Lukk vinduet!

Det hjelper lite å sprengfyre i peisen, om vinduene står på vidt gap. Skal du få varmen i stua en kald vinterdag må du aller først sørge for at vinduene er lukket. Dette er noe alle selvsagt vet, og derav uttrykket "å fyre for kråka."

Men i kristenlivet er det mange som "fyrer for kråka" uten å vite at løsningen er å lukke vinduet. De til og med slipper å lukke vinduet selv, men Gud vil faktisk gjøre det for oss. Hvis du synes dette er vel kryptisk, så la meg forklare.

Det jeg snakker om er intet mindre enn hvordan vi skal reversere virkningen av syndefallet - løgnens inntreden i våre sinn. Fram til syndefallet var Adam og Eva, de to første menneskene, ledet av én kilde - den hellige Ånds iboende stemme. Men som vi kjenner til kom satan i en slanges skikkelse og serverte dem en løgn om Gud, men også om dem selv.

1. Mos. 3:1-5: "Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?" Kvinnen svarte slangen: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!" Da sa slangen til kvinnen: "Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt."

Historien viser oss at Eva trodde løgnen, og at hun handlet på den. Det vi kaller syndefallet var et faktum.

Eva forstod ikke at det var en løgn som ble fortalt henne, og det er kanskje ikke så rart? Både hun og Adam var jo som små barn og regne, der de ikke hadde kjennskap til at noe i det hele tatt kunne være løgn, langt mindre ondt. Som Bibelen sier så hadde de jo ikke kunnskap om dette?

Slangen var, så langt jeg kan forstå, et kjent innslag i deres verden som de ikke hadde noen som helst grunn til å frykte. Det var jo de som gav navn til alle dyrene blant annet. Så at hun trodde løgnen er vel ikke noe spesielt å undre seg over, men la oss se litt på hva løgnen egentlig består i.

Det første vi ser er at løgnen påstår at det Gud har sagt, via den innvendige, stille stemmen, ikke er sant. For det første satan sier, via en slanges skikkelse, er: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?"

Det hadde han jo selvsagt sagt, og han hadde også kommunisert at det var en konsekvens av å spise av det forbudte treet. Det som er viktig å forstå er at Gud ikke hadde sagt til verken Adam eller Eva at det var en straff for å spise av treet, men en konsekvens. Årsaken er ganske enkelt at begrepet straff og belønning ikke eksisterte i Guds sinn, og følgelig heller ikke i deres sinn.

Og dette vil jeg du skal legge deg på minne:

Konseptet "straff og belønning" er ikke en del av Gud, men det er en del av satan!

For Gud verken straffer eller belønner basert på våre prestasjoner, men han elsker alle mennesker UAVHENGIG av deres gjerninger. Systemet straff og belønning ble innført som selve bunnplanka i løgnen servert til Adam og Eva i Edens Hage. Det er ikke en del av Gud!

Når Eva sier til slangen at konsekvensen (ikke straffen) for å spise av treet er død (ikke fysisk, men død i betydningen at man distanserer seg fra det relasjonelle, intime fellesskapet med Gud), så er det akkurat HER satan for aller første gang på jorden introduserer det djevelske konseptet "straff og belønning."

Legg merke til at satans respons er å lokke med en belønning: "Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt."

I det samme øyeblikk som Eva falt for fristelsen som lå i belønningen, så godtok hun samtidig kontrasten - straffen.

Det at vi lokkes med en belønning forutsetter at vi samtidig erkjenner at vi har en mangel. For hva skal du lokke en person med som har alt? Svaret sier seg selv; du kan ikke friste de med noe som helst. Så forutsetningen for at Eva ville tro løgnen var at satan måtte få henne til å erkjenne at hun manglet noe; i hennes tilfelle at hun ikke var helt lik Gud, og at hun manglet kunnskap.

Begge deler var selvsagt en løgn da de begge to (som vi) er velsignet med alt vi trenger til liv i overflod). Men Eva trodde løgnen, og for henne var dette en frigjørende og forlokkende sannhet.

Løgnen lever fremdeles i verden, og konsekvensene av syndefallet er åpenbare for alle. Så hvordan reverserer vi disse tildels dramatiske virkningene av syndefallet? Hva er rett oppskrift og fremgangsmåte?

Vel, her har du mitt svar.

I syndefallet kom løgnen, forkledd som sannhet servert på den sataniske plattformen straff og belønning, inn i menneskenes sinn. Løgnens innhold er at vi kan, og må, fortjene Guds favør og velsignelser ved våre gjerninger, og kontrasten til denne fortjente belønningen blir da automatisk en straff.

Konseptet belønning krever nemlig en sameksistens med staff, der konsekvens eksisterer alene.

Eneste løsning er å reversere prosessen, nemlig å få ut løgnen av sinnet så vi kan se hvem Gud egentlig er, noe som Bibelen kaller ved flere navn;

- frelse

- bli en ny skapning

- gå fra mørke til lys

- komme til sannhets erkjennelse

- gå fra satans makt til Gud

Men hvordan får vi ut løgnen av våre sinn?

Det aller første du må forstå er at det hjelper ikke å ta seg sammen. Kvaliteten på dine gjerninger har ingenting med saken å gjøre, og prøver du å "ta deg sammen" blir det som i bildet i overskriften; du fyrer i peisen der du skulle ha lukket vinduet.

Men vi må jo ta avstand til synden? Ja, det må du, men da må du forstå at synd = alt det i et menneske som ikke er en del av Gud. Med andre ord løgnen.

Synd peker ikke på kvaliteten på en gjerning, men på opprinnelsen av den. Om den er god, kan de allikevel være produsert av satans løgn i ditt sinn, som feks å gi penger for å kjøpe helbredelse, eller gi penger til menigheten for selv å bli rik.

Slik isolert sett gode gjerninger, men med feil motiv, er bygd på straff og belønningssystemet som satan introduserte, og er akkurat det Eva falt for.

"hvis du gjør sånn og slik, så vil du belønnes med dette og hint."

Det neste du må gjøre er å holde så løst du kan i alt du holder for å være sant og teologisk riktig; alle dine doktriner inkludert de mest inngrodde sannheter. Legg hele deg, med all din skråsikkerhet og "det er i hvert fall sant" på alteret, og ta imot den totale forvandling ved det Bibelen kaller:

SINNETS FORNYELSE.

Det er nemlig sinnets fornyelse som er reverseringen av syndefallets konsekvenser - ingenting annet har noe som helst effekt. Du kan "be til du blir blå", lese, studere, grunne og gruble, gi alt du eier til de fattige etc, men Bibelen har én eneste oppskrift;

sinnets fornyelse.

Rom. 12:1.2 sier det slik: "Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne."

Dette er selve løsningen på de utfordringer Paulus snakker om i Rom 1:1 til Rom 11:36 - den kampen mennesket har mellom trangen til å fortjene det ufortjente og å unngå Guds straff.

I 2. Kor. 10: 4-5 forteller Paulus at sinnets fornyelse er en gave, og ikke en oppgave:

"For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."

Fryser du i livet ditt? Strever du mer enn du lever? Da gir jeg deg Bibelens råd, og ENESTE løsning, som er SINNETS FORNYELSE.

Det hjelper ikke å "fyre med gode gjerninger" når løsningen er å lukke vinduet. Legg deg på alteret som et levende offer, og la den hellige Ånd ikke bare reparere deg fra innsiden, men forvandle deg totalt. La Gud rense ditt sinn for satans løgner, men husk at de forkler seg som sannheter, og gjerne grunnsteiner i din teologi, så vær forberedt på litt rystelser.

Et eksempel kan være at du tror at ikke alle blir med i Guds familie, og der setter du liksom grensen. Noen sier til og med at de som tror på at alle blir med, de skal til helvete.

Vel, da kan jeg si deg at på alteret så kan du ikke ta med deg dine egne tolkninger og sannheter, men der må du komme uten teologisk bagasje. Du må rett og slett velge å stole på at Gud vet mer enn deg, og stille med blanke ark i så måte.

Jeg har gjort det, og jeg gjør det hver dag, og du bare aner ikke hva som venter av nytt lys og helt utrolige åpenbaringer. Jeg pleier å si litt spøkefullt at: "blir det bedre nå, er det snart straffbart."

Slutt å sprengfyre i livet ditt, men la heller den hellige Ånd lukke alle vinduer som slipper ut varmen.