den akseperte veien er alltid bred

Vi har alle hørt om den brede og smale veien, og hvor galt det kan gå om du velger den brede. I denne artikkelen skal vi dykke litt ned i denne tematikken, og kanskje blir vi alle litt klokere?

Skriftstedet om de to veiene finner vi i Matt. 7:13-14: "Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den."

Det er sånn ved første øyekast lett å forstå, ikke sant? Den brede veien beskriver det ansvarsløse livet som fører deg til helvete, mens den smale veien beskriver det selvutslettende livet til en kristen som ofrer alt for Jesus.

Kristendommen påstår at vi på autopilot fristes av "synd og umoral" fordi vi arvet Adams natur da han falt/syndet i Edens Hage. Derfor velger de fleste den brede veien, for det er i et liv av umoral, grådighet, sex, fyll, vold og det som verre er at vi med vår onde natur trives best.

MEN.....

Så har vi den lille rest av rettferdige kristne, heldigvis. På tross av at de også har "en sort hund på innsiden" makter disse å trosse sin onde natur og velge den smale veien. De tvinger kroppen til å lystre og nekter den å gjøre det den egentlig vil. De står imot fristelser som vi på den brede veien omfavner og hilser velkommen, og de er Jesu soldater i en verden som har kapitulert for ondskapen.

Men det koster, og det kjenner jeg godt til fra min tid i Jehovas Vitner. Det å tvinge deg til alltid å gjøre motsatt av det du har lyst til er ikke bærekraftig, for å bruke det uttrykket. Og det å se på seg selv som feilvare som alltid vil gjøre det onde dreper all selvtillitt og livslyst. Men så var det alternativet da, som i JV var at du og dine barn skulle drepes av Guds engler på den siste dagen - i kristendommens betydelig mer perverse versjon der du skal tortureres til evig tid i et brennende helvete - det skapte en frykt i deg som gjorde at du holdt ut litt til.

Men la oss tenke litt. Er det sant at om vi fikk gjøre som vi ville at vi alle hev oss rundt i en orgie av synd, vold, sex og fyll? Er vi virkelig feilvare med en ond natur, og i praksis monstre som ikke kan annet enn å gjøre ondt?

Nei, nei og atter nei. Vi har ingen ond natur som drar oss mot onde og avskyelige gjerninger, men vi har Jesus på innsiden. Dette var Paulus sin åpenbaring, og han kalte det for hemmeligheten som hadde vært skjult for menneskene. Og han visste hva han snakket om, for som jøde var han en ivrig forfølger av de som "fulgte veien" - de som trodde og levde etter Jesu budskap i kontrast til Lovens budskap.

Vi må forstå hva Jesus mente da han underviste folkemengden og disiplene om den brede og den smale veien. Undervisningen begynner i Matt. 5 og slutter i Matt. 7 der vi kan lese: "Da Jesus var ferdig med å tale, var folket slått av undring over hans lære. 29 For han lærte dem med myndighet, og ikke som deres skriftlærde"

Hele undervisningen handler om kontrasten mellom Lovens mange krav og bud som måtte oppfylles for å fortjene Guds favør, og Jesu totalt annerledes universelt inkluderende nådebudskap. Tonen i undervisningen er krystallklar, at Guds favør ikke verken kan kan eller skal kjøpes/fortjenes ved gjerninger som Loven krever, men at vi alle sammen er Guds elskede barn i kraft av vår relasjon med Gud.

Flere ganger bruker Jesus sterke bilder for å forklare den voldsomme forskjellen på lov og nåde, som er i Matt. 5: 43.45: "Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45 så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett."

Ett av eksemplene Jesus bruker er dagens vers i Matt. 7: ""Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den."

Når vi leser dette i lys av Jesu undervisning om Loven kontra nåden, forstår vi at den brede veien er Lovens vei. For det var den veien de fleste på den tiden gikk på, og som dessverre mange fremdeles gjør. Ordet port er oversatt av pýlē (et feminint substantiv) og kan ha betydningene en stor dør; en inngangsport til en by eller festning; en dørport. 4439 /pýlē ("en dørport") Det refererer vanligvis til utgangen folk går ut, det vil si å fokusere på det som kommer ut av det. Men det som er veldig interessant er at "porter" i antikken representerer generelt autoritet og makt! Det gir en helt annen forståelse av Jesu ord, noe som tilhørerne forstod. De visste nemlig at det var Loven og jødene som hadde makten og autoriteten, og at Jesus i kontrast til jødene som stod i ledtog med Romerne i praksis var uten makt (rent menneskelig sett) Så når Jesus oppfordrer dem til å gå gjennom den "trange port (pýlē) forstår de at de oppfordres til å følge ham og å gjøre etter hans ord. Den brede porten, Loven var det de skulle velge bort.

Hva er egentlig fortapelse? Vi går til grunnteksten og finner at det stammer fra det greske ordet Appolumi og betyr; ødelegge, kuttes av, miste, fortape, å fortapes der sikker død er utfallet. Å miste det sanne og evig liv; å leve i evig elendighet.

Johannes 3:16 – den lille Bibel – sier: ”For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

Fortapelse er kontrasten til evig liv!

Johannes 17:3 forklarer: ”Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.”

Hvis vi ser det i sammenheng med Johannes 3:16 ser vi at fortapelse er det motsatte av å kjenne Gud. Ordet "kjenne" kommer fra det greske ordet ginóskó, og betyr: å lære seg å kjenne, bli kjent med, og dette på et så dypt og intimt nivå at det på hebraisk også brukes om samleie.

Dette forteller oss at siden evig liv er det her og nå livet i felleskap med Gud, er fortapelse et her og nå liv UTEN felleskap med Gud. Dette fjerner fortapelsen fra fremtiden, og umuliggjør koblingen til helvete i betydningen et fremtidig torturkammer for ufrelste. Jesus sa selv at han var kommet kun til de fortapte får av Israels hus, og det stemmer med det han sier i Matt. 7. Det er de som går på den brede Lovens vei som er fortapt, og altså lever uten å kjenne til at de er elsket og velsignet hundre prosent ubetinget.

De som befolker den brede veien er ikke som kristendommen hevder onde, syndige mennesker som vil gjøre som de vil, men det er kristne som drives av frykt for ikke å bli funnet verdige til å bli med i Guds familie. Den brede veien er gjerningenes vei, der man av frykt for helvete pisker seg selv til å holde ut bare litt til. Noen håndterer dette bedre enn andre, og min tanke om det er at de klarer å ikke tenke for mye på hva de egentlig tror på. For hadde det gjort det hadde de ikke holdt ut lenge. La meg avslutte med et vers i GT som sier noe om den brede og smale vei, som da det ble skrevet kun var et løfte om noe som skulle komme langt der framme. Her ser vi klart og tydelig at det er snakk om Jesus og at han skal fri oss ut av det prestasjonsbaserte forholdet vi levde under, og inn i friheten der vi alle er Guds barn i kraft av relasjonen. Jesaja 35: "Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre. Den skal blomstre rikt som liljen og juble, ja rope av fryd. Libanons herlighet får den i gave, Karmels og Sarons prakt. Folket skal få se Herrens herlighet, stråleglansen fra vår Gud."

Det som skal skje beskrives i Jesaja 35:8-9: "Og der skal det være en kongsvei, Den hellige vei skal den kalles. Ingen uren skal ferdes på den, den skal være en pilegrimsvei for Guds folk; selv ikke dårer skal gå seg vill. Der skal ingen løver ferdes og ingen rovdyr sette sin fot; de skal ikke finnes mer."