top of page

Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Søppel


Du har kanskje hørt flammende taler om hvordan vi skal regne alt som søppel i forhold til å vinne Kristus og tilhøre Ham? Jeg har i hvert fall, og hver gang var det jordisk rikdom, posisjoner, makt, sløvhet, og lite giverglede som skulle på offerbordet. Men er det dette Bibelen lærer oss?

I dag skal vi se litt på hva Bibelen faktisk sier om dette, og går til det mest brukte verset i denne sammenhengen.

Fil. 3:7-9: "Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus. Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus og være i ham."

Hva er dette "alt" som Paulus nå ser på som skrap?

La oss først ta selve innledningen til brevet Paulus skriver til Filipperne, og du kjenner sikkert igjen ordene: "For øvrig, brødre: Gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å gjenta det, og det er det tryggeste for dere." (vers 1)

Her slås grunntonen i brevet fast, og den er som du forstår sterkt oppmuntrende. Det er ikke et refsende brev der budskapet er "ransakende eller dømmende," men tonen er udelt positivt.

Det neste Paulus sier er følgende; "Hold øye med hundene, med de onde arbeiderne, de som skamskjærer seg."

Her bruker Paulus et sterkt ord, skamskjære, og han sikter til praksisen med omskjærelsen. Det er således åpenbart at han sikter til jødene, og deres religiøse og loviske tilnærming til Gud. Ordet "skamskjære" betyr rett og slett å skjære av seg "det hele" og ikke bare forhuden.

Vi ville kanskje ha kalt Paulus frekk?

Da blir det ikke særlig bedre i neste setning, for les hva han sier: "For det er vi som er de omskårne, vi som gjør vår tjeneste ved Guds Ånd; vi har vår ros i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til noe menneskelig."

"Det er vi som er de omskårne!"

Paulus sier at det er dem, ikke jødene som er de omskårne. En retorisk påstand som jeg regner med fikk ønsket oppmerksomhet, og vel så det. For det Paulus faktisk sier rett ut er at jødene og deres skriftlærde tar feil i sin tolkning av Skriften, og sin loviske tilnærming til Gud! Vel bruker jeg ofte sterke farger når jeg peker på Guds ubetingede og universelle kjærlighet til menneskeheten, men dette retoriske grepet fra Paulus er en så ufattelig provoserende påstand at vi nok ikke fullt ut forstår hvilken fare han satt seg i.

Legg også merke til den kontrasten Paulus setter opp mellom jødenes tillitt til egne prestasjoner, og Paulus tillitt til nåden alene. Paulus angriper loven, selve plattformen for jødedommen, og bruker eksempelet om omskjæring for å få fram sitt poeng som er at alle mennesker allerede ER Guds barn i kraft av Guds utvelgelse før verden ble skapt. Frelse er ifølge Paulus å få denne relasjonen åpenbart - ikke å kjøpe relasjonen ved egne gjerninger, valg, si ja til Jesus, eller annet gjerningsbasert søppel.

Så hva er gull, og hva er søppel ifølge Paulus? Du har helt sikkert forstått det allerede, og du har helt rett. Gullet er selvsagt nåden i Kristus og Guds universelt inkluderende kjærlighet, og søppelet er jødenes feiltolkning av Skriften, deres misforståtte gudsbilde med det prestasjonsbaserte, religiøse selvstrevet som resultat.

Men la oss lese litt mer hvordan Paulus utdyper hvor lite verdi egne gjerninger har i møte med Guds nåde og Hans ubetingede kjærlighet demonstrert i Kristus, og vi leser versene 4-6:

"Jeg har riktignok det jeg kan vise til av menneskelige fortrinn. Om noen mener at han kan stole på slikt, kan jeg det enda mer. Jeg er omskåret på den åttende dag, er av Israels folk og Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, en fariseer i forholdet til loven, så brennende i min iver at jeg forfulgte kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven."

Og så kommer selve punchline:

"Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus. Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus og være i ham!"

Jeg regner med at du via sammenhengen nå klart og tydelig ser hva vi skal akte som søppel?

I vers 9 utdyper Paulus videre:

"Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir, men den rettferdighet jeg får ved tro på Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro."

Jeg vil til slutt ta med et par linjer til fra Paulus, og kanskje disse kjente ordene nå får en litt annen betydning nå som du vet hva som er søppel, skrap og ingenting verd?

Fil 3:12-16: "Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg:

Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran

og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. Slik skal vi se det, alle vi som har nådd modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. La oss bare, så langt vi er kommet, holde fram i samme spor!"

Jeg vet ikke med deg, men jeg er i hvert fall på vei fremover og ønsker å gripe mer. Søppelet er kastet i søppeldunken, og jeg håper at det aldri mer dukker opp igjen.


bottom of page