Viljestyrke

”Du har så sterk vilje” har mange sagt til meg, og referert til min evne til å trene og gå på diett. Hver gang svarer jeg: ”Det samme har du, for vår frie vilje er en gave fra Gud. Vi har like mye av den alle sammen, og dette vilje-reservoaret på innsiden kan vi bruke til hva vi vil, når vi vil. Det er opp til oss hva vi bruker viljen vår til, for den er fri og dermed ikke underlagt noen andre – heller ikke Gud!” Vi er skapt i Guds bilde, og som Gud har vi også en fri vilje. Denne frie viljen må ikke forveksles med Guds vilje, som vi kan lese om i Filipperne 2:13: ”For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.”

For vi har alle også Guds vilje boende i oss i vår gjenfødte ånd, og Gud vil via din ånd alltid til ditt beste gjøre Sin vilje kjent for deg. Men om du velger å GJØRE Guds vilje, ja det er opp til deg og din frie vilje. Jesus hadde som sant menneske også en fri vilje. Det som kanskje kommer som en overraskelse for noen er at den frie viljen stod over Guds vilje, og at Jesus derfor ikke på autopilot gjorde Guds vilje i alle ting. Nei, som oss måtte Han velge å gjøre Guds vilje. Sagt på en annen måte så måtte Jesus velge å underordne sin frie vilje under Guds vilje. Vi kan lese om dette i Johannes 5:30: ”For det er ikke min egen vilje jeg vil fremme, men hans vilje som har sendt meg.”

Jesus viser oss her at Han har en fri vilje som faktisk IKKE er den viljen Han er kommet for å fremme. Det forteller oss at Jesu sin vilje ikke alltid ville være lik Guds vilje, men faktisk kunne bli en kontrast eller motpol. Et annet ord er motstander. Det verset som beviser dette finner vi i Lukas 22:42: ”Far, om du vil, så ta dette beger fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.”

Her ser vi tydelig at Jesu vilje og Guds vilje faktisk står i sterk kontrast til hverandre, og at den frie viljen i Jesus i dette tilfellet IKKE samsvarer med det Gud vil. Årsaken er åpenbar, og vi forstår det alle sammen. Kostnaden ved å gjøre Guds vilje vil bli enorm, og den frie viljen kalkulerer dette inn i regnestykket og konklusjonen blir NEI til å gjøre Guds vilje. Men så ser vi at Jesus på tross av denne klare og tydelige beskjeden fra sin frie vilje allikevel konkluderer: ”La DIN vilje skje, og ikke MIN!” Jesus underordner altså sin frie vilje under Guds vilje, og det uavhengig av de menneskelige konsekvensene Han vet vil komme. ”Men er det ikke slik at når sinnet er fornyet ved det åpenbarte Guds Ord, og vi har sett og fått åpenbart Guds nåde og ubetingede kjærlighet, at vår vilje vil være lik Guds vilje?”

Svaret er nei, for hadde det vært slik hadde ikke Jesus hatt denne konflikten mellom sin vilje og Guds vilje. Hans sinn var i sannhet ett med Guds Ånd, og Han manglet heller ikke tro da Han var, og er troen opphavsmann og fullender. Som sant menneske og også sann Gud var Jesus uten synd, og Han ikke bare hadde fått nåden åpenbart, men Han var nåden personifisert: ”For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.” (Johannes 1:17)

Allikevel så var Hans frie vilje en faktor Han måtte forholde seg til på samme måte som vi må det. Vi må velge å gjøre Guds vilje, eller velge å ikke gjøre det. Valget gjøres av den frie viljen vi er skapt med, og du kan altså si ja eller nei til Gud og Hans vilje! Hvorfor har Gud skapt oss med fri vilje? Det er det sikkert mange svar på, men det som er åpenbart er at vi er alle som Guds barn skapt i Hans bilde. Det betyr at som Gud har en fri vilje, har da følgelig også vi. Dette beskrives slik i 1. Mosebok 1:26: ”Da sa Gud: ”La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!”

Et annet svar er at fri vilje er en forutsetning for kjærlighet, og siden den Gud er kjærlighet (1. Johannes 4:8) måtte vi derfor alle bli skapt med en fri vilje. Vi kan altså alle velge hva vi vil gjøre og ikke gjøre, dog kan ikke konsekvensene av våre valg velges bort.

Men bare for å presisere; vår relasjonelle tilknytning til Gud er ikke noe vi med vår frie vilje kan velge, da det er et valg Gud gjorde FØR verden ble skapt. (Efeserne 1:4) I Romerne 12:2 kan vi lese: ”Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.”

Her snakkes det om forutsetningen for å bli i stand til å avgjøre hva som er Guds vilje - nemlig sinnets fornyelse. Uten denne fornyelsen vil Guds vilje bli vanskelig, ja kanskje til og med umulig å kjenne igjen, da Guds vilje noen ganger vil være det stikk motsatte av din vilje. Derfor oppfordres vi til å legge til rette for sinnets fornyelse, så vi kan kjenne igjen Guds vilje. Vi kan, vi må ikke, men vi kan om vi vil det velge å grunne på Guds Ord, ha felleskap med kristne brødre og søstre, og å be den Hellige Ånd om å åpenbare Jesus for oss. Hvis vi bruker vår frie vilje til å velge dette, vil Guds Ånd, uten prestasjoner fra vår side, forvandle oss. Det åpenbarte Guds Ord gjennom den hellige Ånds personlige tiltale, vil rense våre sinn fra gammelt tankegods som ikke har sin opprinnelse i Gud, slik at Guds vilje blir enkelt å kjenne igjen. Men selv med et fornyet sinn må vi allikevel velge å gjøre Guds vilje. Noen ganger er det enkelt da konflikten er liten, eller faktisk ikke tilstede, mens andre ganger er det mer utfordrende.

Den kortsiktige kostnaden kan være så stor at vi vegrer oss, og den frie viljens konklusjon vil derfor stå i opposisjon til Guds vilje. Men om du vet hva som er Guds vilje, blir det enklere så si som Jesus: ”Ikke min vilje, men din!” Nå er det heldigvis slik at jo mer sinnet er fornyet, jo enklere er det å gjøre Guds vilje. Men du vil komme til veikryss der kostnaden ved å gjøre Guds vilje vil oppleves som så stor, at du som Jesus vil oppleve valgets kvaler. Jesu liv viser oss at vi ikke alltid vil det samme som Gud vil, og vi kan derfor ikke konkludere med at vår frie vilje alltid er lik Guds vilje. Nei, din frie vilje vil alltid utfordres i større eller mindre grad, selv om jeg personlig tror at det blir enklere og enklere etter som du bygger opp en erfaring på området. Du har stått så mange ganger i slike vanskelige veikryss og kjent på konflikten mellom din og Guds vilje, og vet av erfaring at selv om kroppen sier NEI, så vil det beste alltid være å si JA! Hver dag består av tusenvis av valg, og din frie vilje er selve motoren som gir deg fremdrift. Du kan bestemme valget, men ikke konsekvensen. Den ligger nemlig innbakt i skaperverket via naturlige og åndelige lover. Du kan velge å kaste en sten opp i luften, men om du ikke flytter deg etterpå kan du ikke velge bort å få stenen i hodet. Du kan velge å ikke søke først Guds rike og Hans rettferdighet, men du kan ikke velge bort konsekvens av ditt valg. Det er ingen straff fra Gud om du velger feil, for Gud er ubetinget kjærlighet og vil deg alltid det beste. Men det er en konsekvens av dine valg, og det er derfor viktig å vite hvilken autoritet og medfølgende ansvar Gud har betrodd deg med å gi deg en fri vilje. Vi ble ikke viljeløse i frelsen, men vår frie vilje lever i beste velgående. Det er du som er herre over din frie vilje, så bruk den rett, og velg å alltid legge den under Guds vilje.