Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Mistet vi Guds herlighet?


Det kanskje aller viktigste spørsmålet vi kan stille oss er om det stemmer at vi har mistet Guds herlighet? Kan det virkelig være sant at Adam og Eva, på vegne av hele menneskeheten, falt bort fra retten til å være Guds barn, og at alle mennesker derfor har arvet en natur Gud ikke kan ha fellesskap med?

Er vi egentlig feilvare?

Svaret på dette spørsmålet er essensielt, og slik jeg ser det faktisk det aller viktigste av dem alle. For hvis det er slik som veldig mange tror, at vi er født uverdige til Guds fellesskap, så betyr det at Guds opprinnelige plan ble veltet overende av satan.

Hvis det er slik at Guds plan for selve kjernen i Hans skaperverk - Hans barn - ble forpurret i den spede begynnelse av en fallen engel, bør det tvinge oss til å tenke over hvordan vi skal få det til å passe inn i vårt bilde av en allmektig Gud. For hvis Gud er allmektig, noe jeg bestemt mener Han er, finner jeg påstanden om at Adams fall "vinner" over Guds vilje, ikke å være troverdig.

Det er rett og slett ikke logisk.

For enten er Gud allmektig, eller så er Han det ikke, og jeg legger til grunn at Gud er allmektig. Hans plan med oss som Hans barn står fast, og jeg tror ikke at Adams fall hadde makt til å forpurre Guds vilje for menneskeheten, et evig der alle er inkludert.

Det finnes flere bibelvers som støtter dette, som her i Rom. 5:18: "Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle."

Men som alle vet kan man velge de bibelvers vers som passer inn i en bestemt tolkning, og "lage seg" det bildet av Gud som passer. De som er best på dette, og jeg er ikke så rent lite bevandret i denne øvelsen selv, kan parere de aller fleste angrep på sin tolkning ved å skyte motstanderen i filler med bibelvers som passer eget syn.

Taperen er den som først går tom for ammunisjon!

Men tilbake til spørsmålet som var; mistet vi Guds herlighet allerede i Edens Hage? Kan det virkelig stemme at satan spente ben for den allmektige Guds plan for sine barn, og at kun Adam og Eva ble født som Guds barn, men at alle barn deretter ble født som satans barn med destinasjon helvete?

Vant satan over Gud helt i begynnelse av løpet, og til og med med en knusende seier? For ikke bare ble alle barn etter Adam og Eva født med Adams falne natur, men Gud mistet i tillegg også Adam og Eva. For de spiste jo av et tre de ikke hadde lov til, og da hadde ikke Gud noe annet valg enn å straffe dem ved å vende dem ryggen.

For som kristendommen lærer; om ikke Gud straffer synden er Han ikke rettferdig!

Jeg trodde tidligere på dette, men ikke lenger. Ved Guds nåde (noen mener det er ved satans forvirring) har jeg fått nytt lys over Evangeliet, og når jeg nå ser Guds plan er den så enkel at selv et barn ikke vil misforstå.

For Gud tapte ikke sine barn til satan, og vi har ikke mistet Guds kjærlighet og relasjonelle tilhørighet. Vi bare trodde det! Satan snakket ikke sant til Adam og Eva da han påstod at Guds favør kunne fortjenes ved å få kunnskap om godt og ondt, og at de ved å gjøre enda mer av det gode ville bli enda mer lik Gud.

De var jo lik Gud, skapt i Hans bilde, og de var elsket uavhengig av sine gjerninger.

Til deg som mens du har lest har tenkt; "men det står jo skrevet at vi har mistet Guds herlighet på grunn av våre synder?" så har jeg spart det beste til slutt. Så la oss lese det verset du tenker på, og det finner vi i Rom. 3:23:

"for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet."

Ja, tenker du kanskje. Der røk jo hele forklaringen og tankene til Thor Ivar, men vent litt. La oss grave litt i verset, for kanskje det er mer til dette verset enn du umiddelbart tenker. Jeg er enig i at slik som det står med følgende:

Årsak - alle har syndet

og

Virkning - de har ingen del i Guds herlighet,

så betyr dette at på grunn av at ALLE har syndet, i betydningen utført handlinger som Gud ikke har behag i, så blir den eneste muligheten for en rettferdig Gud å vende oss ryggen. Og når Gud vender deg ryggen blir konsekvensen brutal, og din evige skjebne endres fra himmel til helvete.

Kristendommens mest vanlige syn er at man fødes med en syndig natur, men at du i dine første leveår er fredet. Dette er en tolkning laget for å gjøre Gud litt mildere, for de aller fleste mennesker klarer ikke å se for seg å straffe små barn. Tolkningen der man på tross av Adams natur er fredet bygges på ett eneste vers;

"La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til." (Luk. 18:16 og Mark 10:14 - samme hendelsen)

Men på et tidspunkt i livet mister du Guds herlighet, og din evige skjebne endres fra himmel til helvete. Dør du i denne fasen av livet blir konsekvensen helvete (eller evig liv et sted der Gud ikke er, eventuelt evig død) så derfor sies det;

"det er viktig å bli frelst så fort som mulig!"

Hvis verset er oversatt riktig, vel da er det sant at Gud tapte oss til satan i Edens Hage, og at kun de som sier ja til Jesus blir Guds barn som planlagt. De andre, noen påstår over nitti prosent, vinnes faktisk av satan.

Vi går til Strongs og ser om vi kan finne ut litt mer.

"har syndet" - hēmarton - betyr: "å ha utført handlinger som ikke har sin opprinnelse i Gud."

Alle mennesker har gjort handlinger der Gud ikke er kilden, og det er også jeg enig i. For hvem av oss kan vel påstå at sinnet er hundre prosent fornyet, og uten rester av løgnen?

Majoriteten tenker at syndige handlinger er synonymt med onde handlinger, men visste du at "syndige handlinger" også kan være gode? For synd betyr ikke handlinger som er et opprør mot Gud, men alle handlinger der Gud ikke er kilden.

Det betyr at også gode gjerninger kan være synd, det vil si om de gjøres med feil motiv. Dette beskrives blant annet i 1. Kor. 13:3: "Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet."

Her kan du lese mer om hvordan begrepet synd skal forstås, og bare presiserer at synd IKKE beskriver kvaliteten på en handling, men opprinnelsen. Om handlingen er god eller ond er irrelevant. Synd er et substantiv som beskriver alle tanker, ord og gjerninger der Gud ikke er kilden.

La oss se på den første delen av Rom. 3:23: "for alle har syndet."

Her er min tolkning: "alle mennesker har utført handinger som ikke er virket fram av Gud."

Så ser vi på siste del av setningen; "de har ingen del i Guds herlighet:"

Dette tolkes mange til at man på grunn av sine onde gjerninger ikke lenger er et Guds barn, men kan bli det ved å si ja til Jesus.

Hvis det stemmer er frelse å endre status fra satans barn til Guds barn, og denne endringen er på en måte gratis, men på en annen måte må den kjøpes ved din anger, omvendelse, og ditt ja til Jesus. Slik tror jeg IKKE det er, og jeg tror frelse er å bli reddet fra løgnen som påstår at du er satans barn, men kan bli Guds barn om du gjør "dette eller hint."

La oss se hva Strongs sier.

Gresk: hysterountai - tēs - doxēs - tou - Theou