Hva om Gud IKKE tilgir deg?

Smak litt på overskriften, kjenn litt på hva slags tanker og følelser du får, og så etter noen minutter les dagens stykke. (hvis du klarer å vente så lenge da)

For slik jeg ser det så har Gud aldri tilgitt og vil heller aldri tilgi, og årsaken er at i den betingelsesløse kjærligheten er det ikke behov for tilgivelse. For i den ubetingede kjærligheten er det nemlig ingen betingelser du kan bryte, ingen forventning du ikke kan oppfylle, og dermed ingenting å tilgi.

Gud har aldri følt seg forulempet av oss!

Har du noen gang hatt behov for å tilgi ditt spedbarn for å skrike uten grunn, eller for å bæsje i bleia? Selvsagt har du ikke det! Det er ikke fordi du er en hard og ond person som ikke vil tilgi, men fordi du elsker din baby UTEN betingelser og dermed så er det ingenting å tilgi babyen for.

Definisjon på tilgivelse, kilde Wikipedia Norsk versjon;

"Tilgivelse er en intensjonal (villet) og frivillig beslutning om å endre ens holdning til en urett ved å redusere negative følelser, tanker og atferd til fordel for positive. Tilgivelse betyr ikke at man unnskylder eller fritar for ansvar; tilgivelse angår personens holdning til urett, konflikt og skuffelse. Tilgivelse kan angå andre, men også en selv.

Tilgivelse omfatter to primære prosesser, reduksjon av negative tanker, følelser og adferd, og en styrkning av positive tanker, følelser og adferd. Det er bred enighet blant forskere at tilgivelse er en kompleks emosjonell og kognitiv prosess. Tilgivelse er også et resultat av et frivillig valg.

Selv om en klar definisjon er vanskelig å formulere, er det bred enighet om hva tilgivelse IKKE ER. Begreper som;

- unnskyldning,

- toleranse,

- rettferdiggjøring,

- benådning,

- glemming

- gjenforening

er eksempler på forhold som forveksles med tilgivelse, men som ikke er det. Definisjonene varierer også mellom hvorvidt tilgivelse er individuell (intrapersonal) eller mellommenneskelig (interpersonal). Et spørsmål i sistnevnte er om tilgivelsen gagner den som tilgir eller den som blir tilgitt."

Min konklusjon:

Jeg tror at ordet TILGIVELSE med dets innhold er skapt av mennesker med et sinn påvirket av løgnen om Gud som sier at menneskeheten på et tidspunkt stod i gjeld til Gud, og at denne gjelden måtte betales FØR vi kunne tilgis. Først når gjelden var innfridd og betalt til fulle kunne vi anse oss selv som tilgitt og verdige å ha felleskap med Gud.

Tilgivelse forutsetter at den som tilgir opplever å ha blitt utsatt for et urettferdig overgrep av en slik karakter at den forulempedes følelser har blitt påvirket negativt. Tilgivelsen som den uskyldige parten ufortjent deler ut til den skyldige visker ikke ut overgrepet , men BEKREFTER det. For ingen uskyldig trenger å bli tilgitt?

Faktisk er det ofte slik at når man som skyldig mottar en ufortjent (og uventet?) tilgivelse kan man føle seg dobbelt skyldig etterpå. Du lever med vissheten om at du har gjort en urett mot noen, og så må du i tillegg leve med vissheten om at du er ufortjent tilgitt uten å ha gjort opp for din handling.

Selve handlingen tilgivelse bekrefter jo din skyld - ikke din uskyld!

I Guds vokabular eksisterer derfor ikke konseptet tilgivelse, men for at vi skulle forstå Guds natur (Jesus) måtte Han ofre seg selv på et kors for at vi i våre sinn skulle klare å se oss selv som, ja du har rett; TILGITT!

Endelig var vår sak i orden med Gud, men det er bare det at;

VÅR SAK VAR ALDRI I UORDEN - VI BARE TRODDE DET.