Hvem er du et speilbilde av?

Er du en kanal for Guds nåde og ubetingede kjærlighet, eller føler du at det er din oppgave å irettesette og korrigere? Eller kanskje du er en blanding av de to? Det som vi ofte kaller å vise både nåde og sannhet?

Johannes 4:16-18: "Da sa Jesus til henne: «Gå og hent din mann, og kom så hit." "Jeg har ingen mann,» svarte kvinnen. "Med rette sier du at du ikke har noen mann," sa Jesus, "for du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der snakket du sant."

En samaritansk "ikke kristen" kvinne med fem brutte ekteskap bak seg, samboer med en gift mann, kvinne i datidens mannsdominerte samfunn, og i tillegg foraktet av jødene som vi kan lese av vers 9: "Hun sier: "Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?" Jødene omgås nemlig ikke samaritanerne."

Denne kvinnen får et personlig møte med Jesus, han som viste oss det sanne og riktige bildet av Gud. ("Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er." Joh.1:18)

Med ett står hun altså der, foran speilbildet av Faderen ("Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen" Heb.1:3), med alle sine feil og mangler. Hun har selv i dagens målestokk bommet grovt, og med stor sannsynlighet diskvalifisert seg selv til selv til å bli med i aktivt arbeid i majoriteten av dagens menigheter.

Prøv så å se for deg den samme kvinnen i dag sitte i et møte med deg og din pastor. Dere har aldri møtt henne før, men har fått med deg at hun er ufrelst, skilt fem ganger, og samboer med en gift mann. Og for å "gjøre henne samaritansk" la oss si at hun er muslim. Hvem er dere et speilbilde av i dette møtet?

Du kan tenke litt på det, og imens leser vi fra vers 39: "Mange av samaritanerne fra denne byen var kommet til tro på Jesus på grunn av det kvinnen sa da hun vitnet: "Han har sagt meg alt det jeg har gjort."

Kvinnes møte med Jesus gjorde henne til den første evangelisten i den bibelske historien!

Det er åpenbart når du leser historien at kvinnens møte med ubetinget kjærlighet og nåde gjorde noe med henne. Jesus visste om alle hennes "feil", men han irettesatte henne ikke. I stedet lot han den ubetingede kjærligheten fra Gud strømme fritt fra ham selv og til henne.

Jesus var et speilbilde av Gud, en kanal for Guds godhet – det eneste som kan drive oss til sann omvendelse. (Rom. 2:4) Loven gir som kjent bare mer kraft til synden. (1. Kor 15:56)

De fleste av oss tenker vel at vi kristne i dag er mer romslige enn tidligere, og tenker ofte med gru på den tidligere konservative og strenge kristendommen. Men kanskje det er omvendt? Kanskje det er vi, som i vår iver etter å holde forsamlingene våre "rene", er de som hemmer mer enn fremmer veksten i Evangeliet? Kanskje vi har noe å lære av Jesus?

Det er jo ham vi skal forkynne. (Kol. 1:25-29)

Hvor mange med mye mindre bagasje enn denne kvinnen har vi vel ikke passivisert med våre dømmende og lite nådige, Jesus-like holdninger?

Hvem ser mennesker når de møter deg? Hvem er du et speilbilde av? Hva er ditt budskap til dagens syndere, de med brutte ekteskap, samboere, de homofile, lesbiske, prostituerte, kriminelle, de som er havnet utenfor? Hva ser du i dem, og hva, eller kanskje heller HVEM ser de i deg?

Jeg vet hva Jesus så i henne og hun i Ham, og kvinnen responderte ved å vinne nesten en hel landsby for Jesus. For vi er laget slik. Vi kjenner igjen kjærligheten fra Gud når vi møter den, og denne kjærligheten UTEN betingelser forvandler oss, den omvender oss og vender oss mot Gud. Vi kjenner igjen vårt opphav når vi møter det, og vårt opphav er Gud – Han som ER kjærlighet. (1. Joh. 1:8)

Mange av oss speiler dessverre loven og dens umenneskelige krav, og gjør oss selv til løpegutter for vår egen anklager. Jeg regner med at du vet hvem dette er, og at du kjenner hans navn. Hans navn er satan.

Men la den hellige Ånd forvandle oss (Rom. 12:2 - 2. Kor. 10:4-5) så vi blir et speilbilde av Gud slik Jesus alltid var i møte med synderen, og du vil bli overrasket over kraften i kjærligheten – kraften i Evangeliet. Det å se seg selv slik Gud ser oss gjør selv den "verste" av oss til brennende evangelister.

Det er slik kjærligheten er, det er slik den virker, så bruk den aktivt!