Er alle utvalgt, eller bare noen?
Paulus skriver et brev til Efeserne, og han starter det slik i Ef. 1:1:
"Paulus, etter Guds vilje Jesu Kristi apostel, hilser de hellige i Efesos, de som tror på Kristus Jesus."
Det er bred enighet om at brevet som sådan er spesifikt til innbyggerne i Efesos som levde på den aktuelle tiden, men hva med innholdet? Gjelder det kun innbyggerne, eller har det relevans for flere?
Dette er et viktig, og derfor også et omstridt tema, for om innholdet har universell relevans betyr det at alle mennesker er Guds barn i kraft av Guds utvelgelse, og vår guddommelige, relasjonelle, og evig ubrytelige tilknytning er en gave fra Gud. Har innholdet i brevet derimot ikke universell relevans må vi trekke andre mindre inkluderende, og etter mitt syn, mindre kjærlige slutninger.
La oss se litt nærmere på dette viktige temaet, og vi tar opp tråden fra Paulus i Ef. 1:4:
"I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt."
Hvem er disse "oss" som er utvalgt før verden ble skapt? Hvis det er kun mottakerne av brevet, altså de da-levende kristne i Efesos som er utvalgt til å være Guds barn, er alle vi andre uten håp. Det beste vi kan håpe på er at Gud ikke har utvalgt oss til evig straff, kun evig død, og at de relativt sett få årene vi får her på jorden blir så bra som mulig.
Hvis derimot innholdet i brevet gjelder alle kristne til alle tider, da er det jo litt bedre, men allikevel betyr det at Gud på forhånd har utvalgt noen til evig liv, andre til evig død eller i verste fall straff. Men tror vi virkelig at Gud på forhånd "i kjærlighet" har besluttet at millioner, ja kanskje milliarder av mennesker aldri var inkludert, men ble født utstøtt? Det er jo en helt uhyrlig tanke, og gjør Gud uskikket til å ha barn om vi skal følge vår menneskelige målestokk.
Så "oss" må være alle, og Paulus budskap betyr slik jeg tolker det at Gud har inkludert hele menneskeheten til å leve evig sammen med Ham.
Men for diskusjonenes skyld eksisterer det altså tre muligheter, og de er som følger:
Det er kun de da-levende kristne i Efesos som er utvalgt av Gud
Gud har utvalgt noen til evig liv, andre til evig død
Alle er utvalgt
La oss lese hele Ef. 1:4-10 for å få med sammenhengen:
"I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, til pris og ære for hans herlighet og for den nåde han gav oss i sin elskede Sønn. I ham har vi forløsningen som ble vunnet ved hans blod tilgivelse for syndene. Så stor og rik er hans nåde, som han i rikt mål har latt oss få. Slik gav han oss all visdom og innsikt, da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, den frie beslutning han hadde fattet om å fullføre sin frelsesplan når tiden var inne: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord."
Gud har utvalgt "oss."
Men hvem er oss? For å finne et riktig svar på dette utrolig viktige spørsmålet ser vi nærmere på tidspunktet for utvelgelsen. Når skjedde den?
"før verden ble skapt!"
Vi ble altså utvalgt av Gud FØR verden ble skapt! Det betyr at det umulig kan være vårt valg det er snakk om, men at utvelgelsen ene og alene er et valg fra Guds side, helt upåvirkelig av våre liv, gjerninger, prestasjoner etc. Vår fødsel lå jo tusener, ja kanskje millioner av år i fremtiden, så å påstå at det er vi som må velge Gud stemmer i hvert fall ikke. Bibelen sier jo rett ut at det er Han som har utvalgt oss! Enig?
Vi er utvalgt av Gud, og ikke bare før vi ble født, men til og med før verden ble skapt! Det betyr vel at "oss" må bety hele menneskeheten, inkludert de som ennå ikke er født?
Vi ser litt mer hva Paulus sier, og leser starten på Ef. 1:4:
"I Kristus har han utvalgt oss!"
Vi er utvalgt i Ham, i Kristus.
Som barn fødes av sine foreldre, uten å kunne påvirke dette selv, er vi født av Gud, skaperen av Himmel og jord. Alle mennesker er altså født utvalgt av Gud, og forutbestemt til å ha evig felleskap med Faderen og Sønnen.
Det samme budskapet som bekrefter at vi er utvalgt til å være i Kristus finner vi i Kol.1:16-17:
"For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham,"
Vi går tilbake til Efeserbrevet, og leser at Paulus forklarer at du er utvalgt fordi Gud ville det slik, fordi Han elsker deg, og alltid vil elske deg.
"I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, til pris og ære for hans herlighet og for den nåde han gav oss i sin elskede Sønn."
Jeg kan holde på lenge med å utbrodere dette, men la meg avslutte med å sitere hva Paulus sier i vers 10 om hva som er Guds frelsesplan:
"å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord."
Denne evige og på forhånd bestemte tilhørigheten bekreftes av Paulus også i Kol. 1:19-20:
"Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden."
Hele skapningen er skapt med en hensikt, som er å eksistere evig i et intimt og nært felleskap med Faderen og Sønnen. Alle mennesker er utvalgt, alle er inkludert, og alle hører med i Guds plan. Ingen er utelatt, og Jesus er i sannhet hele verdens frelser.
Så hvem er disse oss som Paulus skriver om til Efeserne?
Jo, det er slik jeg tolker det (kanskje du også?) nødt til å inkludere alle mennesker som lever, har levd, og som vil leve. Vi er alle sammen Guds barn, utvalgt av en kjærlig og universell inkluderende Gud før verden ble skapt, og med en fantastisk framtid.
Absolutt alle mennesker vil til slutt komme til sannhetens erkjennelse og bli bevisst sin relasjonelle tilhørighet til Gud som sin Far. Alle sammen vil en dag se Gud som Han er, og om du blir reddet fra løgnen om deg selv (frelst) her i livet eller i etterlivet, er irrelevant. For Gud er kjærlighet i dag, i går, og til evig tid. Han forandrer seg aldri, og Hans kjærlighet til deg og meg er alltid på full styrke.
Du er elsket, du er inkludert, og du er utvalgt!