Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Forkynte Jesus om helvete?


Mange kristne er overbeviste om at Jesus forkynte om helvete. Ja, mange regner denne læren om denne kommende vredesdommen, der de ikke-kristne skal lide i all evighet, som en avgjørende bærebjelke i frelsesbudskapet. De sier gjerne; Om ikke det fantes et helvete, hvorfor måtte da Jesus dø på et kors, - eller hvorfor skal vi forkynne himmelen om det ikke var et helvete å unnfly?

Jesus var den i Bibelen som forkynte mest om helvete, hevder noen. Jeg har til og med opplevd å høre enkelte kristne påstå at han forkynte mer om helvete enn noe annet tema. Trolig er helvetes-tankegangen en så dominerende del av deres trosliv, at hvert eneste utsagn om fortapelse, synd eller dom, helt ukritisk blir assosiert med denne onde og ødeleggende læren.

Av plasshensyn kan jeg ikke komme inn på alle begrepene her, så i dette innlegget skal jeg fokusere på det konkrete ordet helvete knyttet til Jesu forkynnelse.

Det er faktisk ikke mange ganger ordet helvete nevnes i Bibelen. I Bibelselskapets norske 1978/85 og 2011 oversettelse, så nevnes ikke ordet helvete en ene eneste gang i Det gamle testamentet, og i NT nevnes det kun ti ganger!

Ja, det nevnes kun ti ganger, - ved tre anledninger i Evangeliene, og én gang i en setning av Jakob i Jakobs brev. Det er ALT!

Her er hele lista. (greske grunntekstord i klammeparantes).

#1-2

Matteus 5:29-30: ”Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete [geennan]. Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete [geennan]."

#3

Matteus 10:28-30: "Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete [geennē]. Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver."

#4

Matteus 23:15: "Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere drar land og strand rundt for å vinne en eneste proselytt, og når dere lykkes, gjør dere ham til en som fortjener helvete [geennēs] dobbelt så mye som dere selv."

#5

Matteus 23:29-33: ”Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere bygger gravsteder for profetene og utsmykker gravminner for de rettferdige og sier: ‘Hadde vi levd i våre fedres dager, ville vi ikke ha vært medskyldige i profetenes blod.’ Slik er dere selv vitner om at dere er barn av dem som slo i hjel profetene. Fortsett da i fedrenes spor til målet er fullt! Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete [geennēs]”

#6-8

Markus 9:43-47: ”Om hånden din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete [geennan], til ilden som aldri slukner, der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner. Og om foten din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete [geennan], der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner. Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete [geennan], der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner.”

#9

Lukas 12:4-7:

”Til dere, mine venner, sier jeg: Vær ikke redde for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete [geennan]. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte! Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. Men til og med hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.”

#10

Jakob 3:6: ”Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete [geennēs].”

Ingen av de andre av Bibelens forfattere nevner ordet helvete en eneste gang! Denne "stillheten" rundt helvete i Bibelen burde ringe i noen bjeller. Har vi tatt feil?

Helvete eller Gehenna?

Som du ser fra klammeparantesene er grunntekstordet for helvete; geennan, geennēs og geennē. Dette er tre ulike bøyinger av navnet på det konkrete historiske stedsnavnet «Gehenna» som lå i dalføret rett sør for tempelplassen i Jerusalem. I GT kalles stedet Hinnomdalen, Ben Hinnoms Dal, eller Hinnoms Sønners dal, mens det i NT altså ble kalt Gehenna på gresk. I dag ligger den arabiske bydelen Silwan i dette området.

Ordet helvete står altså ingen steder i grunnteksten.

Evig straff var heller ikke et ledende syn i oldkirken. Kun en av de seks dominerende teologiske retningene på den tiden forfektet evig pine. En stod for evig utslettelse for ufrelste, mens hele fire av de seks skolene stod for "apokatastasis" - som er det greske ordet som brukes på læren om at Gud til slutt vil gjenopprette alle ting og at alle mennesker vil ta i mot frelsen.

Dessverre var det den grufulle læren om evig pine som etterhvert fikk fotfeste i de vestlige kirkene og ble et hendig maktmiddel for å underkue folket. Et avgjørende bidrag til det var at Augustin, som hadde et svært negativt menneskesyn, oversatte skrifter av Tertullian (ca. 155 – 240 e.Kr.) - en profilert kristen forfatter og teolog i den romerske provinsen Kartago i Afrika. Han var den første som omfavnet konseptet med gjerningsbasert tortur i etterlivet, og fremmet denne svært lite Jesus-liknende retningen blant de seks skolene i oldkirken.

Selve ordet helvete er et relativt moderne ord som oppstod først rundt år 725 e.Kr. og ble introdusert i bibeloversettelser med den hensikt å få etablert en lære om evig straff i en underverden, inn i kirkens teologi og vokabular. Det stammer fra det engelske (muligens også norrøne) "hel/helle", og har betydningen; "underverden, skjule, gjemme".

Snorre Sturlason i sitt EDDA bidro senere med sin beskrivelse av skapningen "Hel" som regjerer i underverdenen med samme navn. Det klassiske synet med tortur, brennende mennesker og djevel med høygaffel fikk fotfeste i kulturen gjennom Dantes inferno på 1300-tallet som beskriver Dantes reise gjennom helvete, samt gjennom malerier og kirkekunst.

På Jesu tid var Gehenna en søppelplass utenfor Jerusalem der man brant søppel og døde dyr, og til tider også kremerte mennesker. Dette resulterte i en fæl stank fra dette området. Stedet har også gitt navnet til Møkkaporten like ved Klagemuren, som ledet ned til Gehenna.

I perioder med avgudsdyrkelse var Hinnoms Dal (Gehenna) også et grusomt offersted der jødene brant sine barn til døde som offer til avguden Molok. Det var også stedet som huset de enorme likbål da Jerusalem ble inntatt av Babylonerne i år 586/87 f.Kr (nøyaktig årstall strides man litt om). I mitt tidligere innlegg om ildsjøen, nevnte jeg at uttrykk som "evig ild" eller "uslokkelig ild", ble brukt om tidsbegrensede hendelser, og sett i lys av de enorme likbålene i år 586/587 f.Kr. kan uslokkelig være brukt som uttrykk for at bålene brant kontinuerlig dag og natt. Likevel gikk det mark i mange av likene fordi de ikke rakk å kremere haugene raskt nok, derav referansen til "marken som eter dem".

Hvorfor brukte Jesus ordet Gehenna?

Gehenna hadde altså ingen lystig klang, men var et ekkelt sted og en tragisk skamplett i jødenes bevissthet. Stedsnavnet hadde like sterke assosiasjoner hos folket på Jesu tid som ordet Auschwitz har for en tysker i våre dager. Dette visste selvsagt Jesus, og det var en vanlig argumentasjonsmåte på Jesu tid å sette ting veldig på spissen for å få frem et retorisk poeng.

Noen av versene overfor er fra Bergprekenen. Jesus snakket om syndens konsekvenser som til syvende sist kunne lede folk til å gå til grunne - illustrert ved at de ville dø og brent i Gehenna. Husk at Jødene på den tiden ikke hadde noe klart bilde av etterlivet, så for dem handlet Guds velsignelser og dom KUN om jordiske konsekvenser i dette livet.

Jesu formål med de harde ordene i Bergprekenen tror jeg var å avsløre at ingen ville lykkes gjennom lovens krav. Han argumenterte derfor retorisk ut fra deres feilaktige tankesett hvor de trodde Gud var en som dømte og straffet mennesker på grunnlag av deres gjerninger. Jesus derimot viste oss et bilde av en alltid tilgivende synderes venn som delte ut nåde, kjærlighet og barmhjertighet til ALLE.

Jesus advarte også flere ganger om forfølgelser, og konkret om den kommende trengsel i år 70 da Jerusalem igjen ville bli inntatt (Se bla Matteus 24 og Lukas 17 og 21). Han sa bla. at de skulle flykte ut av byen og opp i fjellene da de så visse tegn skje. Historieskriveren Josefus forteller siden om grufulle scener der over én million jøder ble slaktet ned av den invaderende romerhæren, og hvor likhaugene igjen ble brent i Gehenna.

Jeg har ikke tid til å komme mer inn på dette her, men for mange har det vært svært frigjørende å studere det såkalte preteristiske endetidssynet som forklarer at disse kjente endetidstekstene i virkeligheten dreide seg om enden av en jødisk tidsalder "aion" i år 70 e.Kr. Budskapet var altså adressert til datidens tilhøreres tankesett og har ikke noe med hendelser i vår fremtid å gjøre.

I Matteus 10 og Lukas 12 taler Jesu mye om at de som trodde på Ham ikke trengte være redde i møte med forfølgelsene som ville komme i de nærmeste tiårene. Så lenge de holdt seg nær til Gud trengte de ikke frykte for de menneskene som slår i hjel folk, og siden ikke kan gjøre noe mer. Jesus kom seg selv unna forfølgere ved å gå tvers igjennom folkemassen da de ville kaste ham utfor et stup (Lukas 4:30), og både Peter, Paulus og Silas ble overnaturlig hjulpet ut av fengsel (Apostlenes gjerninger 12:7 og 16:26).

Gud har med andre ord gode løsninger og de trengte altså ikke å frykte forfølgerne. Men om de skulle frykte noen (retorisk sammenlikning), så burde de helle frykte ham (djevelen), som gjennom religiøsitetens strev, vantro og utrygghet, dreper troen og stjeler frimodigheten fra folk. Johannes 10:10 sier oss at: "Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod."

De troende hadde altså egentlig ikke noe å frykte, noe som blir gjentatt mange ganger. Falt de derimot for djevelens religiøse løgner, hadde de lite å stille opp med i møte med forfølgelse. Da gikk de til grunne ved at de ble drept og deretter brent på likbålene i Gehenna, noe som beviselig skjedde i år 70 e.Kr.

Hva med fortapelse, dødsriket og dom?

Våre gudsbilder farger både ulike lærer, og måten vi leser og forstår ting i Bibelen. Har vi et innvendig sementert bilde av Gud som en straffende dommer, vil vi naturlig også lese mange bibelsteder i lys av dette bildet istedenfor å åpne oss opp for å se på andre tolkninger og andre betydninger av grunntekstordene.

Studerer man for eksempel ordet for fortapelse "apollumi" nøyere, finner man veldig mye spennende, ikke minst at ordet brukes om en her-og-nå-tilstand. F.eks. i Lukas 19:10 står det at "Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det", og grunntekstordet for fortapt brukes også om den bortkomne sønn som var kommet bort, men som ble funnet igjen. Han forble altså ikke i sin fortapelse!

Jeg skal komme mer inn på dette ordet i kommende innlegg og vise at fortapt slett ikke handler om å havne i et helvete etter døden. I talen "Fortapelse er en tilstand her og nå" fra Nådekirka Kristiansand, kommer jeg også inn på dette.

Dødsriket skildres på flere måter i Bibelen, f.eks. som en illustrasjon i en lignelse (Se forøvrig artikkelen min om Den rike mann og Lasarus), som et midlertidig sted for de døde hvor Jesus gikk bort og forkynte for åndene som var i fangenskap (1.Peters brev 3:19), og som en illustrasjon på djevelens innflytelse hvor Peters bekjennelse om at Jesus er Messias, den levende Guds sønn, er klippen som Jesus vil bygge sin kirke på og som dødsrikets porter ikke skal få makt over (Matteus 16:15-18).