NÅR FORVENTET DE FØRSTE KRISTNE JESU GJENKOMST?

Vi skal her se nærmere på de ulike tidsindikatorene som Bibelen setter for Jesu gjenkomst. Vi har allerede i to artikler tatt for oss dette, men jeg tror det er viktig å bruke mer tid til å dvele på disse indikatorene og bli bevisst på hva de betyr.

Vi tenker gjerne at når Paulus og de andre forfatterne skriver sine tekster, så skriver de til oss. Men det er viktig å ha for seg at f.eks. brevene først og fremst er skrevet til hvem de er adressert til, om hvorvidt det er tessalonikerne, filipperne eller efeserne.

Paulus hadde ikke nødvendigvis mennesker 2000 år frem i tid i tankene da han skrev det han gjorde. Så når Paulus skriver til korinterne at "tiden er knapp" (1. Kor. 7:29), så kan den ikke være "knapp" for alle mennesker til alle tider.

Jeg vil påstå at den ikke kan være knapp både for 2000 år siden og i dag, for da mister ordet "knapp" sin opprinnelige mening.

Det handler om å være tro mot de ordene som står i Bibelen, og ikke tolke disse tidsbegrepene i vårt eget forgodtbefinnende. For når korinterne leste at "tiden er knapp", hvordan tror du de forstod dette? Jeg tror de forstod det nøyaktig slik det står, nemlig at tiden VAR knapp på den tiden, og at de forventet Jesu gjenkomst snarlig, i ordets naturlige forstand.

Forfatterne av skriftene forteller oss flere ganger at DE levde i de siste tider. F.eks. så ser vi at på pinsedagen så siterer Peter Joel i Apg. 2:17: "I de siste dager skal det skje at jeg utøser min Ånd over alt kjød..."

Hebreerne 1:2 forteller oss at Gud har i "disse siste dager" talt til oss gjennom sønnen. Og Jakob kritiserer de rike i Jak. 5:3 for å ha samlet seg skatter til "de siste dager".

Så vi ser her at ulike forfattere var enige i at de levde i de siste dager. Det er derfor noe underlig at vi fremdeles, 2000 år senere skal tenke at vi lever i de siste dager.

Dersom vi regner 6000 år tilbake til Adam, og "de siste dager" startet for 2000 år siden, så betyr det at en tredjedel av hele menneskehetens historie blir regnet som "de siste dager". Høres dette rimelig ut? Er det ikke mer rimelig at forfatterne forventet en gjenkomst i det første århundret? Jeg vil igjen minne om ordene til Jesus i Matt. 24:34 om at denne generasjonen skulle ikke forgå før alt hadde skjedd. Og i Matt. 16:28 forteller han at noen som sto der skulle ikke smake døden før Menneskesønnen kom i sitt rike.

"Enden på alle ting er nær", forteller Peter oss i 1. Pet. 4:7. Hvor nær er "nær"? Dersom du hadde vært Gud og ville formidle at Jesu komme ville skje i løpet av et kort tidsrom, hvordan ville du uttrykt dette? Ville du ikke brukt ord som "snart", "nær", "siste dager", "siste tider" og lignende? Hvilke andre ord er det som mangler som burde vært med her?

Heb. 10:37 forteller oss at snart kommer han som komme skal, og han skal IKKE DRØYE. Husk at dette brevet ble levert til hebreerne i det første århundret, og de leste de samme ordene som du leser i dag. De leste at snart kommer Herren, og han skal ikke drøye. Hvordan tror du de tolket dette? Forfatteren henvender seg faktisk til deres egen observasjon av endetiden når han i vers 25 anerkjenner at de "ser dagen nærme seg."

Jak. 5:8-9 forteller oss at Jesus kommer snart, og at "dommeren står for døren." Han har stått for døren ganske lenge nå, synes du ikke? Peter går enda lenger og sier at er tiden er kommet for dommen (1. Pet. 4:17).

Menighetene ventet altså på Jesu gjenkomst, og vi ser denne forventningen uttrykt i flere av brevene. Vi leser i 1. Kor. 1:7 at Paulus ville at de ikke skulle mangle noen nådegave mens de "ventet på Herren Jesu Kristi åpenbaring." På samme måte leser vi at tessalonikerne "ventet" på gjenkomsten i 1. Tess. 1:10. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg "venter" ikke på noe som skal skje om 1000 år. Det er ingen vits for meg å vente på dette, fordi da er jeg død for lenge siden.

Så det å gå i en ventetilstand indikerer en forventning, eller i det minste anerkjenne muligheten for at dette skal skje innen deres egen levetid.

Jakob ber menigheten være "tålmodig" inntil Herren kommer i Jak. 5:7. Det får da være måte på tålmodighet å vente i 2000 år? Johannes forsikrer sine lesere om at de lever i "den siste time" (1. Joh. 2:18), og Paulus forteller korinterne at "tidsaldrenes ende er kommet" på DEM. (1. Kor. 10:11). Og jeg kunne fortsatt med flere vers, men spørsmålet er:

Hva gjør vi med disse versene?

Rett forståelse av endetiden kan naturlig nok ha stor innvirkning på våre liv. Det kan utgjøre stor forskjell på det å forvente at verden skal forgå når som helst, enn å tenke at det her snakkes om fortiden. Det vil kanskje åpne seg opp nye drømmer om fremtiden dersom du nå ser muligheten til å kunne leve et langt liv her på jorda, i stedet for å rundt i en tilstand der du tenker at det er slutt når som helst, eller at verden blir mørkere og mørkere og at antikrist er rett rundt hjørnet.

Men mange vil nok ikke la seg overbevise uansett hvor mange ganger det står "nær", "snart", "for døren", "for hånden", "ikke drøye", "siste tider, "siste dager", "siste time" osv. Men jeg håper at i det minste noen kan vurdere sitt syn, og ikke ta mitt ord på dette, men gjerne selv sette seg ned med Bibelen og se hva den faktisk sier om endetiden.