Ledet av Ånden eller fornuften?
Bibelen snakker mye om at vi skal ledes av Ånden, men hva menes egentlig med det? Skal vi helt glemme hodet vårt, eller fornuften som vi også kaller det?
La oss se litt på dette og vi går til verset som danner grunnlaget for dagens leksjon.
Rom. 12:2: "Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne."
Uttrykket "den nåværende verden" er oversatt av grunntekstordet aión, som er samme ordet som Bibelen andre steder oversetter evig. Som i evig straff feks. Men her ser du aión er oversatt "nåværende verden" som er en riktig oversettelse da aión ikke betyr verken evig eller evigvarende men:
"en tidsperiode med en definert begynnelse og slutt, med fokus mer på kvalitet og innhold i perioden, mer enn selve lengden."
Paulus sier til Romerne (og til oss) at vi ikke må la oss prege og formes av den tiden vi lever i, altså den nåværende verdens (aión) system, og rådende tradisjon og kultur innenfor religiøs tenking. Han hadde jo selv, bokstavelig talt sett lyset, og forstod at alt hans tidligere ubestridelige sannheter i realiteten var løgn.
Paulus forstod altså mer enn andre at vi trenger sinnets fornyelse! "Sinnet" er oversatt av nous, og er det vi kaller hjernen. Gud har gitt oss alle et sinn som fungerer som mottakerapparat for Hans tanker og detaljerte ledelse, som vi mottar prestasjonsfritt fra Guds tro (pistis) som alle mennesker er er gitt, og har iboende i seg.
Rom. 12:3: "Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham."
I syndefallet ble sinnet infisert med et virus, og dette viruset (løgnen om Gud) førte til at vi begynte å lede oss selv ved å stole mer på vårt eget intellekt. Vi gikk fra Ånd-styrte til fornuft-styrte.
Konsekvensen er at våre sinn i dag består av en miks av Guds tanker og våre tanker, løgn og sannhet, og dette har gitt oss uttrykk som en balansert tro , og et balansert budskap. Dette fordi Guds tanker som kommer fra Guds iboende Ånd veldig ofte er i konflikt med vårt intellekt. Budskapene stemmer ikke med hverandre, og vi prøver derfor etter beste evne å balansere det overnaturlige med det naturlige, det menneskelige med det guddommelige, løgnen med sannheten.
Mange ender opp med å gjøre som de skriftlærde på Jesu tid, og lar egne tolkninger vinne over den indre stemmen. Resultatet kjenner vi som religion.
Kristendommen er en slik religion, og består også av en miks av Guds tanker og menneskets tanker. Kristendommens mange stemmer som forkynnere, pastorer og ikke minst bibeloversettere trenger derfor alle sammen sinnets fornyelse.
Ved å tillate sinnets fornyelse vil den hellige Ånd rive ned løgnens festningsverk av våre sinn, så mer og mer av sannheten blir avdekket. Sinnets fornyelse er en daglig prosess, og noe vi alle trenger hver eneste dag! Bare husk at Guds stemme på innsiden ikke alltid stemmer med din nåværende tolkning, og derfor anbefaler jeg deg dette:
Be til Gud og si til Ham at du velger å sette til side alt - og da mener jeg alt av dine doktriner, sannheter og absolutter, og si at du er villig til å "legge deg selv på alteret" og la Guds Ånd fornye ditt sinn. Takk deretter Gud for den forvandlingsprosessen som vil komme, og hils den velkommen. Ikke la noe holde deg igjen, ikke diskutere med den hellige Ånd, men la utrenskningen av løgner hjelpe deg til å ta i bruk den innsikt og visdom som allerede bor i deg.
Sinnets fornyelse vil forvandle deg, prestasjonsfritt fra din side, og du vil gradvis se mer og mer av Guds uendelige, universelle kjærlighet og nåde. Ordet forvandle (metomorfose) beskriver overgangen fra jordbunden larve som er tvunget til å krype i jord og skitt, til en vakker sommerfugl, fri til å fly hvor den vi.
Alt for mange kristne lever i en misforstått oppfatning at de fremdeles er en larve, og velger å krype rundt på bakken der de kunne ha flydd hvor de ville. Vingene er smurt inn med mold og skitt og sitter klistret fast inn til kroppen, og de har en larves tanker og sinn.
De tenker som en larve, snakker som en larve, og lever som en larve. De trenger å fornye sitt sinn - ikke for å bli en sommerfugl - men så de kan bli kvitt løgnen i sitt som så de kan se at de er, og alltid har vært en sommerfugl.
Strongs
aión: a space of time, an age
Original Word: αἰών, ῶνος, ὁ Part of Speech: Noun, Masculine Transliteration: aión Phonetic Spelling: (ahee-ohn') Definition: a space of time, an age Usage: an age, a cycle (of time), especially of the present age as contrasted with the future age, and of one of a series of ages stretching to infinity.
165 aiṓn (see also the cognate adjective, 166 /aiṓnios, "age-long") – properly, an age (era, "time-span"), characterized by a specific quality (type of existence).
Example: Christians today live in the newer age (165 /aiṓn) of the covenant – the time-period called the NT. It is characterized by Christ baptizing all believers in the Holy Spirit, i.e. engrafting all believers (OT, NT) into His mystical body (1 Cor 12:13) with all the marvelous privileges that go with that (Gal 3:23-25; 1 Pet 2:5,9).