Mistet vi Guds herlighet?
Det kanskje aller viktigste spørsmålet vi kan stille oss er om det stemmer at vi har mistet Guds herlighet? Kan det virkelig være sant at Adam og Eva, på vegne av hele menneskeheten, falt bort fra retten til å være Guds barn, og at alle mennesker derfor har arvet en natur Gud ikke kan ha fellesskap med?
Er vi egentlig feilvare?
Svaret på dette spørsmålet er essensielt, og slik jeg ser det faktisk det aller viktigste av dem alle. For hvis det er slik som veldig mange tror, at vi er født uverdige til Guds fellesskap, så betyr det at Guds opprinnelige plan ble veltet overende av satan.
Hvis det er slik at Guds plan for selve kjernen i Hans skaperverk - Hans barn - ble forpurret i den spede begynnelse av en fallen engel, bør det tvinge oss til å tenke over hvordan vi skal få det til å passe inn i vårt bilde av en allmektig Gud. For hvis Gud er allmektig, noe jeg bestemt mener Han er, finner jeg påstanden om at Adams fall "vinner" over Guds vilje, ikke å være troverdig.
Det er rett og slett ikke logisk.
For enten er Gud allmektig, eller så er Han det ikke, og jeg legger til grunn at Gud er allmektig. Hans plan med oss som Hans barn står fast, og jeg tror ikke at Adams fall hadde makt til å forpurre Guds vilje for menneskeheten, et evig der alle er inkludert.
Det finnes flere bibelvers som støtter dette, som her i Rom. 5:18: "Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle."
Men som alle vet kan man velge de bibelvers vers som passer inn i en bestemt tolkning, og "lage seg" det bildet av Gud som passer. De som er best på dette, og jeg er ikke så rent lite bevandret i denne øvelsen selv, kan parere de aller fleste angrep på sin tolkning ved å skyte motstanderen i filler med bibelvers som passer eget syn.
Taperen er den som først går tom for ammunisjon!
Men tilbake til spørsmålet som var; mistet vi Guds herlighet allerede i Edens Hage? Kan det virkelig stemme at satan spente ben for den allmektige Guds plan for sine barn, og at kun Adam og Eva ble født som Guds barn, men at alle barn deretter ble født som satans barn med destinasjon helvete?
Vant satan over Gud helt i begynnelse av løpet, og til og med med en knusende seier? For ikke bare ble alle barn etter Adam og Eva født med Adams falne natur, men Gud mistet i tillegg også Adam og Eva. For de spiste jo av et tre de ikke hadde lov til, og da hadde ikke Gud noe annet valg enn å straffe dem ved å vende dem ryggen.
For som kristendommen lærer; om ikke Gud straffer synden er Han ikke rettferdig!
Jeg trodde tidligere på dette, men ikke lenger. Ved Guds nåde (noen mener det er ved satans forvirring) har jeg fått nytt lys over Evangeliet, og når jeg nå ser Guds plan er den så enkel at selv et barn ikke vil misforstå.
For Gud tapte ikke sine barn til satan, og vi har ikke mistet Guds kjærlighet og relasjonelle tilhørighet. Vi bare trodde det! Satan snakket ikke sant til Adam og Eva da han påstod at Guds favør kunne fortjenes ved å få kunnskap om godt og ondt, og at de ved å gjøre enda mer av det gode ville bli enda mer lik Gud.
De var jo lik Gud, skapt i Hans bilde, og de var elsket uavhengig av sine gjerninger.
Til deg som mens du har lest har tenkt; "men det står jo skrevet at vi har mistet Guds herlighet på grunn av våre synder?" så har jeg spart det beste til slutt. Så la oss lese det verset du tenker på, og det finner vi i Rom. 3:23:
"for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet."
Ja, tenker du kanskje. Der røk jo hele forklaringen og tankene til Thor Ivar, men vent litt. La oss grave litt i verset, for kanskje det er mer til dette verset enn du umiddelbart tenker. Jeg er enig i at slik som det står med følgende:
Årsak - alle har syndet
og
Virkning - de har ingen del i Guds herlighet,
så betyr dette at på grunn av at ALLE har syndet, i betydningen utført handlinger som Gud ikke har behag i, så blir den eneste muligheten for en rettferdig Gud å vende oss ryggen. Og når Gud vender deg ryggen blir konsekvensen brutal, og din evige skjebne endres fra himmel til helvete.
Kristendommens mest vanlige syn er at man fødes med en syndig natur, men at du i dine første leveår er fredet. Dette er en tolkning laget for å gjøre Gud litt mildere, for de aller fleste mennesker klarer ikke å se for seg å straffe små barn. Tolkningen der man på tross av Adams natur er fredet bygges på ett eneste vers;
"La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til." (Luk. 18:16 og Mark 10:14 - samme hendelsen)
Men på et tidspunkt i livet mister du Guds herlighet, og din evige skjebne endres fra himmel til helvete. Dør du i denne fasen av livet blir konsekvensen helvete (eller evig liv et sted der Gud ikke er, eventuelt evig død) så derfor sies det;
"det er viktig å bli frelst så fort som mulig!"
Hvis verset er oversatt riktig, vel da er det sant at Gud tapte oss til satan i Edens Hage, og at kun de som sier ja til Jesus blir Guds barn som planlagt. De andre, noen påstår over nitti prosent, vinnes faktisk av satan.
Vi går til Strongs og ser om vi kan finne ut litt mer.
"har syndet" - hēmarton - betyr: "å ha utført handlinger som ikke har sin opprinnelse i Gud."
Alle mennesker har gjort handlinger der Gud ikke er kilden, og det er også jeg enig i. For hvem av oss kan vel påstå at sinnet er hundre prosent fornyet, og uten rester av løgnen?
Majoriteten tenker at syndige handlinger er synonymt med onde handlinger, men visste du at "syndige handlinger" også kan være gode? For synd betyr ikke handlinger som er et opprør mot Gud, men alle handlinger der Gud ikke er kilden.
Det betyr at også gode gjerninger kan være synd, det vil si om de gjøres med feil motiv. Dette beskrives blant annet i 1. Kor. 13:3: "Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet."
Her kan du lese mer om hvordan begrepet synd skal forstås, og bare presiserer at synd IKKE beskriver kvaliteten på en handling, men opprinnelsen. Om handlingen er god eller ond er irrelevant. Synd er et substantiv som beskriver alle tanker, ord og gjerninger der Gud ikke er kilden.
La oss se på den første delen av Rom. 3:23: "for alle har syndet."
Her er min tolkning: "alle mennesker har utført handinger som ikke er virket fram av Gud."
Så ser vi på siste del av setningen; "de har ingen del i Guds herlighet:"
Dette tolkes mange til at man på grunn av sine onde gjerninger ikke lenger er et Guds barn, men kan bli det ved å si ja til Jesus.
Hvis det stemmer er frelse å endre status fra satans barn til Guds barn, og denne endringen er på en måte gratis, men på en annen måte må den kjøpes ved din anger, omvendelse, og ditt ja til Jesus. Slik tror jeg IKKE det er, og jeg tror frelse er å bli reddet fra løgnen som påstår at du er satans barn, men kan bli Guds barn om du gjør "dette eller hint."
La oss se hva Strongs sier.
Gresk: hysterountai - tēs - doxēs - tou - Theou
Engelsk: fall short - of the - glory - of God
"Har ingen del i" er oversatt av ett ord; hysterountai, som betyr:
"å ikke klare å oppnå et mål, komme bak, mangle etc."
Etter min oppfatning er vår bibeloversettelse feil, og det er ikke riktig å påstå at fordi løgnen kom inn i verden, at vi trodde den og følgelig også gjorde handlinger der løgnen - ikke sannheten - var kilden, at vi som STRAFF mistet vår relasjon med Gud som vår Far.
Nei, det jeg mener er riktig er at vi på grunn av at løgnens inntreden i verden så ble alle mennesker rammet, og nådde ikke opp til det potensialet vi er skapt til å leve i, og i den overflod av velsignelser som er alle mennesker til del.
Den "Guds herlighet" som det i vår norske Bibel står at vi mistet, og som påstås å være en rettferdig straff for at vi arvet Adams natur, er hentet fra ordet doxēs og betyr:
"den rådende oppfatning som bestemmer din verdi - virkelighetsoppfatning"
Jeg mener bestemt at de som har oversatt dette verset har gjort det influert av det loviske tankesettet som hevder at Gud driver med straff og belønning. Noe jeg tolker å være feil, da det ikke stemmer med det Jesus demonstrerte i sitt liv, og som også bryter med en mengde bibelvers.
La meg avslutte med det jeg mener er den riktige oversettelsen av verset:
"for alle har gjort gjerninger, både gode og onde, der løgnen var kilden - ikke Gud - og lever derfor ennå ikke i alle velsignelse, og i den autoritet gitt dem av Gud."
Min tolkning tør jeg si at jeg mener er den riktige. De andre oversettelsene er dømmende og loviske i sin natur, og tåler ikke "Jesus-testen." Og først nå får du vers 24, som jeg mener bekrefter min tolkning:
"Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus."
Evangeliet blir bare bedre og bedre, og ikke minst enklere og enklere! :-)
ALLE er med, og ALLE er inkludert.
Strongs
hustereó: to come late, be behind, come short
Original Word: ὑστερέω Part of Speech: Verb Transliteration: hustereó Phonetic Spelling: (hoos-ter-eh'-o) Definition: to come late, be behind, come short Usage: I fall behind, am lacking, fall short, suffer need, am inferior to.
5302 hysteréō (from 5306 /hýsteros, "last") – properly, at "the end," i.e. coming behind (to "be posterior, late"); (figuratively) coming behind and therefore left out; left wanting (falling short).
5302 /hysteréō ("failing to fulfill a goal") means to be in lack and hence, unable to meet the need at hand because depleted ("all run out"). This state of lack (insufficiency, privation) naturally results when a person misses out on what is vital.
doxa: opinion (always good in N.T.), hence praise, honor, glory
Original Word: δόξα, ης, ἡ Part of Speech: Noun, Feminine Transliteration: doxa Phonetic Spelling: (dox'-ah) Definition: opinion (always good in NT), praise, honor, glory Usage: honor, renown; glory, an especially divine quality, the unspoken manifestation of God, splendor.
1391 dóksa (from dokeō, "exercising personal opinion which determines value") – glory. 1391 /dóksa ("glory") corresponds to the OT word, kabo (OT 3519, "to be heavy"). Both terms convey God's infinite, intrinsic worth (substance, essence).
[1391 (dóksa) literally means "what evokes good opinion, i.e. that something has inherent, intrinsic worth" (J. Thayer).]