet, men det handler aller mest om kvaliteten. Johannes 17:3: «Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.»