Du er kalt

Kol. 1:15: "Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt."

Her vil jeg se på to interessante uttrykk;

1. De som er kalt

2. Den evige arv

Hvem er de som er kalt? Er det som Calvinistene hevder at noen få er utvalgt til å bli med i Guds familie, mens de fleste faktisk er født til å måtte leve evig i et helvete?

Nei, alle er kalt til å leve evig sammen med Gud om man skal tro Paulus i Ef 1:4:

"I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt"

Paulus bekrefter samme budskap i Kol. 1:16:

"For i ham er alt blitt skapt,

i himmelen og på jorden,

det synlige og usynlige,

de som troner og de som hersker,

både makter og myndigheter –

alt er skapt ved ham og til ham."

Så det betyr da at ALLE er kalt til samfunn med Faderen, og at vi alle er Guds barn skapt i Hans bilde, som et avbilde av Ham. (1 Mos. 1:26)

Det løser spørsmålet om hva som er den evige arven, for den er som vi forstår av sammenhengen det universelle felleskapet med Gud, vår Skaper og Far.

Menneskeheten har altså alltid vært Guds barn i kraft av Fars-relasjonen og utvelgelsen, og fallet i Edens Hage bestod i å tro løgnen som hevdet det motsatte. Ifølge historien trodde altså de aller første menneskene løgnen som påstod at alle mennesker stod i gjeld til Gud på grunn av vår manglende evne til å prestere godt nok, og har siden "tidenes morgen" forsøkt å innløse denne innbilte gjelden.

I GT betalte du på gjelden ved å holde loven, men etter korset tror mange at Jesus betalte det vi var skyldig enten til Gud eller satan for å tilfredstille den høyeste juridiske instans i Universet - RETTFERDIGHETEN.

Denne rettferdigheten påstås å være en juridisk faktor som faktisk står over Gud i autoritet med makt til å tvinge Ham til å sende mennesker til helvete på tross av at Han ikke vil det.

Rettferdigheten tvinger altså den allmektige Gud til å gjøre det Han ikke vil!

Paulus løser heldigvis denne misforståelsen i Rom. 5:18-19, og la oss lese hva han skriver:

"Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet."

Her leser vi at du var like lite involvert i fallet som i gjenopprettelsen. Det var altså ikke din skyld at Adam falt, og det er heller ikke "din skyld" at du er rettferdig. For se bare hva Paulus skriver;

"så fører én manns rettferdige gjerning (Jesu gjerning - ikke din) til frifinnelse og liv for alle (alle - ikke bare noen)"

Du er faktisk ikke tilgitt en gang, for vet du noe? Du har aldri vært anklaget! Alle anklager mot deg har vært falske, og frelsen er derfor ikke noe annet enn å se det som alltid har vært sant om deg. Du blir ikke gjeldfri i frelsen, men frelse er å se at du aldri har vært skyldig!

DU ER OG HAR ALLTID VÆRT ET GUDS BARN.