Forfølgelse, nøkkelen til vekkelse?
Alle vil ha vekkelse, men det kan se ut til at jo mer vi prøver å legge til rette for det, jo mindre vekkelse blir det?
Er det noe vi ikke har sett, noe vi har misforstått? Finnes det en nøkkel til vekkelse som vi har mistet?
Kina opplever to tilsynelatende paradokser. Parallelt med at det blir frelst flere mennesker enn noen gang tidligere, er forfølgelsen større enn på veldig lenge.
Menigheter stenges, religionsfriheten innskrenkes, det innføres forbud mot å forkynne til personer under 18 år, søndagsskoler stenges, og de verktøy vi normal tenker er essensielle for å oppnå vekkelse forsvinner en etter en.
Men vekkelsen blomster i takt med forfølgelsen! Hva er det som skjer, og hvorfor?
Det første jeg noterer meg er at det samme skjedde etter Jesu korsfestelse. Noe større nederlag enn at Mesteren var drept kan vel vanskelig tenkes. Disiplene ble også forfulgt, fengslet, torturert og plaget på måter vi idag heldigvis stort sett er forskånet for. I hvert fall i den vestlige delen av verden.
Ikke var de velkomne i Tempelet, ikke var det tillatt å forkynne om Jesus på verken "gater eller streder." De manglet stort sett alt at det vi idag tenker er helt essensielle verktøy og mekanismer for å drive menighet og forkynnelse, som et sted å samles, møter, pastor og lederskap.
Men på tross av forfølgelsen de opplevde ble flere tusen ble frelst hver dag, mens i Tempelet, der det ikke manglet på verken frihet eller ressurser, der var det fravær av vekst.
Er forfølgelse en nøkkel til vekkelse? Eller kan det være at forfølgelsen fjerner det som hindrer vekkelse, og det ikke er tilstedeværelsen av forfølgelsen som er nøkkelen, men hva den fjerner?
Virus.
Se for deg et utbrudd av et livsfarlig og smittefarlig virus. Hva er den anerkjente oppskriften for å hindre spredning? Jo, det er å isolere de smittede på ett sted, aller helst i en leir, landsby eller bygning.
Dette gjøres fordi vi vet at smitten går fra person til person, og at man ved å holde de smittede samlet i en gruppe oppnås følgende fordeler;
1. Det blir enklere å holde smitten under kontroll, og gi alle de smittede samme behandling
2. Man unngår spredning av smitten
Regner med du forstår hvor jeg vil hen med dette bildet. Jeg tror rett og slett at vi har misforstått hva som føder og driver fram vekkelsen, noe situasjonen i Kina i dag, og også det som skjedde i Jerusalem i årene etter Jesu død, vitner om.
Vekkelse er umulig om vi som er smittet klumper oss sammen i menigheter og forsamlingshus!
SMITTEN MÅ SPRES VIA PERSONLIG KONTAKT MED USMITTEDE!
Vekkelsen vokser raskest med "dårlig hygiene", for å fortsette bildebruken. Har du først blitt smittet av ilden må du for all del ikke vaske bort den bort i en menighet med kontrollerende og begrensende forkynnelse, eller ta imot velmente råd fra de som "vet og kan alt."
Menighetslivet kan alt for ofte dessverre bli "døden" for for mange vekkelser. Du som har opplevd dette vet hva jeg snakker om. Der vekkelsen begynte som en ukontrollerbar eksplosjon av ild i hjertene til vanlige menn og kvinner - medlemmer i menigheten - blir den ikke sjeldent slukket av det jeg kaller "åndelige brannmenn", eldstebrødre, ledere og pastorer. Dette, og jeg presiserer, i sine velmente forsøk på å bidra positivt ved å prøve å kontrollere det ukontrollerbare.
Hvis vi gransker oss selv vi som går i menighet eller kirke; hvor mange nye smitter vi hvert år med viruset ilden fra DHÅ? Tallenes tale er tydelige, og det er faktisk flere som blir friske (slutter i menigheten, bedehuset og kirker) enn tilsiget av nye.
Vi blir færre - smittefaren ser ut til å være over!
Hvorfor?
Noe av årsaken, slik jeg ser det, er at menighetene fokuserer mer på intern vekst, og har mistet litt av troen og tilliten til vekkelses-kraften til DHÅ i den enkelte. I vår iver etter å legge til rette for vekst og vekkelse via våre systemer og prosesser, legger vi heller hindringer i veien for den. Vi har kanskje ikke glemt, men forsømt oss ved å ikke gi kraften i DHÅ nok fokus. Det er jo Han, Jesus, alt skulle handle om.
Hva om menigheten aldri var tenkt å være verktøyet der nye mennesker skulle bli frelst? Hva om det er du og jeg som er verktøyet, smittebærerne, og den egentlige nøkkelen til vekkelsen?
Kanskje menigheten skal endre fokus til å bli stedet der vi som er smittet med DHÅ skal utrustes av de fem tjenestegavene til å GÅ UT og VÆRE kjærlighet slik Jesus var det?
Eller trenger vi forfølgelse før vi forstår at vi ikke bare har, men ER NØKKELEN TIL VEKKELSEN!
Jeg tror menigheten trenger en reformasjon, for utviklingen går i feil retning. Veksten i nyfrelste er omvendt proporsjonalt med veksten i bygninger og økonomi, og hadde menighet vært et forretningsforetak der vekst ble målt i antall frelste hadde mange menigheter blitt slått konkurs.
Tall viser faktisk at 90 prosent av økonomien går med til å forkynne internt i eget hus; til de som allerede er frelst, og kun 10 prosent til de ufrelste. Og det sier vel egentlig det meste?