Gud elsker deg!

Tre små ord som rommer en uendelighet av innhold, og som ikke trenger ytterligere beskrivelse. For når vi er elsket så kjenner vi vår posisjon, vi vet at vi er trygge, og vi vet at uansett hva som skjer så vil den som elsker oss aldri forlate oss.

For vi er elsket!

Mine barn vet at de er elsket av meg, og at grunnfjellet som forholdet er bygd på ene og alene er min ubetingede kjærlighet til dem. De vet at de er elsket uavhengig av hva de sier og gjør, og er hundre prosent trygge i at kjærligheten er bygd på relasjon - ikke prestasjon.

Når Gud sier han elsker oss skulle vi kjenne på den samme tryggheten, og fokus på gjerninger skulle forsvinne som dugg for solen. For om vi er i stand til å elske våre barn uavhengig av deres prestasjoner, hvor mye mer skulle ikke Gud?

Når vi vet at Gud elsker oss skulle vi kjenne på en urokkelig trygghet, og en ubrytelig visshet om en evig tilhørighet. Det at Gud elsker deg skulle være mer enn nok informasjon, for hva er sterkere enn kjærlighet? Svaret er ingenting, og i 1 Kor. 13:13 står det:

"Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."

Paulus sier dette om kjærlighetens kraft i Rom. 8:38-39:

"For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."

Hvis du vet at Gud elsker deg, og det vet du, skulle all informasjon utover dette bygge på det faktum at uansett hva du gjør så står du trygt på en plattform bygd av Guds kjærlighet til deg. Du er trygg hjemme hos Gud, og hvorfor? Jo, fordi han elsker deg.

Det er med denne tryggheten og vissheten du vil klare å forstå vers som Joh. 3:16:

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

For hva står det egentlig her? Jo, det står at Gud elsker deg så høyt at han til og med gav sin egen sønn for deg. En større kjærlighet kan man ikke forestille seg, og burde gi alle mennesker en ubrytelig trygghet på at Gud aldri vil svikte dem. Tenk at han sparte ikke en gang sin egen sønn, men gav ham til å dø for deg?

Det betyr jo at Gud har gitt deg samme verdi som Jesus, og vi vet jo hvor høyt han elsker ham.

Så leser vi videre at: "hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Nå er det viktig at du, som mine og helt sikkert også dine barn, vet at du er elsket og er hundre prosent trygg i din relasjon til Gud. Som barna våre er elsket av oss er du elsket av Gud; han som er kjærlighetens rene kilde, dens opphav og eksistens. Du er elsket av han som ikke skiller mellom ord og handling, men som sier det han gjør, og som gjør det han sier.

Først når du er trygg på hva det innebærer å være elsket av Gud, og forstår at Gud elsker deg fordi han er kjærlighet og at dine prestasjoner ikke er med i regnestykket, da vil siste del av vers 16 gi mening. For det som står er følgende:

"Fortapt" er som du forstår av sammenhengen kontrasten til evig liv, og da begynner vi først med å forklare evig liv. I Joh. 17:3 sier Jesus:

"Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus."

"Å kjenne" er oversatt av ginosko, som er et så intimt ord om fellesskap at det på Hebraisk også brukes om samleie. Evig liv betyr altså å kjenne Jesus så dypt at du lever i en personlig relasjon med ham daglig, og får fullt utbytte av de velsignelser du som et Guds barn er tildelt faktisk før verden ble skapt.

Kontrasten til evig liv er fortapt, (appolumi) som da betyr å leve uten/avkuttet fra denne personlige kjennskapen. Det er et her og nå liv - ikke en straff der framme - for også de fortapte er elsket av Jesus. Å leve fortapt er å leve som et Guds barn uten å vite at du er det, og Jesus sitt oppdrag var som vi vet å gå til jødene, de fortapte får av Israels hus, noe Jesus bekrefter i Matt. 15:24:

"Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus."

Jesus gikk til de fortapte, de som levde uten å vite om at de var elsket ubetinget, for å gi dem det rette bildet av Gud. Disiplene ble sendt til hedningene med samme budskapet, og vårt oppdrag er det samme. Vi skal si til de rundt oss med våre inkluderende handlinger at GUD ELSKER DEG!

2. Kor. 5:19: "Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss."

Vi er alle enige om at Gud elsker alle mennesker, og jeg mener det er på høy tid at innholdet i disse tre ordene får den verdi de rommer. For når Gud, skaperen og opprettholderen av alt liv, har sagt med ord at han elsker oss, så gjør han det også i handling. Det er ikke slik at han kan elske oss, men om vi ikke presterer bra nok og som den fortapte sønnen tar en "tur i grisebingen," så vil Gud på tross av hans kjærlighet til oss sende oss, eller "la oss velge" helvete som vår evige skjebne.

Selv vi med vår menneskelige kjærlighet vil aldri svikte våre barn, så skulle da Gud noen gang svikte oss? Mitt svar er nei, og at vi kan hvile trygt i at Guds kjærlighet vil bære oss alle trygt hjem til det evige fellesskapet, og det uavhengig av dine gjerninger og gjensvar på hans kjærlighet til deg.

1. Joh. 4:10: "Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder."

Gud elsker deg; tenk litt på det i dag!