Synden har røttene i loven - ikke lovløsheten

Synd er et sentralt tema i kristendommen, og er et begrep alle kristne har et forhold til. Synden, og dets opprinnelse, er vår motstander nummer én, og noe alle er enige om skal, og må bekjempes. Men spørsmålet er om vi vet hva synd er, hvor den henter sin kraft, og om vi utkjemper dette slaget på riktig eller feil arena?

I denne leksjonen skal vi se på syndens røtter og kraftkilde, og vårt innlednings-vers henter jeg fra 1. Kor. 15:56: "Dødens brodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven."

Det er dette verset som har gitt meg inspirasjon til dagens overskrift;

Synden har røttene i loven - ikke lovløsheten.

Dette er en meget viktig opplysning for enhver troende, for uten å kjenne til hvor synden henter kraften fra, er det umulig å bekjempe den annet enn symptomatisk.

Det er først når vi forstår hvor syndes kilde befinner seg at vi effektivt kan bekjempe denne uønskede fienden. For ved å nekte denne destruktive og ødeleggende fienden tilgang til sine våpen, mat og ressurser han er avhengig av for å eksistere og krige i våre sinn og kropper, kan vi sulte ham ut.

Bibelen kaller dette for sinnets fornyelse, og som alt i Guds rike er også dette en gave. Rom. 12:2 og 2. Kor. 10:4-5.

Synd, gresk hamartia, misforstås av mange kristne til å bety;

"gjerninger Gud ikke har behag i, gjerninger i opprør mot Gud, onde gjerninger. "

Denne store misforståelsen fører til at mange ender opp med fokus på kvaliteten på sine gjerninger, og lever i en prestasjonsbasert kristendom der alt handler om å unngå straff, og om å få belønning. Løgnen om "Himmel eller helvete" er selve bunnplanka i dette destruktive selvstrevet.

Deres fokus er på deres egne, og ikke minst andres gjerninger, og om gjerningene kvalifiserer som synd eller ikke. Men synd er IKKE et verb som beskriver en ond gjerning, men synd er et substantiv! Det handler altså ikke om en gjerning er god eller dårlig, men om opprinnelsen på en tanke, ord eller gjerning er av Gud eller satan - sannheten eller løgnen.

Hvis røttene er plantet i loven som hevder at dine prestasjoner er en faktor i hvordan Gud forholder seg til deg, så vil dine tanker, ord og gjerninger være SYND i Bibelsk terminologi. For det er loven, som Bibelen kaller for hellig og god, som gir synden liv. Loven, gode gjerninger for å tilfredstille Gud, fortjene Guds favør, er syndens jordsmonn. Det er herfra synden henter sin kraft.

Derfor er handlinger som å be for å få, gi for å bli gitt, tilgi for å bli tilgitt, velsigne for å bli velsignet, i Bibelsk terminologi å regne som SYND. Denne prestasjonsbaserte praksisen der din aksjon påstås å utløse Guds reaksjon, er hentet fra lovens sataniske straff og belønnings-tankegang, og er ikke en del av Gud.

En slik praksis har sin opprinnelse i løgnen og løgnens far - djevelen.

Faktisk er det slik at alt et menneske tenker, sier og gjør der opprinnelsen er loven, er synd. For synd handler om hvor dine tanker, ord og gjerning henter sin kraft fra - det handler om hvilket jordsmonn du har røttene dine plassert.

Vil du bekjempe synden må du rive opp røttene - ikke vanne treet med gode gjerninger i håp om at Gud vil lønne deg fordi du gir, ber, tjener, går på møter, og lever så mye bedre i dag enn du gjorde i går.

1. Kor. 13:3: "Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet."

Men la oss se litt mer på jordsmonnet som røttene står i. I følge Bibelen kalles dette for "grunnkreftene" men hva er egentlig det? Ordet grunnkreftene kommer fra det greske ordet stoicheîon og har betydningen;

"element, grunn lære, begynnelses grunn og barnelærdom."

I NT betyr dette ordet rett og slett loven i den gamle pakt, men for hedningene vil "verdens barnelærdom" ha en annen betydning og bestå av hedensk filosofi, og kan selvsagt ikke betraktes som en forberedelse for Kristus, slik loven var det.

Felles for jødisk lov og hedensk filosofi er imidlertid at de, sammenliknet med Kristi Evangelium, er en svak og fattig barnelærdom. Det å vende seg fra Kristus til den jødiske barnelærdom, loven, er et like markert frafall som å gå tilbake til den hedenske barnelærdom, til avgudsdyrkelsen.

I Gal. 5:1-4 advares vi mot konsekvensene av loviskhet:

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. Hør hva jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus være til minste hjelp for dere. Jeg erklærer igjen: Hver den som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven. Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden."

Og i Heb. 6:4-8 understrekes alvoret ytterligere:

"Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd, har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott. Når en åker drikker regnet som stadig faller på den, og bærer grøde til nytte for dem som dyrker den, får den velsignelse fra Gud. Men bærer den torn og tistel, er den til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at åkeren blir svidd av."

De som gikk tilbake til å holde loven ble skilt fra Kristus, og kom derfor ikke bare inn i lov-trelldom, men de kom tilbake til sin trelldom under de samme åndsmakter som de trellet under i sin tidligere hedenske tilstand. Dette sier Paulus uttrykkelig.

I versene under ser vi hvordan Guds ord advarer oss mot grunnkreftene, les loven, og ordene "pass på" i begynnelsen av Kol. 2:8 betyr;

"vær konstant på vakt, hold alltid et våkent øye med."

Kol. 2:8: "Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene (loven/systemet straff og belønning) i verden og ikke fra Kristus."

Kol 2:20-23: "Når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå. Alt dette er bare menneskers bud og lærdommer. Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur."

I Gal. 4:1-9 likestilles det å trelle under loven med å være en slave:

"La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt. Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden hans far har fastsatt. Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelige guder. Men nå når dere kjenner Gud – ja, mer enn det, når dere er kjent av Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? Vil dere slave under dem igjen?"

Når vi døde med Kristus, døde vi samtidig bort fra grunnkreftene, loven i den gamle pakt, og alle seremonielle påbud da Jesus oppfylte alle disse på den troendes vegne.

Konklusjon.

Synden skal og må bekjempes, og der tror jeg vi alle er enige. Men kanskje vi ikke er enige om hva synd er, og at vi derfor mange ganger snakker forbi hverandre? Da håper jeg denne leksjonen, kombinert med alle de andre leksjonene som jeg har lagt i kategorien SYND, vil bidra til at vi på en felles plattform og forståelse kan bekjempe syndens uhyggelig virkninger.

Men den tragiske sannheten er at mange kristne gir liv til synden ved å fokusere på kvaliteten på sine (og andres) gjerninger. De er oppriktige, og tror de gjør det rette og gudfryktige ved å ta sine påståtte bibelsk korrekte standpunkt mot alkohol, mot homofili, mot gjengifte etc, og de bruker disse "kampsakene" som våpen mot synden.

De sier de står på Guds ord, tror på hele Bibelen, en renset menighet, et hellig folk, og uten å forstå konsekvensen av sine handlinger vanner de det jordsmonnet synden har røttene plantet i.

De går faktisk satans ærend!

Jeg vil avslutte med Paulus sine ord om denne misforståelsen som har slike ødeleggende konsekvenser, og vi leser fra Kol. 2:20-23:

"Når dere med Kristus har dødd bort fra (loven, rett og galt, straff og belønning) grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: «Ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne. Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen."

"Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur."