Elsket uavhengig av dine gjerninger

Hovedbudskapet i Bibelen er at vi er elsket uavhengig av våre gjerninger. Det er dette som kalles nåde.

I Heb. 10:16-17 siterer Paulus profetens Jeremias i vår Bibel gjengitt i Jer. 32:33: "Slik er den pakten jeg vil slutte med dem i de dager som kommer. Og deretter sier han: Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter og skrive dem i deres sinn. Og deres synder og all deres urett vil jeg ikke minnes mer."

Vi lever i en ny pakt der vi ikke, som under loven, skal bedømmes basert på kvaliteten på våre gjerninger. Paulus, den tidligere forkjemperen for lovens nådeløse budskap, var den som i all hovedsak skulle bære dette nye nådebudskapet fram i lyset, og i Ef. 2:8-10 slår han fast at:

"..av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem."

Kvaliteten på våre gjerninger påvirker ikke Guds forhold til oss til verken det bedre eller verre, men Han elsker oss alltid på maks styrke fordi Han er kjærlighet, totalt uavhengig av om våre gjerninger er gode eller dårlige. Johannes sier det på denne måten i 1. Joh. 4:10:

"Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder."

Synd

Synd betyr ikke onde gjerninger som mange tror, men det som "ikke er en del av Gud." Synd er altså merkelappen som passer på de tanker, ord og gjerninger som ikke har sin opprinnelse i Gud, men som stammer fra satans løgntanker.

Synd beskriver opprinnelsen - ikke kvaliteten!

Det er ofte vanskelig å forstå den fulle dybden i at vi er elsket uavhengig av våre gjerninger, og dette farger vårt syn på hva synd er. Mange har rester av den gamle pakts tankegang i sine sinn - et slør foran øynene som Bibelen kaller det - og strever med en gammeltestamentlig og lovisk forståelse av synd.

Dette "sløret foran øynene" kan vi lese om i 2. Kor. 3:13-15:

"Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen tok slutt. Men de ble forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker, og det blir ikke klart for dem at pakten er opphevet i Kristus. Ja, helt til denne dag ligger sløret over deres hjerter hver gang Moseloven blir opplest."

Synd er ikke onde gjerninger som Gud vil dømme, men syndige gjerninger er et begrep på alle gjerninger som ikke har sin opprinnelse i Gud -både onde og gode. De "farligste" syndige gjerningene der Gud ikke er kilden, er faktisk de gode. For de er de aller vanskeligste å avsløre, de likner på de som Gud virker i oss, men med sin opprinnelse fra satan er de selvsagt totalt verdiløse, og skaper bare et prestasjonsbasert skille mellom deg og Gud i ditt sinn.

1. Kor. 13:3: "Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet."

I tillegg gir de gode syndige gjerningene oss en belønning i følelseslivet, slik at vi tror vi gjør det riktige. Det føles jo så godt?

Kol. 2:20-23: "Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: «Ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne. Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur."

Synd beskriver ikke på kvaliteten, men opprinnelsen, og en syndig gjerning kan derfor være enten god eller dårlig. De dårlige gjerningene er de minst farlige da de er forholdsvis enkle avsløre. Alle kjenner dem igjen, og vi kjenner også alle så alt for godt til de ødeleggende effektene av dem.

Løgn, bedrag, svik, vold og hat ser vi daglig de dramatiske konsekvensene av rundt om i verden, og er noe vi alle selvsagt tar sterk avstand fra. Denne typen onde gjerninger får naturlig nok ingen drahjelp i kirke og menighet, men møter en velfortjent motstand.

Det som gir synden liv, og altså er selve kilden til de tanker, ord og gjerninger med opprinnelse i løgnen fra satan, er overraskende nok loven - ikke lovløsheten! Dette bekreftes blant annet i Rom. 7:5: "Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død."

Den opprinnelige synden som kom inn i verden var løgnen fra satan som påstod at Guds favør måtte fortjenes. Man ble altså i utgangspunktet inspirert til å gjøre godt - ikke ondt! Disse tankene var "ikke en del av" Gud, som er selve definisjonen på synd - å ikke være en del av Gud.

Synd må derfor ikke misforstås til å handle om kvaliteten på våre tanker, ord, og i siste instans gjerninger, for om vi tror det ender vi opp med å sloss en håpløs kamp mot konsekvensene - ikke kilden. For om målet er å bekjempe synd, det vil si alle tanker, ord og gjerninger som ikke er produsert av Guds virksomme tro i mennesket, da må vi fjerne roten til problemet.

Roten til synden er løgnen i våre sinn.

Oppskriften på å bekjempe synden effektivt er derfor sinnets fornyelse, og et helt nødvendig skritt på veien er å forså at synd, om det er i tanker, ord eller gjerning, handler om opprinnelsen - ikke kvaliteten. De gode gjerningene som ikke er produsert av Gud er like mye "synd" som de dårlige. Og for å gjenta meg selv enda en gang;

synd har ingenting med kvaliteten å gjøre, det handler KUN om opprinnelsen.

Til sist et vers som gir deg oppskriften på å rense ut synden av ditt liv.

1. Kor. 10:3-5: "Vi lever som mennesker, men vi kjemper ikke som mennesker gjør. For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."