Bli forvandlet

Paulus møtte Gud på veien til Damaskus, og ble forvandlet. Forvandlingen skjedde i sinnet, og han så for første gang hvem Gud var. Men det var ikke slik at Paulus så alt i ett nu, men forvandlingen som ble startet denne dagen på veien til Damaskus, fortsatte så lenge Paulus levde.

Forvandlingen skjer ved at sinnet fornyes, det vil si at løgnene om Gud renses ut ved den hellige Ånds åpenbaring. Verset som er utgangspunktet for denne leksjonen er Rom. 12:2:

"la dere forvandle ved at sinnet fornyes...."

For å forstå formaningen fra Paulus om sinnets fornyelse, må vi se på hele Romerbrevet i sammenheng. I Rom. 1:1 ser vi hvem Paulus skriver til:

"Paulus, Jesu Kristi tjener, som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, hilser de kristne i Roma."

I Rom. 11:36 ser vi at Paulus avrunder denne første delen av budskapet i brevet:

"Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen."

Brevet består altså av to deler, der Kap. 1 til og med Kap. 11 kan leses som en selvstendig del.

Som vi ser skriver Paulus til de kristne i Roma, men hva er det han egentlig formidler til dem? Jo, innholdet er tydelig, og det handler om å få ut de loviske løgnene av sinnet. Husk at disse som Paulus skriver til har levd under en ufattelig sterk lovisk påvirkning i generasjoner, og dette lå dypt forankret i deres tanker og sinn.

Et ordtak sier at det er én ting å hjelpe en mann ut av fattigdom; en helt annen ting er å få fattigdommen ut av mannen. Det samme gjelder religionen, der det er én ting å hjelpe et menneske ut av løgnen (les prestasjonsbasert religion) men det å få løgnen ut av et menneskes sinn, ja det er det kun den hellige Ånd som kan klare.

Dette er hva Paulus bruker hele 11 kapitler på å forklare og belyse fra mange vinkler, og her er et utdrag:

Rom. 1:25: "For de har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen,"

Rom. 1:28: "Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg."

Rom. 2:29: "Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden. Han får sin ros av Gud, ikke av mennesker."

Rom. 3:21-22: "Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av loven. Om den vitner loven og profetene. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror."

Rom. 4:3-5: "Hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Den som gjør et arbeid, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Annerledes er det med den som ikke har gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror."

Rom. 5:18: "Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle."

Rom. 6:10-11: "Gjennom sin død gjorde han opp med synden, én gang for alle. Det liv han lever, er et liv for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus."

Rom. 7:6: "Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven."

Rom. 8:2: "For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov."

Rom. 9:30-32: "Hva skal vi da si? Jo, hedningene som ikke strevde etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. Israel strakte seg etter loven med dens rettferdighet, men de nådde ikke opp til loven. Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro."

Rom. 10:1-3: "Brødre, av hele mitt hjerte ønsker jeg og ber til Gud at de må bli frelst. For det vitnesbyrd må jeg gi dem at de brenner for Guds sak, men uten forstand. De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet, og derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud."

Rom. 11:32-36: "Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle. Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver? Hvem gav ham noe først, så han skulle få vederlag? Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen."

Fra Kapittel 12 endrer brevet til Romerne karakter, og han har nå lagt grunnlaget for resten av brevet. Kap. 12 til Kap.13:15 handler om hvordan vi som kristne skal leve og forholde oss til hverandre, og Paulus avslutter med å fortelle litt om sine videre planer, han gir sine hilsener, og i Kap. 16:17-18 kommer han med en siste formaning som konkluderer innholdet i brevet. Som du ser handler det om å IKKE gå tilbake til den prestasjonsbaserte religionen.

"Jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem. Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter fører de godtroende folk på avveier."

Konklusjonen i Kapittel 12

Budskapet i Romerbrevet kan sammenfattes i Rom. 12:2:

"Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne."

La dere forvandle ved at sinnet fornyes.

"La dere forvandle" er oversatt av ett eneste ord, metamorphousthe, som betyr:

"Forandre form/uttrykk i tråd med en indre virkelighet."

Det er det samme ordet som beskriver den radikale forvandlingen fra en larve til sommerfugl, og er altså en total og fullstendig forvandling. Det er ikke et ord som kan brukes om en forbedring av det bestående, men det handler om å bli noe helt nytt.

Denne forvandlingen skjer i sinnet, og det er det Romerbrevet handler om.

De kristne i Roma, som mange andre på denne tiden, var preget i sine sinn av den loviske forkynnelsen, og løgnen i deres sinn lot seg ikke fjerne ved menneskelig overbevisning. Paulus sier noe om dette også i 2. Kor. 10:4-5:

"For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."

Som de kristne i Roma trengte å forvandles, trenger også vi. For også vi har løgner i våre sinn som vi trenger å bli kvitt, og da som nå er det kun den hellige Ånd som har makt til å rense ut disse.

Men vi har en begrenset fri vilje til å stå imot denne sinnets fornyelse, og har derfor en rolle i å la dette skje. Men så ser vi at enkelte, som Paulus, møtte Gud på en måte mot sin vilje, og ble kalt uavhengig av hva han hadde tenkt. Dette bekrefter han selv i Gal. 1:15-16:

"Men Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, bestemte at han ville åpenbare sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene."

Det samme skjedde med Johannes, som ble fylt med den hellige Ånd i mors liv, så vi ser at enkelte kalles av Gud uten at deres vilje er involvert.

Jeg er helt overbevist om at som Paulus fikk møte Gud i ett nu og ble forvandlet, vil alle mennesker møte Gud i livet etter døden, og bli forvandlet. Løgnene vil brenne bort, og de vil få sine sinn fornyet hundre prosent i løpet av ett millisekund!

Men her på jorden, med mindre du får en Paulus-opplevelse, vil sinnets fornyelse være en daglig prosess. Det er som å luke et jorde fri for ugress. Du må luke hver dag ellers vil ugresset dukke opp igjen. Lukingen foregår ved at du velger å stole på den innvendige stemmen, og å holde løst i de doktriner og sannheter du er vokst opp med å tro er sanne.

Det kan være de er det, men det kan også være de er et resultat av løgn.

Hva er sinnets fornyelse godt for?

Det er et godt spørsmål, og svaret står i Rom. 12:2:

"så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne."

Det er altså IKKE for at du skal prestere bedre så Gud skal bli mer fornøyd med deg, men for at du skal klare å forstå hva som er Guds vilje. Igjen, det handler om sitt sinn!

Og hva er så Guds vilje? Vel, jeg skal la den ballen ligge på din banehalvdel, og heller oppmuntre deg, som Paulus, til å "la deg forvandle ved at sinnet fornyes, så du kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne."

Strongs

metamorphóō (from 3326 /metá, "change after being with" and 3445 /morphóō, "changing form in keeping with inner reality") – properly, transformed after being with; transfigured.