Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Er Guds kjærlighet med eller uten straff?


Heb. 10:1-4: "År etter år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse er loven ikke i stand til å gjøre dem som ofrer, fullkomne. Ellers hadde de vel holdt opp med å ofre? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd. Men ofrene er hvert år en påminning om synd. For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder."

Gud er kjærlighet sier Bibelen i 1. Joh 4:8, og jeg tror at alle kristne mennesker har som mål å leve til det beste for andre og en selv. Men så er det en uenighet om hva som er den beste oppskriften for å oppnå et slikt kjærlig og uselvisk liv.

Inkluderer Guds kjærlighet straff, eller er den hundre prosent UTEN betingelser av noe slag? Trenger vi "ris bak speilet" for å unngå å bli sløve, og vil kjærlighet UTEN betingelser lede oss på feil vei? Eller er det motsatt og kun Guds ubetingede godhet som har makt til å få oss til å nå vårt gudgitte potensiale?

Her går det faktisk et skarpt skille blant kristne, og de to sidene krangler ofte i forholdsvis skarpe ordelag. Det er ikke uvanlig at "betingelses-siden" anklager den "betingelsesløse siden" for å være vranglærere og forførere, selvsagt bevæpnet med passende bibelvers. Dessverre er ofte de "betingelsesløse" like skarpe, og med sine nøye utvalgte vers, gjerne spisset med greske og hebraiske oversettelser, skyter de sine teologiske piler inn i fiendens leir i håp om å vinne noen sjeler, eller i det minste vinne diskusjonen. At Gud er kjærlighet er begge partene enige om, men om det er betingelser vi i tillegg må oppfylle (og dermed kan bryte) er det stor uenighet om.

Målet vårt er nok det samme, nemlig å leve så godt man kan for en selv og andre og at verden skal bli et harmonisk og godt sted for absolutt alle mennesker. Men vi er jo et stykke derfra for å si det sånn, så hva er rett middel for å komme nærmere dette utopiske målet?

Bibelen sier i verset i innledningen at regler og bud IKKE er veien å gå, men allikevel lever mange kristne med nettopp dette tankesettet. De er synd-bevisste og regelfokuserte, og tenker at fokus på egne ferdigheter og prestasjoner er riktig vei til mål. Om de kanskje ikke lever under alle lovens over 600 bud, så har de i hvert fall adoptert det loviske tankesettet som var under den gamle Pakt. De er overbevist om at det er BETINGELSER for Guds kjærlighet man enten kan bryte eller oppfylle.

At et slikt tankesett er feil bekreftes slik jeg leser det i 1. Kor. 15:56: "det som gir synden kraft, er loven."

Lever du under et selvpålagt regime med definerte betingelser som må oppfylles, lever du alltid i frykt. Sannheten er dessverre at mange kristne lever med et negativt Gudsbilde der de fokuserer mer på død enn på liv. Et slikt prestasjonsbasert kristenliv blir veldig ofte negativt og mørkt, og blir et "dem og oss liv" der alt handler om å unngå evig straff mer enn om å ha det godt og nyte hva Gud har tilveiebrakt.

Man begynner gjerne med en Jesus-begeistring med fokus på liv, frihet, og g