Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Verdig eller uverdig, eller begge deler?


Er vi verdige, uverdige, eller er vi faktisk begge deler på en gang? I dag skal vi se litt på dette spørsmålet.

Spørsmålet i overskriften er spennende, og ikke minst utfordrende. For det handler om deg med alle dine tanker, ord og gjerninger. Og ikke bare den du er akkurat nå, men summen av den du har vært hele ditt liv.

Så hva svarer du? Er du verdig, uverdig, eller er du en blanding av de to?

Uverdig

Kristendommen lærer oss at før et menneske aksepterer Jesus som sin Frelser og Herre, og omvender seg fra sitt tidligere liv, er man uverdig. Uten denne aksepten av egen uverdighet kommer man seg faktisk aldri fra tilstanden uverdig, og til verdig.

For man må aller først "på alvor" ta inn over seg at man er uverdig et fellesskap med Gud, akspetere og omfavne sin egen urenhet, før omvendelsen blir godtatt av Gud. Men når man da ser seg selv uverdig, skitten, og så full av synd at man forstår at Gud selvsagt ikke kan ha noe med et så uverdig menneske å gjøre; først da blir angeren fra ens indre ekte og troverdig for Gud, og alle dine urenheter renses bort av Jesu blod.

Men presiserer at uten at du omfavner og tar inn over deg din UVERDIGHET, vil du aldri kunne bli VERDIG!

Verdig og uverdig

Dette er faktisk slik de aller fleste kristne ser seg selv; som både uverdige, men allikevel verdige. Dette henger ofte sammen med deres frelsesopplevelse, der de ble grundig forklart at de først måtte erkjenne sin uverdighet, FØR de kunne oppnå status som verdig.

Dette har ført til uttalelser som: "Gud elsker deg; ikke på grunn av, men på tross av!"

Tanken bak er at du "i deg selv" som også er et uttrykk som brukes i mange kristne sammenhenger, ikke er verdig å bli elsket, men fordi Je