top of page

Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

En djevelsk løgn


Jeg blir ofte spurt: "Hva er poenget med å være en kristen hvis et evigvarende helvete ikke er virkelig?"

Kanskje du også lurer på det? For hvis helvete ikke finnes så trenger man jo strengt tatt ikke å bli en kristen. Og hvis det ikke er "et helvete å unnfly," hvordan skal man da klare å få mennesker frelst? Man kan jo bare glemme vekkelse og de tidligere tiders store innhøstninger av sjeler, for uten helvete som alternativet til evig liv vil jo de færreste velge å leve sammen med Jesus.

Hvordan skal vi klare oss uten helvete?

I begrepet "kristen" ligger det at man har akseptert Jesus som sin frelser og Herre, og at man ikke lenger er fortapt, men har evig liv. Dette er en bunnplanke stort sett alle kristne, uansett teologisk retning, er enig om.

Men hva er dette evige livet? Betyr det rett og slett at livet vil vare evig, eller ligger det noe mer i dette bibelske begrepet? Bibelen gir oss følgende opplysning i Joh.17: 3: "Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus."

Evig liv er å kjenne Gud og Jesus.

Men hva betyr ordet "kjenne?" Er det på samme måten som vi kjenner naboen, vennene og arbeidskolleger, eller er det noe mer og dypere? For å finne ut av dette går vi til oppslagsverket Strongs, som forklarer oss at "kjenne" kommer fra det greske ordet ginóskó, og betyr:

"å lære seg å kjenne, bli kjent med, og dette på et så dypt og intimt nivå at det på hebraisk også brukes om samleie."

Å være en kristen, ha evig liv, er altså å leve i en intim kjærlighetsrelasjon med Faderen og Sønnen.

La oss gå tilbake til spørsmålet, eller skal jeg kanskje heller si påstanden; "Hva er poenget med å være en kristen hvis et evigvarende helvete ikke er virkelig?"

For i dette spørsmålet ligger det skjult en påstand om at livet med Jesus er så verdiløst i seg selv at om ikke helvete var alternativet til det evige livet ville de færreste velge det. Men hva om jeg heller omformulerte spørsmålet til å bli:

"Hva er poenget med å kjenne den evige Gud, oppleve helbredelse og helhet i hans kjærlighet, og bli delaktige i forsoningen av hele verden, hvis du ikke blir torturert for å ikke gjøre det?"

For det er jo det man egentlig påstår? At om man ikke trues til å leve med Jesus, så vil man ikke? Har vi kristne et så fattig budskap at vi trenger evigvarende tortur i helvete som alternativ? Hva slags relasjon har de egentlig til sin frelser om de må true mennesker til å leve med ham?

Hva om jeg spurte deg; "hvorfor gidder du i det hele tatt å bruke din tid på å leve sammen med din ektefelle og dine barn, om det ikke er en straff for å ikke gjøre det?"

Jeg regner med at du hører hvor tåpelig dette spørsmålet er, for svaret sier seg jo selv. Ingen lever sammen med sin familie for å unngå straff, men fordi de vil! Det er jo åpenbart. Skulle da livet med Jesus være så lite verd i sammenlikning at der trenger man evigvarende tortur som et alternativ, for ellers vil majoriteten faktisk takke nei?

Selvsagt ikke, og det er på tide å avsløre denne djevelske løgnen en gang for alle. Det evige livet er som å hver dag bade i ren nåde og ubetinget kjærlighet, og det er dette livet vi er kalt til å reflektere til mennesker rundt oss. Som Jesus skal også vi speile Guds ubetingede kjærlighet, og vi er skapt av kjærlighet for å være kjærlighet.

Det kristne livet, felleskapet med Faderen og Sønnen, skal ikke presenteres som "et nødvendig onde, et smart trekk" for å unngå evigvarende tortur. De som tror det kjenner ikke Gud, og trenger å bli det.

De trenger å bli forelsket i Jesus igjen!

1. Joh. 4:7: "Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud."

Gud er kjærlighet – ikke frykt for straff, "og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt!" (1. Joh. 1:18)

Les gjerne stykket "Frykt Selger" som forklarer mer om dette emnet.


bottom of page