Er Guds kjærlighet med eller uten straff?

Heb. 10:1-4: "År etter år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse er loven ikke i stand til å gjøre dem som ofrer, fullkomne. Ellers hadde de vel holdt opp med å ofre? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd. Men ofrene er hvert år en påminning om synd. For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder."

Gud er kjærlighet sier Bibelen i 1. Joh 4:8, og jeg tror at alle kristne mennesker har som mål å leve til det beste for andre og en selv. Men så er det en uenighet om hva som er den beste oppskriften for å oppnå et slikt kjærlig og uselvisk liv.

Inkluderer Guds kjærlighet straff, eller er den hundre prosent UTEN betingelser av noe slag? Trenger vi "ris bak speilet" for å unngå å bli sløve, og vil kjærlighet UTEN betingelser lede oss på feil vei? Eller er det motsatt og kun Guds ubetingede godhet som har makt til å få oss til å nå vårt gudgitte potensiale?

Her går det faktisk et skarpt skille blant kristne, og de to sidene krangler ofte i forholdsvis skarpe ordelag. Det er ikke uvanlig at "betingelses-siden" anklager den "betingelsesløse siden" for å være vranglærere og forførere, selvsagt bevæpnet med passende bibelvers. Dessverre er ofte de "betingelsesløse" like skarpe, og med sine nøye utvalgte vers, gjerne spisset med greske og hebraiske oversettelser, skyter de sine teologiske piler inn i fiendens leir i håp om å vinne noen sjeler, eller i det minste vinne diskusjonen. At Gud er kjærlighet er begge partene enige om, men om det er betingelser vi i tillegg må oppfylle (og dermed kan bryte) er det stor uenighet om.

Målet vårt er nok det samme, nemlig å leve så godt man kan for en selv og andre og at verden skal bli et harmonisk og godt sted for absolutt alle mennesker. Men vi er jo et stykke derfra for å si det sånn, så hva er rett middel for å komme nærmere dette utopiske målet?

Bibelen sier i verset i innledningen at regler og bud IKKE er veien å gå, men allikevel lever mange kristne med nettopp dette tankesettet. De er synd-bevisste og regelfokuserte, og tenker at fokus på egne ferdigheter og prestasjoner er riktig vei til mål. Om de kanskje ikke lever under alle lovens over 600 bud, så har de i hvert fall adoptert det loviske tankesettet som var under den gamle Pakt. De er overbevist om at det er BETINGELSER for Guds kjærlighet man enten kan bryte eller oppfylle.

At et slikt tankesett er feil bekreftes slik jeg leser det i 1. Kor. 15:56: "det som gir synden kraft, er loven."

Lever du under et selvpålagt regime med definerte betingelser som må oppfylles, lever du alltid i frykt. Sannheten er dessverre at mange kristne lever med et negativt Gudsbilde der de fokuserer mer på død enn på liv. Et slikt prestasjonsbasert kristenliv blir veldig ofte negativt og mørkt, og blir et "dem og oss liv" der alt handler om å unngå evig straff mer enn om å ha det godt og nyte hva Gud har tilveiebrakt.

Man begynner gjerne med en Jesus-begeistring med fokus på liv, frihet, og glede, men ender opp med fokus på å unngå den død og evige tortur som venter de andre. Livet reduseres til å lengte etter Jesu komme så man endelig kan få det bra. Man blir endetids-fokusert, og Jesus kan ikke komme fort nok og utslette alt som mennesker har skapt, straffe de ugudelige, og at en selv kan få sin etterlengtede premie for å ha oppfylt kravene.

Men sikker kan man jo aldri være, eller hur? Tenk om du selv ikke blir med? For å bøte på usikkerheten så gjør man mer, ber mer, gir mer, og blir enda med fokusert på å unngå straff i det neste livet der man skulle fokusere på å leve og NYTE det livet man har.

Veien til å få det godt her i livet er å "bade" i Guds fullkomne kjærlighet som er hundre prosent helt uten betingelser. La DHÅ åpenbare Guds godhet, og viske ut de tanker og såkalte sannheter som hindrer deg i å se hvor god Gud egentlig er. Da vil all frykt vaskes ut som vi kan lese i 1. Joh.4:18:

"den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt."

Som en sten som varmes opp av sola vil våre hjerter smelte av Guds kjærlighet når DHÅ åpenbarer at Gud elsker oss;

UTEN BETINGELSER!

Når dette mer og mer blir en del av deg og hele ditt sinn synkroniseres med Jesu Ånd i deg, ja da vil du få åpenbart vers 19 som sier: "Vi elsker fordi han elsket oss først."

For "kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder." (vers 10)

Hvil i dette fantastiske verset i Rom. 8:38-39, og la ordene varme opp ditt hjerte så du tør å begynne å gå dine første skritt på veien til et trygt og godt kristenliv. Du vil se mer og mer at Guds kjærlighet er UTEN betingelser, og at det ikke finnes noe du kan gjøre for at Gud vil elske deg verken mer eller mindre.

For Gud elsker deg alltid på maksimum, og den eneste betingelsen for denne kjærligheten er Guds egen eksistens. Og den er allerede oppfylt - ikke av deg, men av Ham!

"For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."