Vilje

Heb. 10:9-10: "Deretter sier han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje." Han opphever altså det som først er nevnt, for å la det andre gjelde. I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle."

"Vil du følge Jesus," spørres retorisk fra talerstolen i slutten av møtet. "Vil du bli frelst og få et nytt liv - slutte med synden og leve rent, hellig og rettferdig for Herren?"

Det er vår vilje som utfordres fra de fleste talerstoler når det gjelder frelse, hellighet, renhet og tilhørighet til Gud.

Vil du?

Spørsmålet om du vil ha tilhørighet i Guds familie, relasjon, hellighet og rettferdighet, renhet og verdighet bekrefter samtidig at du ikke har det. Men du kan få det ved å ville det, er budskapet fra talerstolen.

Men er dette riktig? Må man ville tilhøre Gud, og må man ville leve hellig og rettferdig?

Svaret er NEI!

I dagens vers ser vi at vers 9 sier; "Han opphever det første som er nevnt."

Dette "første som oppheves" finner vi beskrevet i vers 8: "Slaktoffer og gaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og brydde du deg ikke om, enda det er slike offer som bæres fram etter loven."

Det som oppheves er som du forstår loven, den som regulerte og definerte hele den gamle Pakten. Ved å oppheve loven mener jeg helt klart at Gud dermed også bekrefter at Han aldri stod bak systemet med de ulike paktene.

Paktene er slik jeg ser det rent menneskeskapte, slik som også loven var det. Gud var aldri en massemorder av verken kvinner eller barn, unge eller gamle, fugler og dyr, og paktenes krav om nedslaktning og massedrap for å oppnå rettferdighet er kun menneskers perverse tanker - ikke Guds tanker.

Tilbake til vår vilje i forhold til relasjonen med Gud, vår hellighet, renhet og rettferdighet, og vi leser vers 10: "I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle."

Vi er hellighet, utvalgt av Gud i kraft av, ja du leser riktig; av Guds vilje! Det er Han som utvalgte oss, ikke vi som valgte Han. Dette samsvarer med Ef. 1:4 som sier; "I Kristus har Han utvalgt oss før verden ble skapt."

Din hellighet, din relasjon med Faderen, din rettferdighet og renhet er ikke en viljesak, men det beskriver deg og hvordan du er skapt. Eller rettere sagt, i hvem du er skapt!

For du er ikke ditt eget verk og et resultat av dine prestasjoner, men; "vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem." (EF. 2:10)

Det er altså ikke vi som ved våre skippertak kan og må gjøre oss selv mer hellig, mer rettferdig og mer verdig, men; "Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet." (1 Kor. 1:30-31)

Du er ikke ditt eget verk og et produkt av din vilje, men du er et mesterverk fordi du er plassert i Mesteren. Der har du alltid vært, og der vil du alltid være., og for å være litt retorisk;

om du vil eller ikke!