Min ødelagte teologi

"Gud, vis meg ditt hjerte for jeg trenger å se hvem du er. Og om du vil vise meg ditt hjerte lover jeg å fortelle alle hvem og hvordan du egentlig er!"

Dette var min første bønn til Gud etter 8 år i den loviske sekten Jehovas vitner. Hjertet var ødelagt, tråkket på av bokstaven av frykt-styrte mennesker som i beste mening forsøkte å hindre meg i å lytte til mine følelser og hjerteslag.

"Det står skrevet!" var deres eneste gyldige mantra!

I dag har Gud besvart min bønn, og Han svarer fortsatt hver eneste dag. Jeg har fått nåde til å se litt av hva Guds hjerte rommer for sin skapning; ikke bare i forhold til menneskene, men i forhold til ALT Han har skapt. Dette nye lyset, dette innsynet i Guds hjerte har totalt ødelagt min teologi.

Den ene doktrinen etter den andre har gitt tapt for den ubetingede kjærligheten, og etablerte sannheter som at alt i Bibelen skal forstås bokstavelig, dem og oss, straff og belønning, er borte. Det Gud åpenbarer med sin myke, varme og stille stemme, har ført til at jeg ikke lenger kaller meg en bibel-lærer, men en Jesus-kjenner.

For det har jo aldri handlet om å kunne en Bibel, men om å kjenne Jesus!

Hjertet mitt er blitt helt nytt, for å bruke et bildespråk jeg regner med du forstår, og i dag er jeg følelsesstyrt der jeg tidligere var såkalt rasjonell, fornuftig, og intellektuelt Bibel-styrt. Det er som om hjertet har vokst seg så stort at det har skjøvet bort alt annet, og en konsekvens er at jeg ikke lenger ser på ikke-kristne mennesker som ufrelste på vei til evig fortapelse, men som mine elskede brødre og søstre på vei samme sted som meg - evig fellesskap med Gud.

Om de er muslimer, hinduer, katolikker eller Jehovas vitner, så er de alle sammen mine brødre og søstre. Gud er vår felles Far, og vi skal tilbringe evigheten sammen.

Om mennesker er homofile, bifile, lesbiske, høyre eller venstrevridde, narkomane, psykisk syke, kriminelle eller "straighte" så er de alle sammen Guds barn! Det betyr ingenting om de blir frelst/får åpenbart hvem de er her i livet, for om de dør i sin fortapte tilstand (uten på kjenne Gud) vil de møte Guds kjærlighet og i løpet av mindre enn et sekund vil de omfavne sin sanne identitet. Guds ild - et bildespråk på Hans ufattelige kjærlige omsorg for oss - vil FORTÆRE alle løgner - og de vil bli frelst fra det som ødela for dem mens de levde på jorden.

ALLE er inkludert i Guds kjærlighet, og på dommens dag skal løgnen dømmes skyldig - ikke menneskene. Du husker vel at all straff ble lagt på Ham?

Det nye hjertet tar ikke lenger noen teologiske hensyn, men brutalt hensynsløst mot tidligere sannheter (tankebygninger og festningsverk 2. Kor. 10:4-5) inkluderes alle mennesker i Guds kjærlighet. Alle mine tidligere doktriner er revet ned da hjertet totalt uten hensyn til mitt intellekt og teologiske rykte har fortært dem alle.

I dag er hjertet så universelt inkluderende at jeg personlig ikke kjenner et snev av teologisk, rasjonell, eller sågar intellektuell uro om også Hitler blir å se i Guds familie. Det uroer meg heller ikke det minste om selv de mest respekterte teologiske kapasiteter argumenterer: "men hva da med,,,, og hva sier Bibelen om,,, husk at det står skrevet,,,,!" for disse doktrinkebaserte påstandene er ikke lenger en verdig motstander mot hjertet mitt.

Til det har hjertet vokst seg alt for stort og sterkt.

Jeg tenker at om så satan og demonene til slutt ble renset, så vil ikke mitt hjerte protestere i det hele tatt, men bare kjenne på en glede over at Gud ikke mister selv en eneste en av oss. Og tross alt, satan og demonene var vel, om vi skal tro Bibelen, på et tidspunkt Guds engler? Så at de blir renset på lik linje med oss mennesker kjennes faktisk bare godt skal jeg være ærlig, for ellers stemmer jo ikke det Bibelen sier at: "størst av ALT er kjærlighet."

"Åhhh, men dette er jo blasfemi, for det står jo skrevet at...!" Ja, jeg vet at det (tilsynelatende) står skrevet både det ene og det andre, men det er bare det at jeg har gitt meg for overmakten. Hjertet har vunnet meg helt og fullt, og på tross av alle velmente advarsler, ikke fullt så velmente dødsdommer og irettesettelser, så er jeg overhodet ikke skeptisk til å møte min Gud med min nye identitet.

Faktisk så gleder jeg meg mer enn noen gang nå som jeg vet at ikke bare Elvis er i Himmelen, men også Michael Jackson og Jim Morrison. Alle musikalske storheter som har gått bort er samlet på et brett, og bare prøv å se for deg det rå lovsangsteamet det kan bli?

Jeg tror ikke at jeg har sett alt, på langt nær, men jeg vet at jeg har sett litt av Guds hjerte. Noen ganger tenker jeg på hvor mye mer jeg i min menneskelige "drakt" vil klare å absorbere av Han som er den ubetingede kjærlighetens opprinnelse, Skapelse, vesen og uttrykk. Kanskje det er først når vi kommer hjem at vi vil være i stand til å se og forstå alt?

Så til deg som tenker at min teologi ikke lenger holder mål, men er ødelagt og styrt av følelser mer enn Bibel? Vel, du har helt rett! Jeg er ikke lenger en selverklært teolog, men mer opptatt av å leve i en personlig relasjon til Jesus. Men som de fleste kristne finner også jeg et bibelvers som støtter det jeg tror, så også i denne leksjonen.

Joh. 6:37: "Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort."

Hvem tror du at disse "alle" er som Gud gir til Jesus? Er det bokstavelig talt ALLE, eller bare NOEN? Men jeg "advarer deg" for hjerte-svaret på det spørsmålet vil ødelegge din teologi, men oppsiden er at ditt hjerte blir så stort at det inkluderer alle.

Og bare for å nevne det helt til slutt, så tror jeg altså at den Hellige Ånd taler til oss gjennom Bibelen, men at den personlige tiltalen - fra Gud til mennesket - først og fremst skjer i den enkeltes hjerte. Gud tenger ikke verken Bibel eller andre fysiske ting for å snakke til deg; Han bor jo i deg i ditt hjerte, eller hur? Bare les Jesu ord til hans elskede disipler ret før han skulle gi sitt liv for oss alle.

Joh. 16:12-15: "Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere."