Jesu gjerninger vs bokstaven
Den største feilen man som kristen kan gjøre er, og hold deg fast, er å lese og tolke Bibelen som om det var Gud selv som hadde skrevet den. Dvs at man tar alle ord i Bibelen, alle fortellinger, lignelser og påstander bokstavelig og tenker at man skal både tro, mene og gjøre deretter.
Resultatet av en slik tilnærming og opphøyelse av bokstaven kan ende opp i korstog, enten fysiske som for noe få hundre år siden der det var en hellig plikt å drepe de vantro (de ikke-kristne), eller verbale korstog på Facebook der man har byttet ut sverd og lanser med tastaturet.
La oss se hva Jesu sa til datidens bokstavtro om dette temaet - Jesu gjerninger versus bokstavene.
Joh. 5:36-40: "Men jeg har et sterkere vitnesbyrd enn det Johannes gav: de gjerninger Faderen har gitt meg å fullføre. De gjerninger jeg gjør, vitner om at Faderen har sendt meg.
Ja, Faderen som har sendt meg, han har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, og hans skikkelse har dere ikke sett. Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt.
Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv."
Han pynter ikke akkurat på det og sier at hans GJERNINGER - IKKE SKRIFTENE er det sterkeste og riktige vitnesbyrdet om Gud! Han sier det rett ut, uten rom for tolkning, pakker det ikke inn i en lignelse og dermed gjør det litt mer ullent, men er konkret og gjentar at det er de GJERNINGENE han gjør som vitner, viser, demonstrerer og beviser at Gud har sendt ham.
Gud sendte altså ikke ei ny bok, men Han kom selv i Sønnen. Han kom personlig i kjøtt og blod for å DEMONSTRERE hvem og hvordan Han var for at alle skulle forstå det.
Joh. 1:18: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er."
Hadde Skriften vist det riktige bildet av Gud hadde Jesus bekreftet den på en helt annen måte, men det gjorde han ikke!
Tvert imot sier han: "Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt."
Hans ord - logos- (som betyr Jesus i deg som utrykker Faderens tanker), hadde altså ingen plass i de skriftlærde! Og hva er årsaken til det? Svaret er at de, og dette er viktig;
TRODDE IKKE PÅ JESUS!
Men hva trodde de da på, eller i det minste mer eller mest på? Svaret her er det jeg ønsker å få fram til det i dag, for det er;
DE TRODDE MER PÅ SIN EGEN TOLKNING AV SKRIFTENE ENN PÅ JESU LIV OG GJERNING!
Jesus fortsetter å si til dem at de har misforstått Skriftene ved å tro at de kan gi liv, noe de i følge Jesus ikke er i stand til. Ordet oversatt liv er zoe aionion (evig liv) der liv betyr:
"det selveksisterende livet som produseres av Gud i oss."
Det er dette livet med Gud som de skriftlærde trodde var å finne i Skriftene. Som et resultat av denne store misforståelsen valgte de å avvise Jesus vitnesbyrd fordi hans liv og gjerninger etter deres oppfatning var i sterk kontrast med Skriftene.
Det samme skjer i dag der bibeltro gir mer verdi til sine tolkninger av Bibelen enn de gir til Jesu liv. De gjør samme feil som datidens skriftlærde!
På slutten av denne samtalen gir Jesus dem oppskriften på hvordan de kan få tilgang til å nyte dette Gudslivet som tross alt er i dem (det er jo i alle) og det er ved å KOMME TIL HAM.
Men for å komme til Jesus må de gå fra noe. Og det "noe" de må gå fra er sin tro på egne tolkninger av Skriften.
Min konklusjon.
I dag vil jeg avslutte med å spørre deg:
Er du villig til å legge av deg dine tolkninger, ditt bilde av Gud, og gå til Jesus uten en eneste doktrine i bagasjen?
Er du villig til å si til deg selv at du har så uendelig mye mer å lære om Gud, og at det er mye mer du IKKE vet enn du vet?
Er du villig til å gi Jesu liv og gjerning den plass det skal ha, og endre styrkeforholdet mellom Jesus og Bibelen?
ER DU VILLIG TIL Å LA JESUS BLI DITT NYE BILDE AV GUD PÅ TROSS AV HVA DU MÅTTE TOLKE BIBELEN TIL Å SI?
Eller;
Vil du tviholde på din intellektuelle tolkning av Bibelen, og høre Jesus si til deg det samme som han sa til datidens stolte, bokstavtro skriftlærde;
Hans røst har DU aldri hørt, og hans skikkelse har DU ikke sett.
Hans ord har ingen plass i DEG, for DU tror ikke på den han har sendt.
DU gransker skriftene, fordi DU mener at DU har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg!
Men DU vil ikke komme til meg slik at DU kan ha liv.
Svaret sier seg vel selv, eller hur?