Sannheten om Guds vrede

Vrede forstås vel av de fleste av oss som et sinne som har nådd et slikt nivå at konsekvensen blir en aktiv straffende og hevnende handling. Bare sinne er ikke nok, for mange av oss blir sinte uten å gå til fysiske handlinger. Men blir du vred koker det liksom over, og noen må straffes.

Slik forstod jeg utrykket Guds vrede, og som tidligere mobbeoffer visste jeg veldig godt hva vrede var. For få hadde vært så vred som jeg, og det var faktisk denne vreden som fikk meg til å begynne å trene. Jeg ville nemlig bli stor og sterk og hevne meg på alle de som hadde gjort meg vondt.

Men en ting var om jeg fikk et kortvarig utløp for min vrede, for det gikk jo over. Men med Gud var det annerledes, for Hans vrede varte faktisk evig? Hvis Han først ble sint, ja da var du skikkelig i trøbbel for å si det mildt. For Han ikke bare julte deg opp, men ville faktisk torturere deg i all evighet i et helvete!

Så gjett om jeg var redd for å havne i unåde hos Gud? Denne Guds vrede var jeg lite interessert i å smake, så derfor gjorde jeg alt jeg kunne for å ikke komme i kategorien ufrelst, for det var de ufrelste og frafalne som fikk smake denne mørke siden av Gud.

Men la oss se litt på om dette virkelig kan stemme, og se litt på hva Jesus sa da de hadde hengt Han på et kors: ”Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.” (Lukas 23:34)

Historien kjenner du, og Jesus har blitt torturert, pisket, og vanæret av de mennesker Han har skapt. Til slutt blir Han spikret gjennom hender og føtter, og hengt opp på et kors. Jesus som bare var god, og som elsket alle uavhengig av gjerninger, sosial status, og til og med om de trodde på Gud, ble forrådt og avvist av sine egne.

Det har aldri vært en liknende situasjon i vår historie der Gud har hatt en grunn, og til og med en forståelig grunn, til å bli vred. Hans egen sønn er i ferd med å bli drept av de samme menneskene Han kom for å frelse! Jeg vet ikke hvordan du ville ha reagert, men jeg vet min reaksjon.

Prøv å sett deg i samme situasjon som Gud, og kjenn etter på hva som kommer opp på innsiden av følelser. Er det kjærlighet, eller er det vrede?

La oss gå litt tilbake i tid, og der Jesus går og ber i Getsemane Hage. Det er dagen før Han skal arresteres, og Han kjenner på en redsel så stor at Han til og med svetter blod! ”Han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden.” (Lukas 22:44)

Årsaken er at Han rett før har besluttet å gjennomføre det Gud vil, å dø for deg og meg. Dette er på tross av Hans egen vilje, for som vi kan lese i Lukas 22:42 så ber Han til Gud: ”Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!”

Jesu vilje var ikke lik Guds vilje på dette kritiske tidspunktet! Men så valgte Han på tross av hvor mye kroppen skrek NEI, å legge sin vilje inn under Guds vilje. På grunn av dette er hele verden frelst fra Guds side.

Så Jesus var ikke, og har aldri vært vred på menneskene. Men hva med Gud da? La oss gå til Bibelen og se litt mer på hva som egentlig skjedde på korset. For om du leser det Jesus sa i Lukas 23:34: (”Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.”) litt nøyere vil du legge merke til noe.

Det er ikke Jesus som tilgir menneskene, men det er Gud!

For Han sier, Far tilgi dem, og ikke, Jeg tilgir dem! Det var altså Gud som tilgav sin egen sønns mordere, torturister, og alle mennesker som noen gang har levd, og helt til det siste menneske som vil bli født. Jesus var kun det brukne og ødelagte karet som Guds tilgivelse virket igjennom, med det var Gud som tilgav!

Men kan en Gud som viser en slik nåde og kjærlighet samtidig ha en mørk side, og faktisk som et menneske bli vred? Ja, jeg spør deg? Før du svarer så la oss se mer på hvem Gud virkelig er, og ikke minst hvem Han er.

Vi er kanskje vant til å tenke at Jesus gjorde sine kjærlige gjerninger uavhengig av sin Far, og at Han ofret sitt liv for at Guds vrede skulle få et utløp på Han, og ikke på oss. Slik at de som tar i mot frelsen slipper å møte Guds vrede, men de som ikke tar imot må til slutt møte den. Guds vrede ble altså kun delvis tilfredsstilt på korset, men det er først når Han får hevnet seg på de ufrelste at Han får tømt ut all sin vrede.

Men se hva Jesus sier til disiplene i Johannes 14:10: ”De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger.”

Til jødene i Johannes 12:49: ”For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale.”

Til disiplene igjen i Johannes 4:34: ”Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk.”

Jesus gjorde sin Fars vilje, og det betyr at alle Jesu egenskaper i realiteten reflekterer Guds egenskaper, og i Johannes 1:18 slår Johannes fast at: ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.”

Venner, vi har misforstått utrykket Guds vrede og ilagt det våre menneskelige egenskaper. Men dette er totalt misforstått for Gud har ingen hevntanker i seg, for i Gud er det bare lys. Faktisk er det slik at Gud tilgir ikke, men Han er tilgivelse. Gud er den ubetingede kjærlighetens opphav og utrykk, og i Ham eksisterer ikke verken vrede, sinne, hat, hevn, eller noe av det vi mennesker er i stand til.

Johannes velger å si det på denne måten: ”Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke.” (1 Johannes 1:5)

Dette var sterke ord på den tiden, for alle var sikre på at Gud både var mørke og lys. Men det er like sterke ord i dag, for mange tror dessverre på løgnen fra Edens hage om at Gud vil dømme deg basert på summen av dine gjerninger. Og blir den i din disfavør vil du ikke møte Guds nåde, men Guds vrede.

Men Bibelen sier oss noe annet, og det er at: ”det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger!” (2 Korinter 5:19)

Gud beviste det totale fravær av vrede da Jesus ble korsfestet, ved å være tilgivende mot alle. Hvis det virkelig har vært en anledning der Guds sanne karakter har vært utfordret, må det ha vært akkurat da. Hans egen sønn ble først torturert på det groveste, for så å bli drept helt uskyldig.

Men hvordan reagerte Gud? Med vrede, sinne, hat eller hevn? Nei, som du får appelsinsaft ved å presse en appelsin, fikk verden se Guds sanne hjerte i denne pressede situasjonen. Det var ikke vrede som kom ut av Guds indre, men ren og ubetinget kjærlighet. Gud tilgav alle, selv om ingen omvendte seg, ba om tilgivelse, eller gjorde noe av det vi ofte tror vi må gjøre for å fortjene Guds velsignelse og tilgivelse.

Gud tilgav fordi Han er KJÆRLIGHET!

Dette får store konsekvenser for hva vi til nå har trodd om Gud og Evangeliet, og det som vi umiddelbart kan kaste på dynga er all forkynnelse vi har hørt om helvetes eksistens. Det eksisterer rett og slett ikke, men av en eller annen grunn kom det hedenske ordet helvete inn i NT som oversettelse av Hinnom Dalen utenfor Jerusalem?

Nei, Gud er ikke vred, sint, eller å noen måte annerledes enn Jesus. Guds vrede er kun et utrykk for et liv i et selvvalgt fravær av felleskapet med Gud. Det eksisterer ikke som en selvstendig faktor! Som mørke kun er fravær av lys, kulde fravær av varme, er Guds vrede å tro løgnen om at Gud er annerledes enn Jesus.

Du vil fryse om du velger å bort fra varmekilden, du ender opp i mørket ved å velge å ikke slå på lyset, og du vil oppleve konsekvenser ved å velge bort Guds kjærlighet i livet ditt. Som den bortkomne sønnen kan du fritt velge å leve i Guds vrede borte fra Fars ubetingede kjærlighet, men Far står og venter på deg helt til du kommer tilbake.

Og kanskje en dag så vil alle velge å komme tilbake til Far, og at "grisebingen" til slutt blir helt tom?