Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Det du ikke visste om syndens natur


Hva tror du "syndens natur" egentlig er? Hvis du tror det er en iboende trang til å gjøre onde gjerninger - en sort hund på innsiden - er du ikke alene, men er det rett? Dette skal vi se på i denne leksjonen, og ta for oss en del kjente bibelvers. Vi begynner med å lese Rom. 7:5:

"Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død."

Mange tenker "på autopilot" at det som vekkes til live er lysten til å gjøre onde gjerninger. Men om vi lser litt nøyere ser vi at det står:

"syndene og lidenskapene vakt til live av loven!"

Den syndige naturen vekkes til live av loven, ikke av lovløshet. Den samme påstanden finner vi i 1. Kor. 15:56: "...det som gir synden kraft, er loven."

Syndens bensin er altså loven!

La oss lese litt mer i samme kapittel og vers 6:

"Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven."

Vi er løst fra det som trigget den syndige naturen til å synde, som var loven. Slik jeg tolker det så er den syndige naturen da vår iboende trang til å gjøre gode gjerninger, ikke onde. For syndens natur "får mat" og vekkes til live av loven, og hva sa loven? Jo, den sa at Guds velsignelse og relasjon må fortjenes via våre gode gjerninger. Den syndige naturen trigges altså av et krav om våre prestasjoner!

Det betyr slik jeg ser det, at om man lar den syndige naturen få fritt spillerom i oss så ender vi ikke opp som lovbrytere, men lovlydige, og utad tilsynelatende rettferdige mennesker. Eller gode kristne, som vi også retorisk kan kalle det.

Den syndige naturen vil, hvis den får tillatelse til det i et menneskes sinn, oppmuntre oss til å gjøre gode gjerninger for å fortjene Guds favør!