"Ransak ditt hjerte!"

"Hva om Jesus kom tilbake i natt, er du sikker på at du ble med?"

Spørsmålet traff meg som en slegge. Jeg vendte blikket innover i meg selv, og trengte ikke å gå veldig langt tilbake før jeg forstod at jeg var ille ute. Mitt indre vitnesbyrd var i mot meg, og den ransakende hjertestemmen fordømte meg.

Sammen med mange andre lot jeg hjertestemmen - det jeg var sikker på var den hellige Ånd - dra meg opp til scenekanten, og der fikk jeg igjen min sak i orden med Gud. Selvfølgelig etter at jeg hadde angret min synd, bedt om nåde og tilgivelse, og aller helst også grått noen tårer som "bevis" på at omvendelsen og angeren var oppriktig og ekte. For man måtte virkelig mene det, var beskjeden, noe som forøvrig ikke var veldig vanskelig når alternativet var helvete.

Ingen ber så inderlig som de dødsdømte.

Det var det indre vitnesbyrdet, den ransakende stemmen på innsiden som pekte på dine feil og mangler, som var fasiten. Bibelens mange vers som lovte nåde og frihet fra fordømmelse ble i slike tilfeller overstyrt, for som forkynneren strengt sa: "Ransak ditt hjerte; det er det som forteller sannheten!"

Men andre ganger skulle Bibelen være fasiten, for da var beskjeden: "For det står skrevet!" Og de la gjerne til: "for den som fjerner så mye som en tøddel, eller ett eneste ord fra Bibelen, han være forbannet!" (fritt oversatt)

Så selv om jeg følte at det indre vitnesbyrdet var på min side, så kunne allikevel Bibelen være imot meg. For enten gav jeg for lite, hadde ikke et villig hjerte, var grådig, egoistisk, gjorde for lite for min neste, og det var nesten alltid en masse bibelvers som dømte meg skyldig på tross av at frelsen var av nåde?

Om ikke det var nok så ble faktisk Jesus også min fiende enkelte ganger. Forkynneren leste f.eks fra Matteus 5:22: "Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild."

Hvem av oss hadde ikke feilet her?

Han fortsatte: "Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete."

Det var nesten umulig å finne ut av dette, for om jeg kjente at hjertestemmen var på min side, var Bibelen imot meg. Var Bibelen for meg, var hjertestemmen imot meg; og om både Bibel og hjertestemmen var for meg, så tror du ikke at Jesus var mot meg?

Det var liksom alltid noe som fordømte meg!

I dag har jeg heldigvis blitt fri fra all fordømmelse, og jeg har fått åpenbart at Gud er bare god! Han elsker alle mennesker ubetinget, og har sitt forhold til meg og deg basert på relasjonen - ikke våre prestasjoner.

Jeg tillater aldri at verken Bibel, den fordømmende såkalt "ransakende" stemmen som tidligere så lett slapp til i sinnet, eller andre devaluerende stemmer å trekke meg ned i søla. Og når det gjelder Jesu tilsynelatende fordømmende ord i Bergprekenen har jeg i dag heldigvis forstått at de ble sagt i den hensikt å avsløre lovens manglende evne til å frelse oss.

Jesus var ikke, og blir heller aldri sint på verken deg eller meg!

"Ransak ditt hjerte!" gir meg i dag en helt fantastisk følelse, for der bor jo Jesus! I dag leser jeg også alltid Bibelen i lys av Jesu liv og gjerning - med Jesu blod som korrekturlakk - for det er ikke alt der som beskriver Gud på en rett måte. Det er det bare Jesus som gjør, som det står i Johannes 1:18:

"Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er."

Ikke hør på de stemmene som prøver å fordømme deg, om de kommer fra forkynnere, Bibel, eller fra den ransakende stemmen på innsiden. De lyver alle sammen!

For vi er alle Guds elskede barn, og en dag skal vi alle være sammen i felleskapet med Gud, vår alles Far.

Jakob 1:17: "All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke."