Synd og sånt...

Heb. 10:1-4: «År etter år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse er loven ikke i stand til å gjøre dem som ofrer, fullkomne. Ellers hadde de vel holdt opp med å ofre? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd. Men ofrene er hvert år en påminning om synd. For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder.»

La oss ta ut noe viktig fra vers 2: «For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd.»

Bevissthet om synd er altså ifølge Paulus et bevis på at sinnet ikke er renset, men inneholder rester fra det loviske tankesettet i den gamle Pakt. Så om du tenker tanker om synd, at du er en synder, kan synde, synder titt og ofte og derfor må be om tilgivelse, må leve renere enn du gjør, synde mindre, ufrelste mennesker er synde eller andre tanker i samme gate rammes du av det Paulus sier og;

DITT SINN TRENGER Å RENSES!

Jeg liker ikke å generalisere og uttrykk som «alt for mange, de fleste, majoriteten» er uttrykk jeg derfor som regel unngår. Men i dette tilfellet føler jeg det passer å si at alt for mange fremdeles er syndebevisst, og fokuserer på synden der de skulle fokusere ene og alene på Sønnen.

La oss først beskrive synd fra Guds perspektiv, og det forklarer Jesus slik i Joh. 16:8-11:

«Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva som er synd, rett og dom: Synden er at de ikke tror på meg, retten får jeg, fordi jeg går til Faderen så dere ikke lenger ser meg, dommen er at denne verdens fyrste er dømt.»

Synden fra Guds perspektiv er å IKKE TRO PÅ JESUS, og på hans budskap om at Gud elsker alle mennesker uavhengig av deres prestasjoner - gode eller dårlige!

I Edens Hage levde mennesket i et intimt og relasjonelt far/barn felleskap med Gud. Det var ingen krav til prestasjoner, ingen bud eller regler man kunne bryte, og begrepet synd eksisterte ikke. Så skjedde det fatale at mennesket trodde satans løgn om Gud som gikk ut på at om man presterte bedre ville man bli mer lik Gud, og også komme nærmere Gud.

Mennesket falt, spiste av det forbudte treet, og synden var et faktum. Vi kaller det syndefallet.

Synden var primært at mennesket ikke lenger TRODDE det Gud sa om seg selv, altså sannheten med stor S. Dette førte til at de sekundært utførte en uriktig handling FORDI de trodde denne nye løgnen om Gud servert til dem av satan.

For å forstå hva synd er i Bibelsk forstand må du forstå at synd fra Guds side er at vi ikke tror at Hans forhold til oss er rent relasjonelt, men at kvaliteten på Hans forhold til oss er proporsjonalt med kvaliteten på våre prestasjoner.

Synd fra vår side er redusert til selve den sekundære handlingen av feil tankesett (feil doxa), og det er der satan gjerne vil ha oss. For ingen mennesker, heller ikke du klarer å leve hundre prosent riktig, og dermed vil du med et ufornyet og urenset sinn alltid ha en syndebevissthet i ditt sinn og tankeliv. Din prestasjonsbaserte samvittighet vil kontinuerlig minne deg om hva du tenker, sier, og gjør feil, og i en misforstått ydmykhet og gudsfrykt vil du prøve å forbedre deg og leve i tråd med det som kalles Guds standard.

Det er viktig å forstå at Jesus døde IKKE for å betale prisen for dine syndige handlinger, men for å én gang for alle ta livet av løgnen som hevdet at dine handlinger påvirker Guds forhold til deg. For tror du at dine handlinger påvirker hvordan Gud forholder seg til deg vil du «ofre» med dine gode gjerninger for å kjøpe tilbake det av Guds favør du mister ved å prestere for dårlig.

Dette er hva Paulus sier om en slik praksis i Heb. 10:11-14:

«Alle andre prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som likevel aldri kan ta bort synder. Men Jesus har båret fram et eneste offer for synder og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd for alltid. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter. For med et eneste offer har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.»

Du må rett og slett fjerne begrepet SYNDIGE HANDLINGER fra ditt sinn og tankesett, for det hører ikke hjemme i den nye Pakt. Du er ingen synder, og har faktisk aldri vært det. Vi bare trodde løgnen om at våre handlinger påvirket Guds forhold til oss, og at vi måtte fortjene Guds favør og velsignelser.

Synden er å ikke tro at Gud elsker deg uavhengig av dine prestasjoner, og det er denne synden - løgnen om Gud - Jesus kom for å viske ut av ditt og mitt sinn. Det hadde aldri noe med dine handlinger å gjøre, og fallet i Edens Hage var ikke at de spiste fra feil tre men at de TRODDE LØGNEN FRA SATAN.

Alt for mange tror at synd handler om hva vi gjør og ikke gjør, og tror at fallet var at Adam og Eva "gikk på epleslang." Deres fokus blir på den sekundære handlingen , og de overfører dette sataniske og prestasjonsbaserte tankesettet til eget liv. De blir gjerningsfokuserte, og dermed syndefokuserte. Alt handler om kvaliteten på egne gjerninger (og ikke minst andres), og de blir prestasjonsbaserte kristne med fokus på å gjøre så og leve så godt og rent man kan. Dette ser fromt og ydmykt ut, men fra Guds perspektiv er det faktisk dette som er synd.

Synd er faktisk å gjøre så godt du kan, dvs om du tenker at dette vil gi deg fordeler hos Gud. Bibelen kaller slike egoistisk motiverte gode gjerninger for døde gjerninger, og de har ingen verdi. Se hvordan Paulus maltrakterer en slik tankegang i hans brev til Kolosserne i Kol. 2:20-23:

"Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: «Ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne. Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur." (trangen til å kjøpe Guds favør og unngå Guds straff ved gode gjerninger, ref Thor Ivar.)

Ingen mennesker klarer å bli kvitt sin syndebevissthet på egen hånd, og selv de som mener de er kjemisk renset går igjennom syretesten når de feks rammes av en alvorlig sykdom eller annen livskrise. For mange av oss er (dessverre) første tanke;

"Hva har jeg gjort for å fortjene dette?"

Tanken om at våre gjerninger påvirker Guds forhold til oss er seiglivede, og den samme Paulus gir oss denne ene oppskriften på hvordan bli kan rense ut løgnene fra den gamle Pakten i våre sinn.

Rom. 12:2: «la dere forvandle ved at sinnet fornyes.»

Vi må FORANDLES ved at sinnet fornyes, IKKE ved at gjerningene våre forbedres. De vil automatisk forbedres som en konsekvens av at sinnet først fornyes. Paulus forklarer videre hvordan DHÅ er den eneste som kan få bort bevisstheten om synd i 2. Kor. 10:4-5:

«For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.»

Hvis du har syndebevissthet i ditt sinn og tanker, har du også en (bevisst eller ubevisst) frykt for straff. Denne frykten for straff fra Gud driver deg til å gjøre så godt du kan selv om du (som jeg gjorde) sier det er for å leve i Guds fulle velsignelse, eller bare fordi du elsker Gud.

Her er hva Johannes sier i 1. Joh. 4:17-18 om de som pga syndebevissthet lever i frykt (bevist eller ubevisst):

«Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for vi er slik som han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt.» Vi får ta en konklusjon da dette er et forholdsvis langt stykke.

1. Synd fra Guds perspektiv er å ikke tro at Gud elsker deg uavhengig av dine gjerninger, eller som Jesus sa det; «synden er at de ikke tror på meg.»

2. Synd slik et menneske som ikke er renset i sitt sinn tror det er å ikke leve opp til det de kaller Guds standard.

Vi må se oss selv slik Gud ser oss, som hellige og fullkomne UAVHENGIG av våre gjerninger. For om vi tror løgnen vil vi fokusere på kvaliteten på våre gjerninger og forbli syndebevisste resten av livet. Da vil du aldri klare å leve i Guds velsignelser, i Hans fred og glede, men livet vil bli et strev der du hele tiden prøver å gjøre så godt du kan for å unngå straff og oppnå velsignelser.

Det å leve slik er en dobbel forbannelse (mitt uttrykk) for når du en periode klarer å leve rett vil du opphøye deg selv (stolthet), men når du ikke klarer det vil samvittigheten fordømme deg. Syndebevissthet fører til enten egenrettferdighet eller fordømmelse, og begge deler fra satan.

Det er bare en løsning, sinnets fornyelse. Du må se deg selv ren og rettferdig, fullkommen og hellig, for det er slik Gud ser deg.