Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Sinnets fornyelse

Visste du at ikke en gang en lillefinger kan bevege seg uten at den først får beskjed av det via ditt sinn? Alt skjer via sinnet, og den som kontrollerer ditt sinn, kontrollerer samtidig deg.

Sinn kommer fra det greske ordet "nous" og betyr:

"sinn, forståelse, refleksjon."

Ditt sinn "bor" i hjernen – et passivt organ som i seg selv ikke kan produsere verken tanker eller refleksjoner. Hjernen er å sammenlikne med et TV apparat, som uten forbindelse med en sender, ikke kan produsere verken bilder eller lyd. Den trenger eksterne signaler for å omsette disse til tanker, ord og handling, og uten denne input blir det heller ingen output.

Signalene til hjernen kommer fra to kanaler ; Guds iboende Ånd, og våre fem sanser.

Via Guds tro (pistis) i den enkelte mottar sinnet, prestasjonsfritt fra vår side, Guds tanker, og det er disse signalene vi er skapt til å ledes av. Fra "yttersiden" mottar sinnet signaler fra våre fem sanser (hva vi ser, hører, lukter, smaker og føler) og dette er viktige verktøy for å kunne ferdes trygt i den fysiske verden.

Jeg liker å si at Gud har gitt oss våre fem sanser for å kunne nyte, og yte maksimalt. Bare tenk hvor kjedelig det hadde vært uten å kunne smake eller høre? Hva hadde vi ikke da gått glipp av? Og hva om vi bare så i sort/hvitt?

For ikke å snakke om vårt store spekter av følelser, både emosjonelle og rent fysiske. Uten å kjenne forskjell på kulde og varme ville det ha vært nesten umulig å leve uten å påføre oss selv store skader.

Og hva med kjærlighet, og det å være i stand til å elske noen? Alt dette fungerer fordi Gud har gitt oss våre fem sanser, men de har en begrensning.

De evner ikke å gi oss rett forståelse av Gud, ei heller til å lede oss på rett vei i livet. Det er det kun Guds iboende Ånd som makter, og sinnet er mottakerapparatet der Gud kommuniserer med oss, og leder oss.

Det er stemmen i magen vi skal lytte til – ikke stemmen som kommer utenfra.

Stemmen utenfra trigger vårt intellekt, og vi liker å tro at vi vet hvem Gud er. Summen av våre fem sanser forteller oss det, og vi er etter tusener av år blitt vant til at Evangeliet skal forstås, det vil si med hodet. Vi leser Bibelen, lytter på forkynnelse, og preges av "den nåværende verden" selv om vi hevder det motsatte.

Vårt gudsbilde er derfor en miks av Guds stemme på innsiden, og vårt eget intellekt.

Derfor kaller vi da ofte Evangeliet for "den balanserte sannheten." Kristne oppfordres faktisk mange ganger til å IKKE høre for mye på stemmen på innsiden, for som de sier: " hvem vet da hvilket gudsbilde man ender opp med?»"

Vel, mitt svar er at man ender opp med det riktige, og Jesus sa selv i Joh. 16:12-13: "Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet."

Syndefallet, det vil si det vi velger å kalle syndefallet, bestod i at mennesket valgte å ledes av sine fem sanser, der de tidligere var ledet kun av Guds Ånd. Løgnen om Gud fant en vei inn i menneskenes sinn via våre fem sanser, og det tidligere rene sinnet ble tilsmusset.

Vi hadde behov for en opprydding i våre sinn, en fornyelse som Bibelen kaller det i Rom. 12:2: "...la dere forvandle ved at sinnet fornyes!"

Vi må ha fokus på sinnets fornyelse.

Prøver du på å forbedre deg fra yttersiden, ved egne gjerninger, blir det som å knekke eggeskallet for å gi liv til kyllingen på innsiden. Du ender opp med å drepe den. Men om du lar kyllingen, livet på innsiden SELV knekke skallet, føder dette fram nytt liv.

Noen tenker at det er ansvarsløst å ikke fokusere på kvaliteten på sine gjerninger, og kun på sinnet, men det er feil slutning. For det å fokusere på sinnets fornyelse er det eneste som kan forbedre kvaliteten på ditt liv, og Bibelen spør derfor retorisk i Rom. 2:4 om du: "forakter hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?"

For å vise deg hvor stor vekt Bibelen legger på sinnet, tar jeg med et par eksempler. Vi har sett at sinnet er oversatt av "nous" og betyr:

"sinn, forståelse, refleksjon."

Det er dette ordet som brukes i Rom. 12:2, der vi oppfordres til sinnets fornyelse. Vi oppfordres ikke til å ta oss sammen, gjøre så godt vi kan, prestere i henhold til gitte regler, men til sinnet (nous) fornyelse.

I Ef. 2:3 står det: "Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker."

Ordet "tanker" - dianoia - består at to ord:

Dia: side til side

Noiéō: å bruke sinnet (nous) til å trekke en balansert konklusjon

Da forstår vi at når vi ledes av våre tanker kontra Guds Ånd alene, har vi sett på en sak fra to sider, og etter en tid kommet til en konklusjon - en balansert sannhet - som vi holder for å være sann. Dette beskriver egentlig syndefallet veldig godt, der vi gikk fra å KUN ledes av Guds Ånd, til å søke å finne en intellektuell balanse mellom Guds Ånd og vårt eget intellekt.

Syndefallet var en endring i sinnet – innføringen av egne tanker. Det betyr at for å reversere virkningen av syndefallet må vi få sinnet tilbake i sin opprinnelig stand.

Vi trenger en endring i sinnet – vi trenger sinnets fornyelse.

Et annet interessant ord er i denne forbindelse er omvendelse, som Jesus brukte i Matt. 4:17: "Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!"

Omvendelse (metanoeó) består også at to ord:

Meta: forandret etter å være sammen med

Noiéō: å bruke sinnet (nous) til å trekke en balansert konklusjon

Igjen ser vi at det handler om tilstanden i sinnet, og at det å omvende seg ikke handler om tilstanden på gjerningene, men på tilstanden i sinnet. Jesu oppfordring stemte ikke med loven der fokus var på prestasjonene, og han fikk derfor de skriftlærde mot seg. For hans oppfordring var å tenke annerledes - ikke å gjøre annerledes.

De måtte omvende seg - fatte et annet sinn. Det handlet om hva de tenkte - ikke om hva de gjorde. Kvaliteten på gjerningene var, og er underordnet, da det er sinnet som beslutter hva vi sier og gjør på kroppens vegne.

Hele livet, og kristenlivet, handler om sinnet, og i hvor stor grad dette er forurenset av løgnene om Gud. Religionene vil du skal fokusere på hva du gjør, mens Jesus vil du skal fokusere på å la Han få forvandle deg fra innsiden og ut ved fornyelsen av ditt sinn.

Ikke ta deg sammen, men fall sammen, og la Gud få gjøre jobben du ikke klarer. La stolthet over egne doktriner fare, og la Guds Ånd rive ut alle festningsverk som løgnene bor i.

2. Kor. 10:4-5: "For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."

Du MÅ glemme alle prestasjonsbaserte tanker, den satanisk inspirerte idéen om at ikke alle blir med i Guds rike, og dette basert enten på eget valg, prestasjoner, eller en miks av disse faktorene. Disse "dem og oss" tankene er et resultat av løgnen i våre sinn, men alt dette vil Guds Ånd ta seg av om du bare slipper tak i påståtte sannheter og doktriner.